Sanner varslet trangere tider – endte med å bruke 131 milliarder ekstra

– Dere har hørt det før. Men nå er det alvor. Vi har lenge snakket om utfordringene som vil komme. Nå er vi der, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) i februar.

Eldrebølge, sviktende oljeinntekter og hensynet til barnebarnas pensjoner. Dette skulle være året da regjeringen i sin perspektivmelding malte fanden på veggen og staket ut kursen for stramme tøyler i statens pengebruk.

Men slik ble det ikke.

Koronapandemien la i stedet veien åpen for tidenes utgiftsbonanza for den norske statskassen. Og pengene vil flomme også neste år. Aldri har det vært mer sant at bruken av oljepenger er rekordhøy.

Les også: PST frykter angrep på norske politikere

– Lett å bli fartsblind

Når Stortinget denne uken behandler saldert budsjett, selve «fasiten» for unntaksåret 2020, kan Sanner trøste seg med at den voldsomme pengebruken ikke møter kritikk. Opposisjonen har snarere ønsket å bruke enda flere oljemilliarder.

– Vi har altså brukt 130 milliarder kroner i krisen så langt. Det er lett å bli fartsblind i bruk av skattebetalernes penger, erkjente Sanner i Stortinget sist uke.

– Hvordan blir det å skulle stramme inn pengebruken til et mer normalt nivå igjen?

– Det er en krevende jobb. Men det både kan og må vi klare. Vi bruker også i 2021 vesentlig mer enn vi ville gjort i en normaltid, men vi bruker likevel mindre enn i 2020, slik vi legger det opp nå, sier Sanner til NTB.

Les også: Regjeringen jobber med krisepakke for studentene

Midlertidige tiltak

Det store spørsmålet er nå hvem som får ansvaret for å ta ned oljepengebruken etter valget høsten 2021. Da må koronatiltakene etter hvert fases ut.

– Det er viktig nettopp at disse ordningene er midlertidige. Jeg opplever at det er en kamp i Stortinget for å sørge for at midlertidige ordninger blir varige. Da har vi en utfordring, sier Sanner.

– Men er 2 milliarder ekstra til pensjonistene, som det ble enighet om i budsjettavtalen for 2021, et koronatiltak?

– Nei, men det er en spesiell situasjon knyttet til veldig lav lønnsvekst og sannsynligvis en høyere prisstigning neste år. Det var et viktig ønske fra Frp. Derfor kom vi dem i møte på det.

– Vil pengebruken komme tilbake på et mer normalt nivå i 2022?

– Det må tilpasses den situasjonen vi er i. Oljepengebruk ikke noe mål i seg selv.

Les også: NRK: Norge åpner for å hjelpe svenske myndigheter

Dette er fasiten

I sin proposisjon oppsummerer Finansdepartementet hvordan de 131 ekstra koronamilliardene er brukt i år:

* 67 milliarder har gått til tiltak overfor bedrifter: Å motvirke inntektsbortfall (36 milliarder), kompensasjon for omsetningssvikt (7 milliarder), tapsavsetning (10 milliarder) og tiltak for luftfarten (14 milliarder).

* Inntektssikring for personer har kostet 16 milliarder.

* 30 milliarder er brukt på tiltak for samfunnskritiske funksjoner, som helse, kommunene og Nav.

* Øvrige kompensasjonsordninger har kostet 11 milliarder.

Les også: Jørn Eggum mener 2021-valget er Jonas Gahr Støres siste sjanse

3,9 prosent av oljefondet

Sanner mener de norske ordningene er både romslige og gode og står seg godt sammenlignet med de andre nordiske landene.

– OECDs rapport fra 1. desember gir regjeringen anerkjennelse for at vi har en riktig finanspolitisk impuls og bruk av finanspolitiske verktøy i 2020 og 2021, sier han.

Det brukes i år 3,9 prosent av oljefondet, noe som tilsvarer 392,5 milliarder kroner. Det er nesten 150 milliarder kroner mer enn anslått i fjor høst.

Det salderte budsjettet avgis tirsdag, før det blir vedtatt av Stortinget på høstsesjonens siste dag lørdag.

P.S. Perspektivmeldingen ble utsatt i vår, men kommer før påske, lover Sanner.

Les også: SSB: Vaksinering og kraftig boligprisvekst gir gradvis renteoppgang fra sommeren