Samlet front mot voldtekt

- Voldtekt er en grov krenkelse av menneskeverdet, og vi vil ikke akseptere det, sa justisminister Grete Faremo (Ap) i går ettermiddag, da hun sammen med to statsrådskolleger kunne presentere historiens første handlingsplan mot voldtekt.

Hvor går grensa?

Dagsavisen har i lengre tid satt søkelyset på voldtektsproblematikken, blant annet i forbindelse med bølgen av overfallsvoldtekter i fjor høst. Hvert eneste år skjer mellom 8.000 og 16.000 voldtekter. Bare 1.000 av dem anmeldes. Tallene skremmer Benedicte Kvalsrud (20) fra Sunnmøre og Bethina Brustuen (21) fra Tønsberg.

- I tillegg til at man er i en tøff situasjon om man er blitt voldtatt, er man kanskje usikker på hvordan man skal gå fram. Så går det noen dager, og så forsvinner bevisene, sier Kvalsrud.

De har begge venninner som er blitt forsøkt overfalt på vei hjem fra byen. Både Kvalsrud og Brustuen sier de er ekstra forsiktige når de beveger seg hjem fra fest etter at det er blitt mørkt. De forteller at de i vennegjengen ofte diskuterer voldtektsproblematikken. Blant annet spør de hvor grensen for hva som er voldtekt og ikke skal gå.

- Jeg vet faktisk ikke. Med en gang man føler at noe blir ubehagelig, bør man si ifra. Men det er ikke alltid så lett. Det blir lettere å si nei hvis man oftere hører at dét er helt greit, sier Brustuen.

Mer omsorgsfullt politi

35 ulike tiltak er skissert i handlingsplanen. Mest handler det om forebygging.

- Det er ikke promille eller skjørtelengder som får voldtekter til å skje. Det er manglende respekt, sier barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV).

I tillegg skal politiets rolle evalueres. Regjeringen ønsker nye rutiner for åstedsundersøkelser, sikring av tekniske spor og avhør av fornærmede.

- Det er viktig at politiet møter situasjonen på en profesjonell måte. Ikke bare gjennom at de sikrer spor på riktig måte, men at de også møter personene med omsorg. Der har jeg pekt på at vi har et forbedringspotensial, sier Faremo.

Delvis positiv

Hannah Helseth er forfatter av boka «Generasjon sex» og en av initiativtakerne til den tverrpolitiske gruppa «Stopp voldtekt». De presenterte tidligere i år tolv krav til regjeringen. Hun er glad for at det kommer en handlingsplan og viser til at forebyggingsarbeid er helt i tråd med det de har etterlyst. Men det er også en del mangler, særlig når det gjelder etterforskning. Hun viser blant annet til Kripos´ voldtektsgruppe.

- De skryter mye av den i handlingsplanen, men det eneste de forplikter seg til, er at de skal evaluere dens arbeid. Men den har for eksempel ikke døgnbemanning. Det betyr at det ikke er mulig for politi i distriktene eller bistandsadvokater å be om hjelp og veiledning i helgene eller på kveldene, sier Helseth.

Skuffet opposisjon

Fire statsråders varme løfter i kampen mot voldtekt overbeviser ikke deres politiske motparter. Frp-leder Siv Jensen sier planen er skuffende svak og mener den nesten utelukkende handler om evalueringer, seminarer og gjennomganger.

- Nå må vi slutte å snakke og begynne å handle. Synlig politi er et av de sterkeste virkemidlene i kampen mot overfallsvoldtekter. Frp foreslo 130 millioner kroner i revidert budsjett til politiet, men fikk ikke flertall. Frp kommer nok en gang til å fremme konkrete tiltak i kampen mot voldtekt når Stortinget samles etter sommerferien, sier hun.

Lederen for Høyres kvinneforum, Julie Voldberg, synes handlingsplanen er uten tiltak for bedre og raskere etterforskning av voldtekter.

- Regjeringen hadde en glimrende mulighet til å vise at hensynet til oppklaring av voldtektssaker gis høyeste prioritet, blant annet ved å benytte nye muligheter for analyse av DNA-prøver hos private laboratorier. Isteden beholder regjeringen sin motstand mot nye eller private løsninger. Taperne blir ofrene ved overgrep, mener hun.