Fem millioner pasienter: Etter endt medisinutdanning fant Lars Lien ut at det å behandle pasienter én og én ikke er så interessant. Han vil heller bedre helsa vår ved å ta for seg problemer på samfunnsnivå.

Samfunnsdoktoren

I 2011 fullførte 70 prosent av elevene videregående skole. Kan psykiske problemer kan være én av årsakene?

De siste årene har frafallet i den norske videregående skolen holdt seg stabilt på 30 prosent.

- Jeg tror mye av dette er knyttet opp til lettere psykiske lidelser. Vi ser det samme når det gjelder sykmeldinger. Det henger ofte sammen, sier samfunnsmedisiner Lars Lien.

 

Samfunnet er viktigst

Medisinutdannelse fører vanligvis til et virke som lege. Men ikke hvis man, som i Liens tilfelle, synes at «den individuelle behandlingsbiten» ikke er så veldig interessant.

- For den generelle folkehelsa bestemmes 90 prosent av samfunnsmessige forhold, mens bare 10, muligens bare 5 prosent, bestemmes av helsevesenet, sier han.

Interessen for samfunnsmedisin har fått utvikle seg gjennom Liens arbeid i og med utviklingsland - nærmere bestemt to år i Namibia for Verdens helseorganisasjon (WHO) og to år i NORAD, men med spesielt ansvar for Malawi. De siste fem årene har han også samarbeidet med forskning i Sør-Sudan og Sudan.

- I den grad man skal klare å få til noe i fattige land, hjelper det lite å bare behandle pasienter. Når det gjelder hiv/aids-problematikken, er for eksempel det mest effektive å dele ut prevensjon. Man må gjøre endringer i samfunnet, sier Lien.

- Heller mange enn én og én?

- Ja, heller samfunn enn individ.

- Men hvordan sjekker man egentlig helsa til hele samfunnet?

- Vi samler individspesifikke data og setter dem opp mot samfunnsdata. Ett eksempel er når det i Sogn og Fjordane er færre psykisk syke enn det er i Finnmark. Da kan vi studere hvilke faktorer som fører til at det er slik, sier Lien.

Det gjelder også når man vil finne ut hvorfor folk dropper ut av videregående skole, mener Lien.

 

Livsstilsfaktorene

- I vår studie prøver vi å finne ut hva det er som skyldes livsstilsfaktorer. Er det sånn at de som røyker, drikker og så videre har større risiko for å falle fra? Dersom vi finner at det stemmer, kan det være at politiske tiltak må til, sier Lars Lien.

I de fleste tiltak som rettes inn for å minske frafallet i videregående skole, har fokuset vært på mestring. Lien mener det til nå har vært for lite fokus på årsakene som kan ligge bak når elever gjør det dårlig i et fag.

- En depressiv pasient mister energi, mister konsentrasjonsevnen og mister evnen til å være til stede. Vi må se på disse bakgrunnsfaktorene, sier Lien.

De siste årene er helsesøstrene på skolene blitt stadig færre og stadig mindre tilgjengelige. Det mener Lien at man taper mye på.

- I ungdomsskolen, for eksempel, kunne man ha fulgt opp mye mer. De som sliter psykisk, de finner vi ikke. Og det er viktig å fange dem opp i en tidlig fase. Og jeg tror vi ikke må være så redde for å spørre, sier Lien.

- Er det ikke blitt større åpenhet rundt dette de siste årene?

- Noen steder, jo. Andre steder er det lite. Og hvor skal du gå? I vår studie i Oslo har 25 prosent av deltakerne en annen bakgrunn enn etnisk norsk. Mange av dem oppgir at det er lettere å oppsøke helsesøster enn å oppsøke noen andre, sier han.

 

Vil forebygge

Til sammen har Lien og hans forskerkolleger data på 16.000 ungdommer fra flere kommuner. Nå skriver de for fulle mugger for å få prosjektet ferdig. Målet er å finne tiltak som sikrer at man kan forebygge framfor å behandle.

- Vi er veldig opptatte av rett til behandling. Ta for eksempel lungekreft og hjerteinfarkt. Ofte skyldes dette røyking. Det finnes noen typer svært dyr behandling som kan forlenge livet til en lungekreftpasient med alt fra én til fem måneder. Samtidig bruker vi ikke noe mer penger på sekundærforebyggende tiltak - som for eksempel kampanjer til røykestopp - som koster nesten ingen ting. Det er vanskelig å endre den tankegangen, sier Lien.