Vinteren 2015-2016 ble det brukt 265.000 tonn salt på riks- og fylkesveiene, ifølge Statens vegvesen. Det er 205.000 tonn mer enn i 1995-1996, vinteren med lavest saltforbruk de siste 20 årene. Dette tilsvarer en vekst på 442 prosent. Selv om værforholdene har stor betydning, har det siden begynnelsen av 1990-tallet vært en jevn vekst i saltforbruket til tross for ambisjoner om det motsatte.

Salter ned saltvedtakene

Vedtak i flere kommuner om å slutte å salte veiene, eller redusere saltingen kraf­­t­­­ig, er ikke blitt fulgt opp.

 

* I 2011 vedtok et enstemmig kommunestyre i Ski en avvikling av saltingen innen 2015. Likevel står følgende å lese på kommunens nettsider: «Ved antydning til glatte veier skal det også saltes eller strøs.»

* I 2012 stemte kommunestyret i Ås for en utfasing av veisaltingen innen 2015. Likevel står det at «salting foretas før ventet snøvær og forventet glatt føre» på kommunens nettsider.

* I 2012 vedtok Oslo bystyre å fase ut bruken av veisalt. Likevel økte saltforbruket fra vinteren 2016, går det fram av et brev fra byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (MDG).

Les også: Stanser saltingen av veier i Oslo

– Ikke blitt bedre

– I det store og det hele har det ikke blitt bedre i Norge, sier Glenn Kullberg, sekretær i interesseorganisasjonen Stopp veisaltingen.

Da Dagsavisen snakket med Kullberg i 2012, hadde han forhåpninger om at en rekke vedtak, både i kommunestyrer og fylkesting, ville føre til en reduksjon i veisaltingen.

– Hva er det som har gått galt?

– Politikernes vedtak er ikke blitt fulgt opp av de ansvarlige kommunale etatene. Disse etatene har sine budsjetter de må forholde seg til, og salt er veldig billig, mye billigere enn alternativene, svarer Kullberg.

Ordfører Tuva Moflag (Ap) bekrefter at veiene i Ski kommune fortsatt saltes.

– Vedtaket om å utfase saltingen ble ikke fulgt opp av administrasjonen. Først før jul fikk vi et overslag over hva dette vil koste. Da var det vanskelig å finne penger på direkten, forklarer Moflag.

– Hva skjer nå?

– Målet er å redusere saltingen så mye som mulig av hensyn til miljøet. Vi har bedt om å få oversikt over hvilke alternativer som finnes til en forsvarlig kostnad.

Ordfører Ola Nordal (Ap) forteller at Ås kommunestyre har fattet nye vedtak om salting.

– Det ble for dyrt å slutte å salte og for krevende med tanke på sikkerheten på noen veier. Nå skal vi redusere mest mulig og holde saltingen på et lavt nivå, sier Nordal.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bekymret for drikkevann

I Oslo var det MDG som tok initiativ til å redusere saltingen av veiene.

– I to rapporter har Niva konkludert med at veisaltingen er svært skadelig for innsjøer og drikkevannskilder. Det er derfor også grunn til bekymring for Oslos drikkevannskilde, Maridalsvannet, uttalte partiets Hanna E. Marcussen til Dagsavisen i 2012.

Nå sitter MDG med byrådsmakt, uten at det har stanset saltingen.

– Saltforbruket har vært nedadgående de siste årene. Med økt prioritering av vinterdrift av sykkelveier fra vinteren 2016, har det vært registrert en økning i saltforbruket. For å holde en bar vei-standard, har det prioriterte sykkelveinettet blitt saltet, skriver byråd Lan Marie Nguyen Berg om dette.

Venstres Guri Melby synes byråden har prioritert feil.

– Det er synd om miljøhensyn må vike for hensynet til syklistene i byen, sier hun.

– Det er jo fullt mulig å sikre gode forhold for syklister uten å ty til økt salting, eventuelt bør man vurdere å ta den ekstrakostnaden det gir å bruke mer miljøvennlige alternativer, fortsetter Melby.

Målet om mindre salting og nye metoder er ikke nytt: Nye og radikale tiltak kan halvere forbruket av veisalt

Tester nye metoder

Bymiljøetaten i Oslo er i ferd med å teste ut et slikt alternativt kjemikalie denne vinteren. Byråd Berg venter nå på «offisielle resultater» av denne testingen.

Samtidig er Statens vegvesen i ferd med å avslutte et langvarig etatsprogram om vinterdrift. Det omhandler også salting og kjemikalier. Sluttrapporten ventes over sommeren, får Dagsavisens opplyst fra Vegdirektoratet.

Les også: Viktig seier for saltmotstandere

– Trenger klare vedtak

Også Statens vegvesen kan lastes for at saltforbruket ikke har gått ned, mener Glenn Kullberg i Stopp veisaltingen.

– Et nytt veiklassifikasjonssystem har ført til at veier som før ikke ble saltet, nå kan saltes. Før var Finnmark det eneste fylket hvor veiene ikke ble saltet, men nå har de begynt med det der også.

Tall fra Statens vegvesen viser sterk økning i saltforbruket på riks- og fylkesveiene de siste årene, til 265.000 tonn i løpet av forrige vinter.

– Hva må til for at politikernes vedtak om å redusere saltingen blir fulgt opp med reelle kutt?

– Det holder ikke å vedta at «saltingen skal reduseres der det er mulig». Det må settes klare og tallfestede mål. Det gjorde de i Sverige og der halverte de saltforbruket i løpet av tre år, svarer Kullberg.

Guri Melby er enig.

– Vi må spørre oss om vi trenger mer forpliktende vedtak, og vurdere å fremme slike vedtak både lokalt i kommunene og på Stortinget, sier hun.

Les også: Kastanjene råtner i Bygdøy allé