– Så lenge tilbudet er åpent og kommunen kjenner innholdet, ser jeg ikke noe problem med dette

Lørdag skrev Aftenposten at de i fem skoledager har observert lokalene til det konservative trossamfunnet Det islamske kultursenter, blant annet i Drammen, og at alle disse nettene overnattet det barn der. LO-magasinet Fontene, Drammens Tidende og Dagsvisen Fremtiden har tidligere skrevet om overnatting i lokalene, og i 2016 ble det holdt flere møter i Drammen kommune for å skjerpe fokus på denne praksisen.

Styreleder i paraplyorganisasjonen Det Islamske Kultursenter i Norge (DIKSIN), Arif Erkøk, sitter i bystyret og er også valgt inn som kommunestyrerepresentant for Ap i nye Drammen.

– Som folkevalgt i Drammen – og dermed skoleeier, hvorfor ser du det som nødvendig at barn og unge her overnatter på internat gjennom skoleuka?

– Det Islamske Kultursenter i Drammen driver et tilbud med mulighet for overnatting, så vidt jeg vet etter foreldrenes etterspørsel. Tilbudet inneholder leksehjelp og religionsundervisning, og til syvende og siste er det foreldre som bestemmer hvor mye deres barn skal delta i aktivitetene. Det er de lokale menighetene som driver og eier tilbudet, og vi i paraplyorganisasjonen ønsker åpenhet og at vår lokale menighet har god dialog med kommunen og offentlige instanser, også når det gjelder å gjøre tilbudet enda bedre.

– Men hvorfor skal et SFO-tilbud være så omfattende som å tilby overnatting?

– Det er galt å kalle det SFO, som er et kommunalt tilbud som kun går opp til 4. klasse. Dette overnattingstilbudet er fra 13 år og oppover, og menighetene er tydelige i Aftenposten på at det er et etterskole-tilbud.

– Men ingen andre etterskole-tilbud gir 13-åringer mulighet til å bo der gjennom hele skoleuker – hva er grunnen til at Det Islamske Kultursenter gjør det?

– Du må spørre foreldre og lokal menighet, det er bare de som kan svare riktig på det. Den informasjonen vi i paraplyorganisasjonens styre får, er at det er blandet: Noen overnatter, andre drar hjem om kvelden.

Har selv brukt tilbudet

Aftenpostens observasjoner fra mai i år var at 18 minst unge gutter overnattet i lokalene i bygården på Strømsø der Det islamske kultursenter har sitt tilbud for gutter. Også i lokalene der jentene møtes, overnatter åtte av dem denne natten, forteller Aftenposten, og med unntak av mandag forlater 12 og 31 barn lokalene alle morgener avisen følger aktiviteten der.

Arif Erkøk har selv tre barn, men ingen som for tiden overnatter. Den yngste følger et opplegg i moskeen, et annet bygg, som skjer på dagtid lørdag eller søndag. De to andre er eldre enn tilbudet retter seg mot.

–  Men har de vært blant dem som har overnattet der mens de var yngre?

– Ja, den eldste datteren min, som nå går andreåret på Universitetet i Oslo, benyttet overnattingstilbudet en kort periode, i noen måneder, men fortsatte ikke. I samråd med oss sluttet hun da hun ikke ville mer. Som foreldre må vi la barnas ønske ligge til grunn, og vi må respektere det.

Datteren i midten har ifølge Erkøk ikke benyttet tilbudet i det hele tatt.

LES OGSÅ:– Det virker som om koranstudier har blitt populært blant jenter

– Fortsetter videre i studier og jobb

Selv har Erkøk ikke gått på noen internatskole eller koranskole vekk fra foreldrene. Han kom til Norge som trettenåring i 1989, og da hadde faren hans bodd her siden 70-tallet.

Ser du som folkevalgt noen bekymringer med at ungdommer isoleres og ikke deltar på åpne arenaer sammen med andre?

– I artikkelen fra Aftenposten kommer det klart fram fra forskere som har fulgt Det islamske kultursenter at det ikke fører til noen ekstremistisk eller voldelig påvirkning. Det er en religiøs forsamling som driver tilbudet.

Men er det det samme som at det ikke er problematisk at ungdommer ikke deltar som andre på ulike tilbud som er åpne for flere gjennom uka?

– Som folkevalgt er jeg en forkjemper for religionsfrihet. Det er foreldre som i dialog med sine barn bestemmer. Så lenge tilbudet er åpent og kommunen kjenner innholdet, ser jeg ikke noe problem med dette. Meg bekjent har DIK alltid presisert at dørene er åpne for kommunale og statlige instanser.

– Samtidig har du som folkevalgt et ansvar for å utvikle drammenssamfunnet. Hvordan er en slik isolert praksis positivt for byen?
– Jeg vil ikke karakterisere det som en isolerende praksis, det finnes jo også andre utfordringer i samfunnet. Dette tilbudet lager ikke parallellsamfunn – jeg kjenner mange som har benyttet seg av det, og siden fortsatt sin utdanning og fungert utmerket i arbeidslinja, både gutter og jenter.

Aftenpostens tall viser at norsktyrkere kommer dårlig ut på arbeid, utdanning og tilhørighet. 55 prosent av tyrkiske innvandrere er sysselsatt, mens prosenten ligger på 67 prosent blant alle innvandrere. Kvinnene trekker ned, 44 prosent jobber i førstegenerasjonen. Neste generasjon gjør det bedre enn foreldrene, men også her henger kvinnene etter. Erkøk erkjenner at statistikken er dårlig, men påpeker at det ikke er noe som tilsier at de som tilhører hans organisasjon trekker dette ned.

– Det bor litt over 20.000 tyrkere i Norge, og under 4.000 tilhørere våre menigheter. Det utgjør altså 1/5 av det totale antallet, og det føres ingen egen statistikk for oss. At tyrkere har lavere yrkesdeltakelse enn andre, er noe hele den tyrkiske gruppa må være bevisst på. Vi ser at senere ankomne innvandrere i større grad ser at utdanning og kunnskap er veien videre, sier Erkøk.

LES OGSÅ: Viste statistikk over Drammens innvandrerbefolkning

– Ingen sekt

Abid Raja (V) er ikke enig at praksisen med kjønnsdelte og religiøst drevne etterskoletilbud ikke påvirker negativt. I Aftenposten sier han at dette «Ikke er bra for Norge, og ikke for muslimsk ungdom».

–  Jeg vil ikke kommentere på det Raja sier. Det jeg vil si, er at å være religiøst overbevist er ikke farlig; så lenge man lærer religion fra riktig kilde er det ikke problematisk. Dagens problemstilling er folk som lærer sin religion fra internett og andre feilkilder kan bli ekstreme. Riktig islam er ingen fare.
– Raja advarer også mot å skille kjønnene. Hvorfor kan ikke barn av ulikt kjønn gå på samme SFO?
– Spør en teolog, det er et religiøst spørsmål.
– Nei, i Norge er jo dette et samfunnsspørsmål?
– Det er et valg menigheten har tatt.

Dagsavisen Fremtiden har snakket med flere kilder om det som beskrives i Aftenposten. En beskriver Det islamske kultursenter som en sekt, som legger store føringer for hvordan de som er med skal leve livet sitt: Det de lærer der kan påvirke dem til å slutte med eller unngå fritidsaktiviteter.

– Jeg kjenner ikke igjen fremstillingen av våre menigheter som en sekt. Menigheten legger ingen føringer i forhold til medlemmenes livsstil og valg, det gjelder også utøvelse av religiøse plikter. Som i andre religiøse trossamfunn legger man frem hva religionen sier, men det er individene bestemmer hvordan de skal leve sine liv, sier Arif Erkøk.

– Men overnattingspraksisen er jo et tydelig forsøk på å forme hverdagen til disse barna?

– Det er foreldre og barn som bestemmer, og det gjelder bare noen av de totalt 1.400 medlemmene i Drammen. Noen foreldre ønsker å bevisstgjøre sine barn i forhold til religion. Som folkevalgt respekterer jeg at noen har en sekulær tilnærming og et annet forhold til religion. Men jeg er også for religionsfrihet, og det at vi har frihet til begge deler er en bærebjelke i Norge.

Frykter for sikkerhet

Etter oppslaget i Aftenposten der flere av lokalene der de underviser ungdommer er avbildet, har DIKSIN-styrelederen fått en rekke henvendelser fra folk som frykter for sikkerheten, i lys av terrorangrepet på moskeen i Bærum.

Lokalpolitikeren Arif Erkøk er samtidig åpen for at det kan synes at kommuneadministrasjonen og de folkevalgte behøver å vite mer om innholdet i tilbudet til Det islamske kultursenter, til tross for den dialogen som ble opprettet etter forrige runde med medieoppslag i 2016.

Utdanningsdirektøren i Drammen kommune ga i mai i år uttrykk for at overnattingen hadde et helt annet omfang, så dialogen har åpenbart ikke bare vært god. Hvor tror du den har sviktet?

–  Her er det et gjensidig forbedringspotensiale, synes jeg. Jeg ønsker en tettere dialog. Det kan være positivt at vi får verifiserbare data slik at vi kan forstå helheten av tilbudet. Dét kan være den positive effekten av at dette kommer opp, sier Arif Erkøk.

---

Dette er saken

• Aftenposten skrev lørdag at de i fem skoledager har observert lokalene til det konservative trossamfunnet Det islamske kultursenter i Drammen. Alle disse nettene overnattet det barn der. Lokalene skal være godkjent for overnatting.
• Menigheten sier tilbudet om overnatting gjelder ungdommer fra 13 år.
• LO-magasinet Fontene, Drammens Tidende og Dagsavisen Fremtiden har tidligere skrevet om praksis med overnatting i forbindelse med etterskole-tilbudet, men så sent som i mai i år sa utdanningsdirektør Lillian Eilertsen til Dagsavisen Fremtiden at det ikke var grunn til å gå videre med noen bekymringssak overfor trossamfunnet.

---