Innenriks

Så delt er Oslos barnehager

I rundt 30 av Oslos barnehager er andelen minoritetsspråklige barn over 90 prosent. – Geografi er ikke grunnen til at forskjellene er så store, sier SSB-forsker.

– Denne rapporten viser at man ikke trenger å busse barn på tvers av byen for å utjevne de store forskjellene mellom barnehagene som har høy og lav andel barn med innvandrerbakgrunn, sier Kjetil Telle, forsker ved Statistisk sentralbyrå.

Sammen med Nina Drange i SSB har han nylig publisert en rapport der forskerne setter søkelyset på segregering i Oslo-barnehagene. De har sett på foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn, hvor barna bor og hvilken barnehage familiene velger. Et hovedspørsmål i rapporten er hvorfor noen barnehager har en veldig høy andel barn med innvandrerbakgrunn, mens andre ikke har det.

Ifølge forskerne kan de store forskjellene ikke forklares utelukkende med befolkningssammensettingen i de ulike bydelene fordi det også er store variasjoner mellom barnehagene i bydeler som har en høy andel barn med innvandrerbakgrunn.

I dag har 29 prosent av alle barnehagebarn i Oslo innvandrerbakgrunn. I 28 av barnehagene er andelen minoritetsspråklige barn høyere enn 90 prosent, og i ti av dem er andelen 100 prosent. 103 av totalt 780 barnehager har ingen barn med minoritetsbakgrunn.

– Vi har lenge visst at barn som kommer fra ressurssterke hjem, hopes sammen i noen barnehager, men jeg er overrasket over omfanget og at forskjellene er såpass store, sier Telle.

Les også: Vil vekke foreldre gjennom stor Facebook-aksjon

Forsker: SSB-forsker Kjetil Telle ble overrasket over at forskjellene mellom Oslo-barnehagene er så store.	 FOTO: SIRI ØVERLAND ERIKSEN

SSB-forsker Kjetil Telle ble overrasket over at forskjellene mellom Oslo-barnehagene er så store. Foto: Siri Øverland Eriksen

Forklaringen

Av rapporten går det fram at hovedforklaringen på de store forskjellene er foreldrenes valg når de søker barnehageplass.

Forskerne skriver at foreldre med innvandrerbakgrunn i stor grad søker seg til barnehager med høy andel minoritetsbarn, mens etnisk norske foreldre søker seg til barnehager med lav andel minoritetsbarn.

Bare én prosent av foreldre med innvandrerbakgrunn søker seg til barnehager som har en lavere minoritetsandel enn 10 prosent. 87 prosent av dem som søker seg til barnehager med flest minoritetsspråklige barn, er innvandrere. Familier med minoritetsbakgrunn søker seg også i mindre grad til private barnehager.

Ved hjelp av data som nøyaktig plasserer barnehagene og barnas hjem geografisk, har forskerne gjort simuleringer som viser at andelen barn med innvandrerbakgrunn i de mest segregerte barnehagene kan bli vesentlig lavere ved å omfordele barna på tvers av barnehager som ligger i en omkrets på 500 meter fra barnas hjem. En slik alternativ fordeling viste at andelen minoritetsspråklige barn i de mest segregerte barnehagene falt fra 90 prosent til 60.

– På samme måte faller andelen barnehager uten barn med innvandrerbakgrunn fra 14 til 2 prosent, sier Telle og legger til:

– Geografi er ikke grunnen til at forskjellene mellom barnehagene er så store. Hvis man lagde en forskrift der det sto at ingen skal reise mer enn 500 meter og fordelte minoritetsspråklige barn jevnt mellom barnehagene, ville forskjellene ha gått ned. Men da måtte man overstyre foreldrenes valgmuligheter.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Ulik omgangskrets

Datagrunnlaget som forskerne har brukt, er fra 2011, men Telle mener funnene er relevante også i dag.

– Funnene illustrerer noen mønstre som det er liten grunn til å tro at har endret seg veldig, sier Telle.

Forsker Beret Bråten var medforfatter av en Fafo-rapport som tar opp mange av de samme problemstillingene. I arbeidet med rapporten intervjuet hun foreldre med minoritetsbakgrunn om valg av barnehage.

– Valgene speiler at folk har ulik omgangskrets og ulike preferanser. Man hører på dem man stoler på og kjenner.

Beret mener det er vanskelig å si noe sikkert om det er bedre eller dårligere kvalitet på tilbudet i de mest segregerte barnehagene.

– Det som er et problem, er det generelle segregeringsbildet. Situasjonen i barnehagene er et speilbilde på det.

Vanskelig å måle kvalitet

SSB-forskerne har også sett på om det er mulig å si at barn som kommer fra de mest ressurssterke hjemmene ut fra sosioøkonomiske indikatorer, ender i de beste barnehagene. Dette er vanskelig å måle fordi det ikke finnes en god måte å måle kvalitet på. Forskerne har likevel gjort et forsøk. De ser blant annet på hvordan barnehagebarna scorer på tester når de begynner på skolen. Ut fra datamaterialet konkluderer de også med at barn med innvandrerbakgrunn går i barnehager der andelen ansatte med barnehageutdanning er lavere enn i barnehagene der andelen etnisk norske barn er høy.

– Hvis målet er at barna skal bli bedre i norsk, framstår det som en fordel at det er mange barn i barnehagen som har norsk som morsmål. Men å måle kvalitet, er vanskelig, understreker Telle.

Les også: Her er Oslos nest beste barnehage

I rapporten stiller forskerne spørsmål ved om dagens universelle barnehageordning trenger en gjennomgang og om det bør settes inn tiltak.

– Dersom ressurssterke foreldre er mer villige og bedre i stand til å plassere sine barn i barnehager av høyere kvalitet enn foreldre fra vanskeligstilte familier, er det ikke like klart at den universelle barnehageordningen vil lykkes med å fremme sosial mobilitet, skriver de i rapporten.

Barnehage-rapport 

* SSB publiserte nylig rapporten «Universal child care and inequality of opportunity». I rapporten setter forskerne søkelyset på segregering i Oslo-barnehagene. 
* Forskerne har brukt data som dekker alle barn i Oslo over flere år for å beskrive hvordan offentlig finansiert barnehage blir fordelt mellom barn med ulik bakgrunn. De ser spesielt på segregering etter sosioøko­nomisk bakgrunn og særlig på barn fra innvandrerfamilier. 
* Rapporten dokumenterer sterk grad av segregering etter sosioøkonomisk bakgrunn, og forskerne peker på at segregeringen hovedsakelig oppstår som følge av foreldrenes valg. 
Kilde: SSB

Mer fra Dagsavisen