Rydder opp i entreprenørrot

- Hvis en byggherre, som for eksempel en kommune, skal bygge et sykehjem eller en skole, må de sette det ut på anbud. Da vil en hovedentreprenør få oppdraget. Så har de antakeligvis en god del underentreprenører. Som igjen har underentreprenører. Som igjen har underentreprenører. Da begynner det å bli vanskelig å ha full kontroll, forklarer Fafo-forsker Line Eldring.

I et rykende ferskt Fafo-notat som lanseres i dag, går hun sammen med kollega Rolf K. Andersen igjennom forsøk på å begrense antallet entreprenør-ledd som er innom et byggeprosjekt.

Håpet er at man ved å forkorte kjeden lettere vil kunne oppdage og forhindre arbeidslivskriminalitet og sosial dumping på norske arbeidsplasser.

Populært tiltak

- Det er ikke nytt at det er problemer i byggebransjen med useriøsitet og svart arbeid. Men næringen sier selv at problemet har økt enormt de siste årene, sier Eldring.

Ideen om kjedebegrensning er ganske ny og ble først tatt i bruk av Statens vegvesen i fjor. Men nå har bruken tatt av, og ifølge Fafo-notatet er mange både offentlige og private byggherrer svært positive til ordningen.

- Dette har i løpet av ganske kort tid tatt av som et mulig tiltak for å styrke seriøsiteten i bransjen. Vegvesenet var så vidt vi har sett de første som innførte dette i 2013, først og fremst på bakgrunn av HMS og arbeidsulykker. De så at det var flere ulykker lenger nede i kjedene og besluttet at det ikke skulle være lov med mer enn to ledd under hovedentreprenør, sier Eldring og legger til:

- Nå har andre store offentlige byggherrer fulgt opp, som Statsbygg, Jernbaneverket og Forsvarsbygg. Nå har også kommuner som Oslo og Skien begynt med det.

Også flere store private entreprenører, som Veidekke og AF-gruppen, har nå bestemt seg for å gjøre det samme.

- De har den samme begrunnelsen som de offentlige, at de vil unngå kriminell virksomhet på sine byggeplasser, sier Fafo-forskeren.

HMS-kontroll

Statens vegvesen var en av de aller første til å korte ned entreprenørkjedene her til lands. HMS-rådgiver Terje Bjørlo i Statens vegvesen sier det er for tidlig å dra noen tydelige konklusjoner, men at færre ledd har gjort det enklere å føre kontroll.

- Når veivesenet lyser ut prosjekter, stiller vi en rekke krav i våre kontrakter til hovedentreprenøren, som skal videreformidle kravene til sine underentreprenører, som skal videreformidle til sine underentreprenører, som skal videreformidle til sine igjen. Når vi kutter i antallet ledd, er det mindre sannsynlig at kravene faller bort og at kontrollansvaret pulveriseres, sier Bjørlo.

Samtidig er han tydelig på at kunnskap om lover, regler, forskrifter og tariffavtaler er et enda viktigere verktøy for å motvirke arbeidslivskriminalitet.

- Vi kutter i kjeden for å motvirke sosial dumping. Men ethvert verktøy er ikke bedre enn kunnskapen hos byggherren og entreprenøren. Det er omfattende og tar tid, men det er viktig at vi tar tak i det. Vi skal ha et godt arbeidsmiljø og gode lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Det er et uttalt mål både fra bransjens side og myndighetenes side, sier Bjørlo.

Virker kanskje

Bakgrunnen for notatet er at forenklingsutvalget i sommer sa nei til å gjennomføre kjedebegrensning som et sentralt tiltak. I stedet gikk de inn for å fjerne eksisterende sosiale klausuler i arbeidslivet.

- Men undersøkelsene våre viser at det skjer en hel del på dette området, selv om det ikke er en sentral regulering, sier Eldring.

Det store spørsmålet er om det faktisk virker.

- Det er litt tidlig å si noe om det. Det er ingen som har evaluert det ennå. Men alle sier de er sikre på at det ikke vil få noen negative konsekvenser, sier Eldring i Fafo.

Hun viser til at ingen de har intervjuet mener det vil ramme småbedrifter negativt.

- Det andre vi er opptatt av, er at om vi ikke får lange kjeder, så kanskje vi får veldig brede, med mange underleverandører ved siden av hverandre. Hovedinntrykket vårt er at de fleste mener det er enklere å kontrollere de brede enn de lange kjedene, sier Fafo-forskeren.

stian.fyen@dagsavisen.no

Vil knekke ukulturen

Bygg- og anleggsnæringen har lenge slitt med dårlig rykte og slett inntrykk. Nå vil de rette på inntrykket.

I dag lanserer samarbeidsprosjektet Bygg21 flere strategier for å rette opp det dårligere ryktet byggnæringen har fått etter årevis med kritikk for å være useriøs.

Bransjen mener også at den kan få kostnadene ved prosjektering og bygging ned 20 prosent og at den skal kunne sørge for produktivitetsvekst på opptil 15 prosent, ifølge strategirapporten.

I tillegg til imagebygging og produktivitetsvekst vil bransjen også øke kompetansen i alle ledd, bli bedre på IKT og bygge mer bærekraftige og framtidsrettede bygg.

De skal også gjøre det vanskeligere å drive useriøst i bransjen. «Seriøsitet og god bransjekultur gjør næringen attraktiv og gir god lønnsomhet», heter det i rapporten.

Strategiene er bestilt på oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og kommunalminister Jan Tore Sanner får overlevert strategien i dag.