Ruter-sjefen: Alle hadde hjemmekontor på 1600-tallet

Ruter-sjefen mener hjemmekontor kan spare samfunnet milliarder av kroner og store mengder utslipp. Han vil gjøre det mer lønnsomt for Ruters kunder å velge hjemmekontor i ny og ne.

Av Elisabeth Bergskaug / Vårt Land

12. mars 2020 ble Norge endret på dagen. Sosial distansering, permitteringer og hjemmekontor ble en ny normal, med store konsekvenser for alle. Få selskaper måtte imidlertid endre sin forretningsmodell så totalt som kollektivselskapet Ruter i Oslo. De snudde seg 180 grader rundt i løpet av et par timer.

– Vi skulle plutselig bli gode på å få folk av kollektivtransporten, etter å ha jobbet i 12 år for å få dem på, sier Ruter-direktør Bernt Reitan Jenssen.

Nå ser han store gevinster med økt bruk av hjemmekontor, og håper deler av den nye normalen har kommet for å bli. Det kan samfunnet tjene på.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dyre vaner

På 1600-tallet hadde de fleste hjemmekontor, minner Reitan Jenssen om. Det endret seg med dampmaskinens inntog og den industrielle revolusjonen, som gjorde det nødvendig for arbeidere å reise dit energien fantes for å jobbe. Den vanen har vi ikke blitt kvitt siden.

– Tenk deg hva denne vanen koster oss, når alle må møte opp på samme sted til samme tid, sier Reitan Jenssen.

Samferdselsprosjekter planlegges i dag for rushtrafikk. Det skal være plass på veiene og kapasitet i kollektivtransporten til å forflytte store menneskemengder i to korte tidsrom hver dag. Resten av døgnet er det gjerne god plass.

Transport står i dag for 30 prosent av Norges klimagassutslipp og 50 prosent av Oslos. Blir vi kvitt rushtid, har vi ikke lenger det samme behovet for å bygge kostbare og arealkrevende motorveier og kollektivsystemer. Det kan spare både penger, klimagassutslipp og urørt natur. Vi taper også mindre tid og penger på å stå i kø, og byene blir mindre plaget av støy, lokale utslipp og luftforurensning.

Les også: Oslos kommunikasjonssjef: – Det er ikke grunn god nok at hjemmekontor er upraktisk

Nye vaner etter korona

Syv måneder har gått siden Norge stengte ned. Ruter har fått tilbake 75 prosent av passasjerene sine. Men noe har forandret seg med reisevanene i hovedstaden.

– Reisedataene viser at vi til tider har avviklet morgenrushet. Det er nå like sannsynlig å finne en full buss klokken 11.00 som klokken 8.00. Det kan tyde på at mange kanskje tar et digitalt møte eller to hjemme på morgenen, før de kommer inn på kontoret midt på dagen og jobber litt der, sier Reitan Jenssen.

Reisedataene under pandemien viser en ny fleksibilitet i nordmenns hverdag, som Ruter-sjefen vil at vi tar med oss inn i hverdagen etter korona.

Les også: Utelivsgigant i Oslo stenger halvparten av sine utesteder

Bli hjemme – hjelp miljøet

I tillegg til å være Ruter-sjef, har Reitan Jenssen sittet i det regjeringsutnevnte ekspertutvalget for teknologi og fremtidens transportinfrastruktur, og ledet arbeidet med rapporten Transport21, et strategidokument for transportsektoren. Han er også styremedlem i Skift – Næringslivets klimaledere.

Ekspertutvalgene har foreslått flere tiltak for å minske reisetrykket i rushtiden, men det var før en pandemi lammet verden. Erfaringene med hjemmekontor viser at det finnes en enkel og gratis løsning for å bli kvitt rushtidstrykket.

– Hvis flere kan og vil ha hjemmekontor en halv dag, én dag eller kanskje to dager i uken, vil det gi store gevinster for samfunnet. Vi kan spare milliarder av investeringer i infrastruktur og millioner av tonn i klimagassutslipp hvis vi lykkes litt bedre med å ta vare på de gode vanene som kan bli en konsekvens av koronasitasjonen.

Reitan Jenssen understreker at han ikke tar til orde for å innføre tvangshjemmekontor for noen, men mener bedrifter som legger til rette for hjemmekontor vil tjene på det.

Les også: Frykter konsekvensen av Raymonds sosiale innstramminger

Vil se på nye billettløsninger

Ruter-sjefen vil bidra ved å gjøre det mer lønnsomt for Ruters kunder å velge hjemmekontor i ny og ne.

– Vi må tenke gjennom billettløsningene våre på nytt. Velger du å være en hjemme én dag i uken, så passer ikke de prismodellene vi har i dag. Det er dumt å kjøpe månedskort hvis du må betale for dager du ikke reiser på. Vi er i gang med å se på løsninger på dette problemet.

Les også: Så mye mer jobber vi når vi har hjemmekontor

Vil stressteste store samferdselsprosjekter

Om fleksible reisetider og hjemmekontor blir en ny normal på sikt, får det store implikasjoner for hele transportsektoren i Norge. Endrede reisevaner i kombinasjon med at det stadig dukker opp ny transportteknologi på markedet, gjør at vi må endre måten vi planlegger infrastruktur i Norge, ifølge de to ekspertutvalgene Reitan Jenssen har sittet i.

– Vi anbefaler staten å gjøre en stresstest av alle store samferdselsprosjekter. Slike prosjekter tar gjerne svært lang tid fra politiske løfter til ferdigstilling. Når man endelig kommer i gang med bygging, er det egentlig på tide å tenke seg om på nytt og vurdere om det fortsatt er like smart å bygge den veien, den tunnelen eller den toglinja, fordi verden har endret seg så mye i mellomtiden.

En løsning som er dyr og lite fleksibel i hvordan den brukes, gir høyere risiko.

– Du kan risikere å bygge noe med svært negativ samfunnsnytte for eksempel fordi moderne teknologi eller samfunnsendringer har gjort løsningen overflødig. Det gjelder det å oppdage på forhånd.

Les også: Ber dronning Sonja løse strid om DNT-hytte (+)

Kan gjøre vondt for mange

Det å gjøre slike stresstester, kan imidlertid gjøre vondt.

– Jeg pleier å spøke med at vi skal være veldig forsiktige med å endre mening i Ruter fordi det kan avdekke at det har foregått læring. Vi har endret oss fra en modell hvor vi må forsvare store prosjekter, til å drive med kontinuerlig forbedring av prosjekter løpende der vi lærer av små, raske og billige feil. Det krever en helt annen kultur.

Politikere kan et og annet om forsvarskultur. Det er ikke uvanlig at politikere går til valg på å love gjennomføring av store og krevende samferdselsprosjekter som skal løse problemer i samfunnet. Leverer de ikke, regnes det som løftebrudd, og de blir kanskje ikke gjenvalgt.

– Men både problemet og hva som er de beste løsningene kan endre seg før man i det hele tatt har begynt å bygge. Da skal det mye til å si at man har tatt feil, og at man heller bør gjøre noe annet. Slik utvikling blir heller ikke alltid godt mottatt. Vi må bli flinkere til å heie på læring og utvikling av standpunkt, og dempe refleksen vår til å reagere negativt når lovte prosjekter blir tilsidesatt fordi de er utdaterte.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.