– Dette er helt nytt og et relativt komplekst terreng. Vi trenger mer tid til å vurdere hva som vil bli konsekvensene for oss og våre prosjekter, sier Lund til NTB.

– Dette er en ganske dynamisk situasjon som endrer seg raskt, sier han.

USA innførte mandag straffetiltak mot ytterligere sju tjenestemenn og 17 russiske selskaper, og EU utvidet tirsdag sin sanksjonsliste med 15 navn. Da EUs første sanksjoner ble kjent i mars, fulgte Norge EUs linje.

– Det er for tidlig å si hvordan dette kan påvirke våre aktiviteter konkret, forklarte Lund etter at han hadde lagt fram Statoils gode resultat for første kvartal i Oslo tirsdag.

De nye sanksjonene

Tirsdag offentliggjorde EU navnene på ytterligere 15 russere og to ukrainske separatistledere som fra nå av nektes innreise til EU og får sperret verdier de eventuelt har stående i europeiske banker.

Svartelisten ble utvidet dagen etter at også USA skjerpet sanksjonene i et forsøk på å få Russland til å iverksette tiltak som kan dempe konflikten i Ukraina.

EUs nye sanksjoner vekker harme i den russiske regjeringen, som mener EU tar imot befalinger fra USA og burde skamme seg.

– I stedet for å tvinge Kiev-klikken til å sitte ved samme bord som det sørøstlige Ukraina for å forhandle om landets framtidige struktur, tar våre partnere imot befalinger fra Washington og innfører nye uvennlige tiltak, heter det i en uttalelse fra russisk UD.

Den norske regjeringen har tidligere uttalt at den vil stå sammen med EU om sanksjonene, men NTB har ennå ikke fått bekreftet at dette også gjelder de nye tiltakene.

- Ingen grunn til frykt

Russlands viseutenriksminister Sergej Riabkov gjentok tirsdag at det ikke er grunn til å frykte at Russland vil invadere de sørøstlige regionene i Ukraina, slik landet gjorde med Krim-halvøya for få uker siden.

– Vi er – og jeg understreker dette – overhodet ikke innstilt på å gjenta det såkalte Krim-scenarioet sørøst i Ukraina. Det er ingen grunn til å frykte dette, sier Riabkov i en uttalelse som er publisert på nettstedet gazeta.ru.

Mandag kom den russiske forsvarsministeren Sergej Sjoigu med samme budskap til sin amerikanske motpart Chuck Hagel.

Sentrale russere

Blant de 15 nye russerne som rammes av EUs sanksjoner, er visestatsminister Dmitrij Nikolajevitsj, nestleder i Statsdumaen Ludmila Ivanovna Sjvetsova og forsvarssjef Valerij Vasiljevitsj Gerasimov.

Også separatistlederen Denis Pusjilin, i byen Donetsk øst i Ukraina, er på listen.

USAs sanksjoner er rettet mot ytterligere sju personer og 17 selskaper med forbindelser til president Vladimir Putin.

Høyteknologi

De vestlige sanksjonene rammer også russisk næringsliv, blant annet ved at USA har innført restriksjoner på eksport av høyteknologi til Russland

Viseutenriksminister Riabkov innrømmet tirsdag at de amerikanske tiltakene vil ramme russiske teknologiselskaper hardt.

– Alvoret i disse tiltakene er åpenbare. Spesielt når det gjelder begrensningene på høyteknologisk samarbeid og forsyninger av flerbruksprodukter. Alt dette rammer våre høyteknologiske selskaper og industribedrifter hardt, sier Riabkov ifølge nyhetsbyrået Interfax.

Uro i Gazprom

Samme dag kom den russiske gassgiganten Gazprom med en ny rapport der det fastslås at de vestlige sanksjonene og krisen i Ukraina kan komme til å ramme både Gazproms virksomhet, aksjeverdi og ikke minst eksporten av russisk gass til Europa via rørledninger i Ukraina.

Vestlige land har så langt ikke innført sanksjoner mot Gazprom, som dekker 30 prosent av Europas gassetterspørsel.

Selskapets leder Aleksej Miller har i lang tid vært en nær alliert av Putin, men verken han eller andre ledere i selskapet har havnet på USAs og EUs svarteliste.

EU og USA har flere ganger bedt Russland om å legge press på separatistledere som har okkupert offentlige bygninger i østukrainske byer, uten at noe har skjedd.

Vestlige land reagerer også på at Russland ikke trekker tilbake de mange tusen russiske soldatene som er utplassert langs Ukrainas østlige grense. NATO meldte tirsdag at det ennå ikke er tegn til noen tilbaketrekning

Vil følge tiltak

Statoil har blant annet inngått et omfattende, strategisk samarbeid med det statseide, russiske selskapet Rosneft, blant annet om leteoperasjoner i Sibir, i Okhotskhavet og i Barentshavet.

Både USA, EU og Norge innførte allerede i mars sanksjoner mot russiske selskaper og navngitte russiske tjenestemenn ved å gi dem innreisenekt og sperre verdiene deres.

– Vi har en forståelse for at norske myndigheter vil følge opp med lignende tiltak, sier Lund.

Han understreker at Statoil vil rette seg etter eventuelle norske sanksjoner.

Det er Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya og landets militære sabelrasling nær Ukrainas østlige grense som har utløst de vestlige straffetiltakene.

Innreiseforbud

Helge Lunds motpart i Rosneft, Igor Setsjin, ble mandag satt på USAs sanksjonsliste og får dermed innreiseforbud og sine verdier sperret. Setsjin skal være en av president Vladimir Putins nærmeste medarbeidere.

Men tirsdag ble det klart at EU hadde utelatt Setsjin fra sin liste. Lund uttalte seg før EUs liste ble kjent tirsdag formiddag.

Setsjin og Lund møttes sist i mars til det som ifølge Lund var et rent forretningsmessig møte.

– I Russland er han en meget sentral person i energiforvaltningen, forklarer Lund.

Han understreker for øvrig at Statoils samarbeid med Rosneft og Setsjin er godt.

– Dette er prosjekter som er utviklet og utvidet over flere år på grunn av at det er god dialog og felles industrielle interesser på mange områder, sier Statoil-sjefen.

Han kan også fortelle om god fremdrift i tråd med de planene selskapene har lagt.

Norge innfører samme Russland-sanksjoner som EU

Den norske regjeringen følger i fotsporene til EU og innfører de samme sanksjonene mot Russland som Unionen kunngjorde tirsdag.

EU og Norge utvider sanksjonene mot Russland og fører opp 15 nye russere på sine svartelister.

– EU og USA har derfor innført nye restriktive tiltak i går. Norge har lagt stor vekt på å opptre koordinert med EU i Ukraina-krisen og har derfor gjennomført de tidligere restriktive tiltakene fra EUs side i norsk rett. Vi vil derfor slutte oss til også de nye tiltakene fra EUs side, sier utenriksminister Børge Brende til NTB.

– Situasjonen i Ukraina er alvorlig og ustabil. Det skal lite til før utviklingen kommer ut av kontroll. Ukrainas territorielle integritet er fortsatt truet. At OSSE-observatører fortsatt sitter som gisler er uakseptabelt. Russland må bidra aktivt til at disse snarlig blir frigitt, sier utenriksministeren videre.

Han legger til at det er beklagelig at Genève-avtalen ikke har ført til en prosess mot en politisk løsning.

– Russland og de prorussiske separatistene i det østlige Ukraina har ikke vist vilje til å etterleve avtalen, sier utenriksministeren.

Også i mars innførte Norge de samme sanksjonene som EU. Da ble det innført sanksjoner mot i alt 33 navngitte russere og Krim-borgere. (NTB)