Rusreformen: – Vi kan ikke gjemme oss vekk selv om vi er narkomane

Stigma. Utestengelse. Frykt. Det er en stor del av hverdagen som rusavhengig i hovedstaden. Men hvilke endringer tror de ny reform kan føre med seg?

– Hva bruker du, da, spør stortingspolitiker Petter Eide (SV).

– Heroin, kokain, mumler «Mona».

Dagsavisen møter henne ved Brugata i Oslo. Med smittevern og mottakssenter like rundt hjørnet, har området fått rykte på seg for å være et tilholdssted for hovedstadens rusmiljø.  

Det er torsdag kveld den siste uken før jul. For få timer siden la regjeringens rusreformutvalg frem sitt forslag til en rekke endringer i norsk ruspolitikk.

«Et paradigmeskifte i norsk ruspolitikk», er ordene helseminister Bent Høie bruker for å beskrive forslaget. «Den viktigste sosialpolitiske reform i moderne historie», sier Trine Skei Grande. Det er ikke mangel på lovord fra landets toppolitikere.

Men hva mener menneskene på gaten om de potensielle endringene som kan revolusjonere samfunnets syn på dem?

Arild Knutsen
Foto: Gina Grieg Riisnæs

Fra straff til hjelp

Sammen med Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkopolitikk, tar Eide turen ut i Oslos gater for å høre reaksjonene fra menneskene rusreformen treffer.

– I dag kom rusreformutvalget, forteller Eide til «Mona», før han forklarer hvilke endringer som kan skje om forslagene får rettslig gjennomslag.  

Kjernen av forslaget er å avkriminalisere rusmisbruk i landet ved flytte ansvar for samfunnets reaksjoner på rusmisbruk fra justissektoren til helsetjenesten.

Med andre ord: Utvalget mener det ikke hjelper å straffe rusavhengige. Derfor foreslår de å tilrettelegge helsehjelp for mennesker som trenger det. 

– Å, svarer hun overrasket.

– Det er bra. Det er veldig, veldig bra.

– Her, sier Knutsen idet vi vandrer videre, og gir henne en liten plastpose.

Med seg ut i vinterkulden har han en bag proppet med brukerutstyr for narkomane, som sprøyter og nåler. Rent brukerutstyr hjelper mennesker som allerede er rusavhengige til å være trygge når nåler treffer blodårene deres, ved å forhindre smitte som kan oppstå gjennom gjenbruk av utstyr.  

Les også: «Ny rusreform, er det verdt det?»

Fiender av samfunnet 

Knutsen er langt fra fornøyd med helsetilbudet for rusavhengige i dag. 

– Det er ordentlig dårlig. Apparatet i dag er bygget opp i kriminaliseringstid. Det setter veldig klare grenser på hvor langt man kan gå for å hjelpe. Så jeg håper vi med rusreformbriller så vi kan se mer rasjonelt på tiltakene og utvikle dem. 

Bedre helsetiltak mener han kan: 

– Begrense kriminalitet, traumer og ulykkelige tilstander. Jo bedre folk har det, jo raskere vil folk slutte. 

Situasjonen for rusavhengige i dag, mener han, er kritisk. Men med forslaget til endringer, ser han håp. 

– Folk er redde, raner hverandre og behandles som fiender av samfunnet og lever i et veldig skadelig utenforskap. Straff er kontraproduktivt. 

– Det er det vi tenker endres hvis vi får disse lovendringene, skyter Eide inn.

– Da øker trykket på å investere i helsetiltakene.

–​ Derfor er vi veldig glad for at utvalget nå går for en avkriminaliseringsmodell, fortsetter Knutsen. 

Petter Eide (SV) og Arild Knutsen diskuterer betydningen av Rusreformutvalgets forslag.

Stor ståhei

Han er på fornavn med alle rusbrukere vi møter denne kvelden. Selv har Knutsen tidligere tilbragt flere år på gaten. Nå har han i lang tid jobbet med å ta til orde for rusavhengiges rettigheter – og det manglende behovet for helsehjelp til de som sliter. Noen år tilbake fikk han mye oppmerksomhet for arbeidet. Da ble det vanskelig å ta kontakt med menneskene på gaten han ville hjelpe. 

Den siste tiden har han derfor valgt å jobbe mer politisk for å bidra til å utvikle helseapparatet.

– Det skjer mye på systemnivå nå i rusreformtid. Det er mer meningsfullt å sitte i møter med råd og utvalg og helseminister og direktorat og bli med å utvikle helseapparatet, forteller Knutsen.

Kan fjerne stigma

Men medieoppmerksomheten rundt Knutsen er der fremdeles. Med seg på slep i kveld har han et team fra VGTV som har fulgt ham rundt helt siden 2017.

– Dette er som Bambi på glattisen, sier han, idet han tar fart og glir langs det islagte fortauet, med kamera haltende hakk i hel.

Selv tror Knutsen en vedtatt rusreform hadde gjort stor forskjell da han hadde som verst noen år tilbake. Stigmaet knyttet til å bli stemplet som rusmisbruker, gjør det vanskelig å bli bedre. Og enda vanskeligere å søke hjelp. 

Reformen håper han kanfjerne stigmaen og føre til økt forståelse. 

Å bli møtt som menneske, har mye å si. 

Les også: Med lisens til å skrive (DA+)

Seier med bismak

Det er seierstemning da Knutsen og Eide forteller nyheten til menneskene vi møter denne førjulskvelden. Likevel veier usikkerheten om veien videre tungt. Om rusreformutvalgets forslag i det hele tatt vedtas, er ikke garantert. Når potensielle endringer vil settes til verks, er også uvisst.

Men en ting er sikkert: Det vil ta tid. 

Derfor la Eide frem forslag om å innføre rettslig amnesti for rusavhengige samme dag som reformen kom. Forslaget er ment å iverksettes i påvente av behandlingen av rusreformen.

Per i dag er politiet lovpålagt å anmelde når de oppdager besittelse og bruk av ulovlige rusmidler. Når noen tar kontakt med samfunnets beskyttere, innebærer det at lovens lange armer må ta tak i det om de som ringer etter hjelp er påvirket av rus. Videre kan anmeldelse føre til straff.

– Dette kan føre til høye terskler for å melde fra politi og helsevesen i situasjoner der det er fare for liv og helse, forklarer Eide.

Derfor foreslår han å tilby rettslig beskyttelse til personer som gir rimelig assistanse til noen som er, eller som det er grunn til å tro er skadet, syk, i fare eller på annen måte ikke i stand til å ta hånd om seg selv i den gitte situasjonen.

Eide understreker at forslaget ikke går ut på å legalisere bruk å rusmidler, men å yte helsehjelp til mennesker som trenger det.

Forslaget følger det som kalles «Good Samaritan Law» - og er allerede i bruk i USA, Storbritannia, Tyskland, Canada, Finland og Australia.

Foto: Gina Grieg Riisnæs

Straff synker terskelen

En politibil kjører sakte opp og ned sidegaten ved Gunerius.

– Nå må du se hva som skjer, utbryter Knutsen, idet politibilen setter på blålysene og uler avgårde.

– Hvis vi går litt sakte gjennom Brugata, er det ikke tomt i andre enden.

Det er få som sitter ute på gaten i is-regnet som denne kvelden nærmest har forvandlet hovedstadens veier til en skøytebane. Likevel kommer tre skikkelser raskt vandrende fra sidegatene. Like etter kommer en mann humpende på krykker for å slå av en prat.

Etter kort tid kommer politibilen kjørende tilbake.

– Se så nærme den kjører oss, utbryter «Hans».

– Det er helt sykt. Nå løper alle, fortsetter han, idet noen skikkelser beveger seg vekk fra gaten.

– Det er trakasserende, sier vennen «Jan» seg enig.

– Vi kan ikke gjemme oss vekk selv om vi er narkomane.

Hans tror den nye reformen kan bli en stor fordel, om risikoen for straff synker og muligheten for helsehjelp øker.

– Det kan bli mindre stressende enn hvordan det er. Både med tanke på å bli tatt med besittelse og bøter. Politiet er temmelig hissige på det. Alle løper overalt når de kommer, forteller han.

Hans mener frykten for straff kan senke terskelen for å ruse seg. Selv har 49-åringen unngått straff så langt. Men han kjenner på stresset ute på gaten, og mangelen på helsetilbud.

– Det er en mye større stressfaktor. Da blir det lettere å ta beroligende piller for å roe ned stresset, avslutter han. 

Les også: Trygve Slagsvold Vedum vil erstatte «kjøttskam» med «ribbeglede»