Rusprøver lagres 
på ubestemt tid

Et stort antall tusen nordmenn er testet for rusmiddelbruk uten å vite at deres urin, spytt eller blod forblir lagret og kan bli gjenstand for senere testing og forskning. Analyseresultatene oppbevares på ubestemt tid.

Vekker bekymring

Resultatene fra politiets promille- og narkoprøver av bilførere på veiene, rustester som arbeidsgivere har pålagt ansatte å avgi, alkohol- og narkotikaprøver tatt i fengsler, i barnevernsaker og sosialsaker - alt registreres og lagres i Folkehelseinstituttets omfattende saksregister, SRI-data. Databasen inneholder informasjon om rustester tatt av norske arbeidstakere helt tilbake til 1990 i et registreringssystem som Datatilsynet kaller «den største systematiske dokumentasjon av rettstoksikologiske analysedata i landet».

-Vi har bedt Folkehelseinstituttet om å redegjøre for SRI- databasen, herunder det rettslige grunnlaget for videre oppbevaring av opplysninger etter at analyseoppdraget er avsluttet. Folkehelseinstituttet har kommet med sin vurdering av dette, og anfører blant annet at arkivloven gir slik hjemmel. Vi har ikke ferdigbehandlet eller konkludert i saken, men vil foreta en vurdering av om det er grunnlag for å treffe pålegg om endring eller opphør av ulovlige behandlinger. sier rådgiver Bård Soløy Ødegaard i Datatilsynet til Dagsavisen.

Etter det Dagsavisen erfarer vekker denne saken stor bekymring blant personvernets voktere. Ikke minst at Folkehelseinstituttet også lagrer biologisk materiale fra et stort antall nordmenn. Stadig mer avanserte analysemetoder kan gi mye svært personlig informasjon om gener, sykdommer og andre egenskaper fra slikt materiale. Noe Datatilsynet mener kan åpne for misbruk og representere et rettssikkerhetsproblem.

Vart i 22 år

I hele 22 år har rusanalyser av arbeidstakere blitt lagret uten at den enkelte er klar over det. Den nåværende databasen ble opprettet i år 2000. Med hjemmel i arbeidsmiljøloven kan arbeidsgivere pålegge arbeidstakere å avgi urinprøver for testing av rusmiddelbruk. Det er arbeidsgiver som rekvirerer prøvene analysert ved Folkehelseinstituttet, men FHI oppbevarer resultater og urinprøver på eget initiativ etter at analysen er gjort. Fagdirektør i Folkehelseinstituttet, Liliana Bachs, sier det er nødvendig for blant annet å dokumentere sin virksomhet overfor bevilgende myndigheter.

- I tillegg må vi ta hensyn til arkivloven, og ikke minst er det viktig å oppbevare dette for å kunne gjenoppta saker, dersom noen av de berørte bestrider resultatet i ettertid, sier Bachs som forteller at stabiliteten av rusmidler i urinprøver har en holdbarhet som gjør det mindre nyttig å oppbevare selve urinprøver utover ett år. Hun peker på at det kan være til arbeidstakers fordel at både prøver og analyseresultat lagres.

- Vi har flere tilfeller hvor en senere prøving av saken har vært til arbeidstakers fordel. I et av tilfellene ble en ansatt oppsagt etter at det ble avgitt positiv prøve på rusmidler. Senere opplysninger og ytterligere analyser utført på den prøven som var lagret førte til at resultatet kunne tolkes annerledes og analysemetoder førte til et annet resultat, og vedkommende fikk jobben tilbake, sier Bachs. Hun peker også på at FHI ikke har personopplysninger som de kan knytte til den enkelte prøve.

- Vi har bare en kode. Det er arbeidsgiver som rekvirerer og kun arbeidsgiver kan bruke koden for å identifisere den ansatte, sier Bachs.

Oppdaget tilfeldig

Datatilsynet oppdaget FHIs registreringsrutiner ved en tilfeldighet etter at Folkehelseinstituttet søkte om konsesjon om å få «vaske» opplysninger fra Dødsårsakregisteret mot rettstoksikologiske, eller rusmiddelrelaterte opplysninger, i SRI-data.

FHI ønsker å forske på narkotikarelaterte dødsfall på bakgrunn av at Norge ligger på topp i Europa når det gjelder slike dødsfall. Da viste det seg at FHIs database inneholdt store mengder data uten krav om sletting. Folkehelseinstituttets ledelse er lydhør for innføring av tidsfrister for sletting, men viser til at det vil være nødvendig for FHI å dokumentere sitt arbeid dersom personer går til søksmål for å overprøve analyseresultatene.

«Det kan her være grunnlag for å se hen til spesielle søksmålsfrister knyttet til arbeidsliv, sosialsaker og medisinske saker. FHI foreslår 5 år som hensiktsmessig lagringstid», skriver FHI-direktør Geir Stene-Larsen.