Innenriks

Rumensk tigger utvist fra Norge for å ha stjålet en pakke pølser til 32 kroner

For sju år siden bestemte Stoltenberg-regjeringen at tiggere som blir tatt i nasking, skal kunne kastes ut av landet. Nå krever SV og Kirkens Bymisjon at instruksen fra 2013 fjernes. SV-topp Petter Eide mener praksisen er inhuman.

– Dette opprører meg så mye at jeg har problemer med å være profesjonell stortingspolitiker, sier SVs mann i justiskomiteen, Petter Eide, når Dagsavisen møter ham på Grønland i Oslo.

Det som provoserer ham, er bruken av en instruks som ble innført på tampen av den rødgrønne regjeringsperioden i 2013.

På dette tidspunktet slet Norge og flere andre europeiske land med å håndtere store grupper tilreisende tiggere, og politiet tok til orde for tiggeforbud.

I stedet la regjeringen fram en «tiggerplan» som blant annet inneholdt en instruks om å senke terskelen for å utvise EØS-borgere som begår kriminalitet.  

Praktiseringen av denne har gitt helt ekstreme utslag, mener Eide.

– Her er det snakk om fattige folk som kommer til Norge for å livnære seg selv og kanskje familien, og så blir de møtt med en helt ekstrem urimelighet, sier SV-politikeren.

Saken fortsetter under bildet. 

PetterEide, SV
Til sak om situasjonen til romfolk / rom  Oslo

SV-politiker Petter Eide forteller at han blir personlig opprørt over utvisningspraksisen. Foto: Amanda Iversen Orlich  

Stjal sjokolade – kastet ut av landet

Dagsavisen har fått tilgang til to saker fra 2019 hvor klageorganet Utlendingsnemnda (UNE) har opprettholdt utvisnings- og bortvisningsvedtak gjort av Utlendingsdirektoratet (UDI).

I vedtakene viser både UNE og UDI til 2013-instruksen for å begrunne hvorfor de mener to rumenske tiggere bør kastes ut av landet for å ha stjålet matvarer av små verdier.

* I den ene saken er en kvinnelig tigger fra Romania utvist fra Norge i to år for å ha stjålet en pakke pølser til 31,90 kroner fra en Coop Extra-butikk i Oslo. Kvinnen ble også ilagt en bot på 3.000 kroner.

* I den andre saken er en mannlig tigger fra Romania bortvist fra Norge for å ha stjålet en sjokolade til 12 kroner fra en Narvesen-kiosk i Oslo. Også han ble ilagt en bot på 3.000 kroner.

I begge sakene argumenterer UNE med at hensynet til «offentlig orden» tilsier at tiggerne må forlate landet. Det er også UNEs vurdering at de utgjør en «trussel mot grunnleggende samfunnshensyn».

Begge disse vilkårene må være oppfylt for at utlendinger skal kunne utvises fra Norge etter utlendingsloven.

SV: Inhumant

Det nye i instruksen fra 2013 er at utlendingsmyndighetene alltid skal vurdere om det er grunnlag for utvisning i tilfeller der en utlending har gjort seg skyldig i naskeri og tyveri av mindre verdier.

Petter Eide i SV mener praksisen er inhuman. 

– Det er helt urimelig å bli kastet ut av landet fordi du er så sulten at du stjeler en pakke pølser, sier han og fortsetter:

– Det er ikke en forholdsmessig reaksjon i forhold til den såkalte forbrytelsen.

Han mener det er grunn til å spørre om rettssikkerheten til disse personene er godt nok ivaretatt.

– Sånn jeg leser det, virker det ikke slik, sier han.

Les også denne reportasjen om hvordan det er å tigge i Oslo: – På én dag kan jeg få kanskje 200-300 kroner (+)

– Rammer de fattigste

I utvisningssaker må det også gjøres en vurdering av gjentakelsesfare ut fra personlige forhold.

Momenter som ifølge instruksen skal vektlegges er blant annet om personen det gjelder mangler et sted å bo eller annen tilknytning til Norge, ikke har midler til å forsørge seg selv og heller ikke har et dokumenterbart formål med besøket – som å jobbe eller å være turist.

Instruksen er med andre ord skreddersydd for å ramme fattige romer som lever av å tigge, mener Marit Nybø. Hun er avdelingsleder for fattige tilreisende i Kirkens Bymisjon.

– Rom er den største gruppen tiggere i Norge, og disse kriteriene er rettet direkte inn mot romer som er her i perioder for å søke inntekt gjennom tigging og annet gatearbeid. Instruksen rammer ikke backpackere eller turister eller andre som oppholder seg i Norge midlertidig, sier Nybø.

Saken fortsetter under bildet. 

Dame fra Bymisjonssenteret på Tøyen
Til sak om situasjonen til romfolk / rom  Oslo

Marit Nybø i Kirkens Bymisjon mener instruksen er laget slik at den skal ramme fattige rom. Foto: Amanda Iversen Orlich

Det er Kirkens Bymisjon som først ble oppmerksom på praktiseringen av 2013-instruksen.

Nybø forteller at ansatte gjennom flere år fikk høre fortellinger de nesten ikke trodde var sanne, om fattige tiggere som ble hardt straffet for kriminelle handlinger av svært bagatellmessig karakter.

– Vår erfaring er at dette rammer de aller fattigste. Vi reagerte spontant på at disse menneskene ikke har en tabbekvote, slik vi andre har, sier Nybø.

Mener rom diskrimineres

I samråd med jurister og andre eksperter på feltet, har bymisjonen konkludert med at de mener praksisen er både diskriminerende og ulovlig.

Nybø forteller at organisasjonen er forberedt på å ta rettslige skritt om det er nødvendig for å få stoppet denne praksisen. I første omgang vurderer organisasjonen å løfte saken inn for Sivilombudsmannen eller Diskrimineringsnemnda.

Les også: Historisk tiggerforbud-kjennelse i Sverige

– En europeer er en europeer

Når det gjelder lovligheten av instruksen, viser Nybø til EØS-avtalens prinsipp om fri bevegelighet. Ifølge Nybø er det aktuelt å involvere EFTAs overvåkningsorgan ESA dersom instruksen ikke blir stoppet her hjemme.

– Vi må behandle folk likt når de er her. En europeer er en europeer, og vi er en del av Europa og EØS-avtalen, som har fri bevegelighet som utgangspunkt, sier Nybø.

Hun minner også om at utvisning er den strengeste straffen noen kan få etter utlendingsloven.

– Det er høy terskel i EU-retten for å ta i bruk sånne sanksjoner. En sjokolade til 12 kroner er ikke en høy terskel. Konsekvensen står ikke i forhold til handlingen og det er vanskelig å se logikken i at det truer grunnleggende samfunnshensyn, sier Nybø.

Saken fortsetter under bildet. 

Til sak om situasjonen til romfolk / rom  Oslo

Både Kirkens Bymisjon og SV krever at 2013-instruksen trekkes tilbake. Her er Marit Nybø i bymisjonen i samtale med SVs Petter Eide. Foto: Amanda Iversen Orlich 

– Det ble feil

Også SV ber regjeringen fjerne instruksen som ble innført da partiet selv satt i regjering. 

Ifølge Eide var det ikke mulig å øyne de fremtidige konsekvensene av instruksen i 2013.

– Når vi nå ser hvordan det er blitt, kan vi gå inn i oss selv og si at det ble feil, sier Eide.

– Så det var feil å innføre instruksen?

– Nei, jeg mener konsekvensene av instruksen og måten den blir håndhevet på er blitt veldig feil, sier Eide.

Ifølge Eide kan det bli aktuelt å be Stortinget instruere regjeringen om å gjøre om på instruksen. 

– Nå har vi fått saken opp i Stortinget, og så må vi vurdere om vi skal ta den et skritt videre, sier han.

Les også: Mange utenlandske arbeidere må tigge ved siden av å jobbe

Mæland avviser å trekke den tilbake 

I et skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland (H) ber Eide regjeringen endre praktiseringen av 2013-instruksen.

Dette avviser Mæland i sitt svar til Eide.

Justisministeren skriver at instruksen har «god kriminalitetsforebyggende effekt» og er viktig for «allmennhetens generelle samfunnstrygghet».

Saken fortsetter under bildet. 

Oslo 20200923. 
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland under onsdagens pressekonferanse om koronasituasjonen.
Foto: Jil Yngland / NTB

Justisminister Monica Mæland (H) mener instruksen har «god kriminalitetsforebyggende effekt». Foto: Jil Yngland/NTB 

Mæland skriver også at naskeri og tyveri utgjør en stor andel av vinningskriminaliteten som begås, og at svært mange politiet tar for slike tyverier er utlendinger.

Dagsavisen har bedt Justisdepartementet om tall som kan bekrefte disse uttalelsene.

Mindre kriminalitet

Tall departementet har sendt Dagsavisen, peker i en annen retning: 

* Antall anmeldelser for «eiendomstyveri», som også omfatter «mindre tyveri», er redusert med drøyt 35 prosent fra instruksen ble innført i 2013 til 2019.

* Anmeldelser for underkategorien «mindre tyveri» har i samme periode holdt seg stabil.

* Det har også vært en nedgang i andelen utenlandske statsborgere som er siktet for eiendomstyveri mellom 2014 og i dag, opplyser departementet.

Blant dem som begår eiendomstyveri, er gjentakelsesfaren stor, skriver departementet. Over halvparten av alle som ble siktet i 2013, hadde begått et nytt lovbrudd fem år etter.

Justisdepartementet presiserer i e-posten at regelverket er likt for alle EØS-borgere og at tyveri av en gjenstand ikke er grunn nok i seg selv for å utvise noen – men at det gjøres på bakgrunn av en helhetlig vurdering av personlige forhold og risikoen for gjentakelse.

Dagsavisen har bedt justisminister Mæland svare på kritikken fra SV og Kirkens Bymisjon. Det har hun ikke gjort.

I stedet har Dagsavisen fått et skriftlig svar fra statssekretær Hilde Barstad (H).

Hun skriver at mindre tyveri fortsatt påvirker den generelle samfunnssikkerheten. Det begrunner hun i at andelen som underkategorien «mindre tyveri» utgjør av hovedkategorien «eiendomstyveri» har økt med fire prosentpoeng i perioden. Det følger av at antallet «mindre tyveri» har holdt seg stabil, mens antallet «eiendomstyveri» er blitt redusert.

«Jeg tror det samsvarer godt med rettsoppfatningen til folk flest at man vurderer utvisning av utlendinger som blir ilagt straff og som det er antas at vil begå nye straffbare handlinger», skriver Barstad.

SLIK HAR KRIMINALITETEN UTVIKLET SEG SIDEN 2013

* Antall anmeldelser for eiendomstyveri, som også omfatter mindre tyveri, er redusert fra ca. 147.000 i 2013 til ca. 95.000 i 2019.

* Det har de siste årene vært en betydelig nedgang for anmeldte eiendomstyveri totalt.

* For mindre tyveri har antallet anmeldelser holdt seg stabilt.

* Andelen mindre tyveri utgjør av alle eiendomstyveri har økt fra ca. 9 prosent i 2013 til 13 prosent i 2019.

* I tiden etter 2013 har andelen med utenlandsk statsborgerskap som er siktet for eiendomstyveri sunket fra ca. 35 prosent til ca. 28 prosent i 2018.

* Blant lovbryterne er gjentakelsesfaren stor. Av alle som ble siktet for eiendomstyveri i 2013, hadde 56 prosent begått nye lovbrudd fem år etter.

Kilde: Justisdepartementet

SÅ MANGE ER UTVIST

* Kirkens Bymisjon har hentet inn følgende tall fra Utlendingsdirektoratet og Kripos om utvisninger etter 2013-instruksen («Instruks om justering av utvisningspraksis for utlendinger som er straffet for overtredelse av straffeloven § 257 og § 391 a»):

* Fra juni 2013 og ut 2019 er 1.338 EØS-borgere utvist etter denne bestemmelsen.

* Et flertall av EØS-borgere som ble utvist fra Norge etter instruksen, var fra Romania – henholdsvis 59 og 56 prosent i 2018 og 2019. Det er ikke registrert hvor av mange av disse som er rom.

* Samtidig stod rumenere i Norge bak en betraktelig lavere andel lovbrudd knyttet til tyveri og mindre tyveri – drøyt 15 prosent i 2018 og nærmere 19 prosent i 2019.

Mer fra Dagsavisen