Rotte-invasjon på planlagt boligtomt

Av Arne Børresen

– Dette er i ferd med å bli uutholdelig. Vi kan ikke lenger sitte å se at hagene og landskapet rundt her forvandles til de reneste sveitser-ostene, sier en oppgitt Thor-Raymond Børresen og viser fram et omlag 15 dekar stort jorde hvor gress og buskevekster har fått gro fritt i 12 år.

Brakk på ubestemt tid

Det var i 2007 Oddvar Rød, som eier jordet på Rostadneset i Nordre Rolvsøy, bestemte seg for å avvikle kornproduksjonen for i stedet å satse på eiendom. Et utbyggerfirma ble engasjert, og året etter ble det utarbeidet en boligreguleringsplan som skulle legge til rette for at åkerlappen ble bebygd.

– Men der står saken fortsatt, sier en av de andre naboene Alf Erling Langaker.

Saken fortsetter under bildet. 

Rottenes veier i Rostadnes-jordet er bokstavelig talt uransakelige. Overalt er det ganger og tunnel-åpninger i bakken. Foto: Privat

– Nå har vi utsikt rett inn i et villniss. Åkeren er ikke lenger en åker, og tilbake står et buskas som både mus og rotter trives veldig godt i. Om ikke alle her oppe er så fornøyd med planene for en nokså høy rekkehusbebyggelse, så kan jordet uansett ikke bli liggende brakk til evig tid, påpeker Langaker.

Han får støtte av Thor Raymond Børresen.

– Rottene har virkelig blitt en plage. Vi ser dem overalt, spesielt i skråningene mellom det forlatte jordet og eiendommene. Her lager de tunneler på høygir. Men et jorde som ikke dyrkes gir oss også problemer med dreneringen. Sjøl har vi hatt vann i kjelleren fire ganger de siste åra, men aldri på de 40 forutgående åra mens bonden drev åkeren, forteller Børresen.

Saken fortsetter under bildet. 

– Ingen dyrking av marka på 12 år, ingen realisering bolig av boligplanene – men mengder av jordrotter. Sånn kan det ikke fortsette, sier to av naboene til dette åkerjordet på Rostadneset i Rolvsøy, Thor Raymond Børresen (t.v.) og Alf Erling Langaker. Foto: Arne Børresen.

Les også: Skadedyrbekjemperens gode råd mot rotter

Byggestart i 2021

Åkerjordets eier Oddvar Rød og kona sier til Demokraten at de nylig har overlatt ansvaret med å følge opp de framtidige byggeplanene til sønnen Terje Rød.

– Jeg kan ikke detaljene omkring historikken, men vet at det så langt har tatt lang tid med å få til noe konkret. Men det har heller ikke vært mine foreldre som har hatt ansvaret med framdriften – det er det boligutvikler-selskapet som leier grunnen som har, sier Rød og viser til selskapet Perspektiv som oppsummerer status slik i en e-post til grunneier-familien:

«Markedstilpasninger og endringer i boligmarkedet har medført at regulering og utvikling av eiendommen har dratt ut i tid. Med dette så ble det tidlig i prosessen varslet oppstart av reguleringsplan med firemannsboliger i to etasjer. Dette markedet endret seg. Det å gjennomføre reguleringsplan til et formål som ikke var salgbart i det åpne markedet og anså vi som for risikabelt. Reguleringen var planlagt med finansiering i Husbanken og borettslag form.»

I redegjørelsen videre heter det:

«Nåværende reguleringsformål og planprosess som er tomannsboliger er en traustere og mer vennlig regulering uavhengig av markedet samt mer i tråd med den bebyggelsen som det er ellers på Rostadneset. Nåværende prosess er straks klar for andre gangs behandling i planutvalget og håpes være endelig regulert slik at utbygging av området kan ha oppstart våren eller sommeren 2021. Ved oppstart av byggearbeidene endres overvann og jordrotteplagene i forhold til omliggende naboer», konkluderer utbyggeren.

Saken fortsetter under bildet.

Jordrottene graver ganger som blir til små bekker i jordet. Foto: Privat

Les også: Denne lille tassen har tuslet rundt siden dinosaurene døde ut (+)

– Bryter jordloven

Hans Ek, mangeårig gruppeleder for Sp i formannskapet og bystyret, forstår at naboene er oppgitt.

– Flere der oppe har kontaktet meg om denne saken, så den kjenner jeg godt. Det besværlige her er at kommunen ikke har sørget for å slå jordlovens paragraf 1 i bordet fra første stund. Den sier det er forbudt å avvikle dyrking av mark – faktisk fra dag én. Får man vedtatt et annet reguleringsformål, så kan man heller ikke tillate seg at jorda blir liggende brakk i årevis. Så egentlig skjønner jeg ikke hvorfor de ansvarlige myndighetene – i dette tilfellet kommunen – bare lar ting flyte. Jeg har jo selv mange ganger etterlyst handling, sier en lettere oppgitt Ek til Demokraten.

Saken fortsetter under bildet. 

– Å avvikle dyrking av jord er i utgangspunktet brudd på Jordlovens paragraf 1, sier Sp-politiker Hans Ek som kjenner saken fra Rolvsøy godt. Foto: Arkiv

Kommunen var ikke oppmerksom

Fagleder Karin Løkken Torp ved landbruksavdelingen i Fredrikstad kommune, har en annen oppfatning av jordlovens driveplikt-bestemmelse.

– I utgangspunktet gjelder ikke jordloven på areal som i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg. Kommuneplanen har imidlertid en bestemmelse om at driveplikten på jordbruksareal gjelder fram til arealet bygges ut. Dessverre var ikke landbruksforvaltningen oppmerksom på at arealet ble liggende brakk allerede i 2008. Regulering av området er nå godt i gang. Vi prioriterer derfor ikke å følge opp driveplikt nå. Det vil koste en del å gjøre arealet produktivt igjen. Vi finner neppe noen som er interesserte i å ta denne kostnaden når en utbygging kan skje innen forholdsvis kort tid. Vi vil legge til at i år er det gnagerår. Det er mange som har utfordringer med jordrotter, også på enkelte arealer som er i drift, opplyser Karin Løkken Torp til avisa.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.