Rødt om Norges plass i Sikkerhetsrådet: – Vi må feie for egen dør

Et sete i FNs Sikkerhetsråd må brukes til å være en tydelig stemme for folkeretten, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Onsdag ble det klart at Norge får plass i FNs Sikkerhetsråd de neste to årene. Norge har drevet iherdig valgkamp i hele 13 år for å sikre seg den nødvendige støtten blant FNs medlemsland. Nå når seieren er et faktum er det helt avgjørende at den brukes til å være en tydelig stemme for folkeretten, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes. 

Rødt sendte torsdag et brev til utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide der de lister opp krav og forventninger til hva Norge bør bruke setet i Sikkerhetsrådet til.

Ett av hovedkravene handler om at Norge må bli med i den internasjonale kampen for å straffe ledere som går til angrepskrig og ratifisere traktaten som gir Den internasjonale straffedomstolen, ICC, mulighet til dette. 

– I Sikkerhetsrådet bør Norge arbeide konsekvent og med troverdighet for å styrke folkeretten. Det betyr også at vi må feie for egen dør gjennom å ratifisere Kampala-tillegget til Roma-traktaten, som kriminaliserer angrepskrig av den typen Norge var med på i Libya i 2012. Bare slik kan vi begynne å gjenopprette ideen om Norge som en fredsnasjon, sier Moxnes. 

Norge har allerede sluttet seg til ICCs vedtekter om å straffeforfølge folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, men ikke den fjerde forbrytelsen ICC kan straffeforfølge: forbudet mot aggresjon eller angrepskrig – det såkalte Kampala-tillegget, som trådte i kraft i 2018.

Les mer: Derfor ville Norge ha en plass i Sikkerhetsrådet

Brev fra 100-åring

I brevet til utenriksministeren videreformidler Moxnes også et brev fra den amerikanske juristen og internasjonalt anerkjente folkerettseksperten Benjamin Ferencz. 

Ferencz er den eneste gjenlevende aktoren fra Nürnbergprosessene etter andre verdenskrig. 27 år gammel ledet han straffesaken mot lederne for nazistenes Einsatzgrupper.

Ferencz fylte 100 år i mars i år, men er fortsatt en aktiv forkjemper for internasjonal rett.

I brevet til regjeringa oppfordrer han Norge til å slutte seg til forbudet mot aggresjonsforbrytelser. Han minner om at mer enn halvparten av NATOs medlemsland allerede har gjort det samme og at Norge og de andre medlemmene av ICC allerede i 2010 bestemte å gi ICC mulighet til å straffeforfølge aggresjonsforbrytelser.

Da kan det framstå «hyklersk» å ikke ta de nødvendige skrittene så bestemmelsen også gjelder eget lands borgere, skriver Ferencz. 

I et intervju med Ferencz i Dagsavisen tidligere i år sa han: 

«Stater som ikke ratifiserer tillegget om aggresjonsforbrytelser signaliserer at internasjonal rett bare er for mannen i gata. Det er det eksakt motsatte av beskjeden fra Nürnbergprosessene som jeg har brukt hele livet mitt på å fremme.»

Dengang svarte Utenriksdepartementet at en eventuell norsk ratifikasjon av aggresjonsforbrytelsen må vurderes grundig. Dagsavisen har kontaktet UD på nytt nå, men ikke lykkes med å få svar.  

Les mer: Dømte nazistene i Nürnberg - nå er han kritisk til Norge

Den amerikanske juristen Benjamin Ferencz dømte nazistene i Nürnberg etter andre verdenskrig. Nå er han kritisk til Norge. Foto: Robin Utrecht /NTB scanpix

Benjamin Ferencz. Foto: Robin Utrecht / NTB scanpix

Avhengig av samarbeid

ICC er opprettet for å straffeforfølge de ansvarlige for verdens verste forbrytelser, men for at domstolen skal kunne fungere er den avhengig av at land samarbeider. Stater som ikke godkjenner domstolen, kan heller ikke klages inn og etterforskes. Å la være å ratifisere forbudet mot angrepskrigvil innebære at soldater kan bli stilt for retten for krigsforbrytelser i ICC, mens lederne som startet krigen, kan gå fri.

FNs Sikkerhetsråd har som hovedoppgave å sikre fred og sikkerhet i verden, men mye av arbeidet som handler om krig og konflikt stanses av de fem faste medlemmenes vetorett. Sikkerhetsrådet har derfor i perioder blitt praktisk talt satt ut av spill. 

Rødt var i utgangspunktet mot Norges kampanje for å bli en del av Sikkerhetsrådet. 

Les også: Rødt ber Norge godkjenne straffeforfølgelse

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen