- Det er ikke så veldig mye reker nå, sier Erik Johannesen. Fangstene som gjøres i Oslofjorden, i hovedsak sør for Drøbak, er likevel store nok til å gi ham og mange andre fiskere et levebrød.

Rødt lys for rosa delikatesse

BÆREKRAFTIG MAT: Lite kan måle seg med sol, sommer, hvitvin og ferske reker. Nei, vent, stryk det siste. Reker er nemlig blitt fy-mat.

Når WWF-Norge i dag lanserer sin nye sjømatguide, er rekene plassert blant de «røde» artene sammen med hai, skate og sverdfisk. Det innebærer at vi ikke skal spise dem.

- Hvorfor må vi styre unna reker, fiskerirådgiver Lars Andresen i WWF-Norge?

- Fordi det per dags dato er mange feil og mangler ved forvaltningen av reker i Nordsjøen og Skagerrak. Dumpingen av småreker synes å øke i alle tre land som fisker disse rekene, altså i Norge, Danmark og Sverige. Dessuten kan bifangsten av andre truede bestander enkelte ganger utgjøre hele 30 prosent av fangstene til rekefiskerne. I tillegg mener forskere ved Det internasjonale havforskningsrådet at rekebestanden trolig er lavere enn man har trodd. Anbefalingen deres er at det derfor bør fiskes bare halvparten så mye som i fjor. I det hele tatt mener vi at forvaltningen av reker må bli bedre, svarer Andresen.

Neste gang du går forbi en rekebåt som ligger til kai, skal du derfor gjøre nettopp det, mener WWF-Norge. Gå forbi den, altså.

En usedvanlig dårlig anbefaling, synes Erik Johannesen, skipper om bord på «Pelikan». Hver torsdag og fredag selger han reker direkte fra båten sin ved Aker Brygge i Oslo.

- Hvis folk følger dette rådet, går jeg konkurs, sier han.

Foruten å være andregenerasjons fisker, er Johannesen også styremedlem i Indre Oslofjord Fiskerlag.

- Kan du ikke leve av å selge fisk i stedet?

- Reker er levebrødet mitt. Resten av det jeg får, er bifangst. Det samme er tilfellet for de 40-50 andre fiskerne som fisker reker i samme område som meg, svarer Johannesen.

 

- Spis Barentshav-reker

- Vi ønsker absolutt ikke å hindre folk fra å spise reker til evig tid, repliserer Lars Andresen i WWF-Norge.

- Vi ønsker bare at de skal ligge litt lavt til en bedre forvaltning av rekene i Nordsjøen og Skagerrak er på plass. Dessuten finnes det reker fisket i andre havområder som folk kan spise så mye de bare vil av, fortsetter han.

Rekene fra Barentshavet og såkalte grønlandsreker er nemlig plassert i grønn kategori i WWF-Norges nye sjømatguide. Det innebærer, som Andresen er inne på, at vi kan spise dem med aller beste samvittighet fordi det ikke er noe å utsette på verken forvaltningen eller størrelsen på bestanden.

- Men reker fra Barentshavet er vel alltid frosne?

- For oss som bor på Østlandet er de det, men på brygga i Tromsø og Bodø selger de ferske reker fra Barentshavet, svarer Andresen.

- Men alle kan da ikke dra til Nord-Norge for å få tak i ferske reker?

- Reker fra Barentshavet blir også fraktet til Oslo, så du kan få tak i dem også der, ikke altfor mange timer etter at de er blitt fisket.

 

Dårligere rekefiske

De siste sju årene er rekefisket blitt stadig dårligere i Oslofjorden, konstaterer skipper Johannesen. Men han tror det handler om naturlige svingninger og ikke om overfiske eller om en bestand som har andre problemer.

- Jeg håper på oppgang i fisket nå, sier han.

- Kunne det ikke likevel vært greit med en pause i rekefisket i et par års tid, for sikkerhets skyld?

- Du kan jo foreslå det for banken min. Jeg klarer meg ikke uten inntekt i et par år, svarer Johannesen.

- Dessuten fisker de jeg kjenner på bare 2 til 2,5 prosent av fjorden. Vi er ikke i nærheten av å ta de rekene som finnes her. Fangstene våre er bare en dråpe i havet, tilføyer han.

- Hva synes du om at WWF-Norge mener vi kan spise frosne reker fra Barentshavet i stedet for rekene du fisker?

- Ferske reker og frosne reker er to forskjellige ting, kommer det kontant tilbake.

- Hvorfor skal forbrukerne stole på WWF-Norges anbefalinger om reker og annen sjømat, Lars Andresen?

- Vi har vært veldig grundige i forkant av lanseringen av sjømatguiden. Vi forholder oss til råd fra internasjonal havforvaltning og Havforskningsinstituttet i Bergen. I tillegg har vi også hatt møter med næringen, Nærings- og fiskeridepartementet og Norges sjømatråd i arbeidet med sjømatguiden, svarer han.

- Jeg er likevel forberedt på at vi nå kan få en del reaksjoner når folk får vår anbefaling om reker fra Nordsjøen og Skagerrak til frokost på selveste sankthansaften. Men jeg håper og tror at rådene våre følges, slik at vi en gang i framtida igjen kan spise helt ferske reker på kaikanten også i Sør-Norge, tilføyer Andresen.

tor.sandberg@dagsavisen.no