Roboter tenker for oss

– Jeg tror at flere av tenkejobbene vil få hjelp av teknologien framover, der de kan får raskere og bredere grunnlag. At roboter kommer til å bidra til å effektivisere tenkejobber og analysejobber, er rett og slett med på å skaffe et tryggere og sikrere grunnlag, sier Vibeke Hammer Madsen i Hovedorganisasjonen Virke.

Onsdag la de fram tall over at sysselsettingen flater ut, som følge av den økte effektiviseringen, digitaliseringen og «robotifiseringen».

Les også: Nei, vi tror ikke robotene kommer

1 av 3 jobber forsvinner

Selv om Madsen tror tenkejobber vil forsterkes av robotene, skapes det fremdeles for få jobber i samfunnet generelt.

– Dette er konsekvensene av nyere teknologi. SSBs tall viser til at 1 av 3 jobber vil komme til å forsvinne. Det er manuelle jobber som lett kan bli erstattet av roboter.

Men det man også ser, er at vi raskere får intelligente roboter. Dette fører imidlertid ikke bare til mer nedbemanning, mener Madsen.

– Det gir jo også muligheter. Jeg tror det vil ta noe tid før vi ser framvekst av nye jobber, til at det vil kompensere for gamle jobber, og vet hvordan tjenestenæringene tidligere har klart seg. Men det gir også noen muligheter med ny teknologi, sier Madsen.

– Utfordringen er å forstå hvordan man skal møte kunden i framtida. Kunden endrer seg så rakst.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Produktivitetsøkning

Tore Tennøe i Teknologirådet ser ikke like mørkt på framtida når man snakker om yrker.

– Det er lett å se hvilke oppgaver som forsvinner. Det er en slags arroganse i å tro at vi kan vite hva som kommer av fremtidige jobber. Der er vi på en måte halvblinde.

Det er når en endring skjer fort, og mange må omstilles, at man har et problem, poengterer han.

– Diskusjonene går på om det er annerledes denne gangen. Har vi oppgaver som må løses? Ja. Vi har eldrebølge, vi har klimautfordringa. Menneskets behov er ikke gitt en gang for alle, sier han.

– Teknologien gjør det også lettere i dag å produsere ting. Det har ført til produktivitetsøkning. Vi slipper ikke opp for oppgaver, og mennesker har bestandig behov å dekke.

Les også: Robot sitter på skolen for Eirik

Frigjør ressurser

– Det man må konsentrere seg om framover, at man må lære seg å bruke verktøyene og programvarene. Det gjelder også journalister.

Ifølge redaktør og tidligere journalist Magne Soundjock Otterdal, som nylig har medforfattet den nybakte essayboka «Autostory», vil ikke robotene ta jobbene fra journalistene heller. Tvert imot, vil de være essensielle verktøy.

– Robotene hjelper journalistene med å ha lettere oversikt over hvor det er store avvik. Det er jo det vi journalister er på jakt etter.

Otterdal er ikke bekymret for at journalisten selv blir skviset ut av roboten, selv om det ser og har sett mørkt ut i medielandskapet. Senest i fjor kom NTB med sin første robotproduserte fotballsak.

– Automatisering kan være et bra hjelpemiddel. Det frigjør ressurser til å gjøre bedre journalistikk, sier nyhetsutvikler Magnus Aabech, ofte kalt Norges første robotredaktør. Han har vært med å utvikle roboten for NTB.

– I fotball får vi ut saken kjappere så journalisten kan konsentrere seg med å lage bedre vinklinger og gå dypere inn i materialet. En annen ting er skala. Vi kan gå nedover i fotballdivisjoner, og skrive om fotballkamper for lokalavisen. Det er noe man ikke har kunnet dekke før. Lokalaviser kan dekke kamper de ikke har kunnet tilby før. Roboter kan tilby mer tilpasset innhold. Det frigjør kapasitet.

Tennøe i Teknologirådet er ikke uenig.

– Så lenge du kan beskrive en oppgave noenlunde strukturert, vil maskiner være gode å ha. Men all jobb som har med relasjoner å gjøre, som baseres på forhandlinger, empati og der det er kreativitet, vil løses bedre av mennesker.

Les også: Robot-drevne hoteller er allerede en realitet