Sist uke ble en elev hentet av politiet på Stovner videregående skole etter å ha blitt tatt med strømpistol på skolen. Skolen har opplevd daglige slåsskamper og mange lærere føler seg utrygge på egen arbeidsplass.

– Risikoelever skal kartlegges

Voldelige eller truende elever skal risikovurderes. Lærerne har rett på informasjon om farer forbundet med jobben, mener Arbeidstilsynet.

 

– Rektor skal kartlegge og risikovurdere forhold ved arbeidssituasjonen som kan gjøre at lærere utsettes for vold og trusler. En risikovurdering der enkeltelever inngår som et av flere forhold, må vurderes hvis rektor får kjennskap til at elever kan utgjøre en fare eller trussel, sier Gunn Robstad Andersen, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, med psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø som spesialfelt.

Hun understreker samtidig at rektor plikter å gi lærerne nødvendig informasjon om alle risikofaktorer knyttet til vold og trusler om vold i lærerrollen.

– Kunnskap om potensielt farlige eller truende elever skal ikke holdes tilbake for lærerne, poengterer Robstad Andersen.

Les også: Elev tatt med strømpistol

Redde og engstelige

I går skrev Dagsavisen om Stovner og Ulsrud videregående skole - to av flere utsatte osloskoler der årets skolestart ifølge politiet virker å ha vært preget av mer uro, vold og trusler enn før.

Mange skoleansatte føler seg redde og engstelige, og er utrygge på egen arbeidsplass, ifølge flere kilder Dagsavisen har vært i kontakt med.

– Det er mange av elevene våre som har en voldshistorikk – både fra tidligere skole og politi. Problemet er bare at vi ofte ikke vet hvem de er før det smeller, uttalte en anonym kilde til avisen.

Nå klargjør Arbeidstilsynets skolens ansvar for å beskytte sine ansatte mot vold og trusler.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tydeliggjøring

Arbeids- og sosialdepartementet har vedtatt nye regler om vold og trusler om vold i arbeidslivet. Reglene er et tillegg til Arbeidsmiljøloven og trådte i kraft tidligere i år.

– Dette er en tydeliggjøring og konkretisering i hva som ligger i arbeidsgivers ansvar for å beskytte sine ansatte mot vold og trusler knyttet til deres yrkesrolle, understreker Robstad Andersen.

De nye bestemmelsene stiller klare krav om at:

* Arbeidsgiver kartlegger hvilken risiko det er for at arbeidstakerne kan bli utsatt for vold eller trusler.

* Arbeidstakerne får nødvendig opplæring i forebygging og håndtering av volds- og trusselsituasjoner. Arbeidsgiver skal sørge for at opplæring og øvelse gjentas ved behov.

* Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte får nødvendig informasjon blant annet om hvilke rutiner som er satt i verk for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trusselsituasjoner.

* Arbeidsgiver gjennomfører de tiltak som må til. Ansatte som utsettes for vold og trusler skal følges opp på en god måte i ettertid.

Les også: Hver dag utsettes fire oslolærere for grov vold

Taushetsplikt

På spørsmål om rektor har en klar plikt til å informere lærere om elever som utgjør en mulig risiko for dem, svarer seniorrådgiveren i Arbeidstilsynet:

– Det inngår i arbeidsgivers informasjonsplikt å informere lærere om farer arbeidet fører med seg, uansett hva dette måtte dreie seg om.

– Kan elevens personvern komme i veien for denne informasjonsplikten?

– Skolen må sørge for at alle personopplysninger behandles i samsvar med grunnleggende personvernhensyn. Samtidig har arbeidsgiver ansvar for å sikre at arbeidstakerne har et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer at lærerne må ha kjennskap til nødvendige opplysninger dersom dette er avgjørende for deres helse, miljø og sikkerhet.

– Lærerne vil samtidig ha taushetsplikt om personopplysninger, og hensynet til personvern vil i så måte langt på vei være ivaretatt, understreker Gunn Robstad Andersen.

Hun framholder videre at lærere som har blitt utsatt for truende situasjoner må melde dette snarest til arbeidsgiver, slik at skoleledelsen blir klar over problemene.

– Vi ser dessverre at det på mange arbeidsplasser mangler en kultur for å melde fra, sier hun.

– Mange, særlig i yrker der vold og trusler opptrer hyppig, anses dette for å være en del av jobben – noe som bare følger med, legger hun til.

Les også: Arbeidstilsynet ble ikke varslet

Medvirkning avgjørende

Robstad Andersen understreker samtidig at det er arbeidsgivers ansvar å ta lærerne med på kartlegging og risikovurdering av hvilke forhold i arbeidet som kan utgjøre en risiko for vold og trusler. I § 4–3 i Arbeidsmiljøloven slås det fast at arbeidstaker, så langt det er mulig, skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

– Det er ofte lærerne selv som vet i hvilke situasjoner og med hvilke elever de føler seg utrygge. De vet også ofte hva som skal til for at de skal oppleve det trygt å være på jobb, sier arbeidsmiljøeksperten.

Ifølge faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015, fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA), blir hvert år 200.000 arbeidstakere utsatt for vold og trusler på jobb. En oversikt inndelt etter yrke, viser at lærere og undervisningspersonell er blant de mest utsatte yrkesgruppene sammen med verne- og omsorgsarbeidere, sykepleiere, politi og vektere.

Les også: Lærer sa opp: - Hendelsene ble dysset ned og ikke meldt videre

Les også: Slik brukes vektere i osloskolen

 

Vold og trusler

* Dagsavisen har i en serie artikler satt søkelys på vold og trusler mot lærere og medelever i osloskolen, og avdekket omfattende underrapportering både internt og til Arbeids­tilsynet.

* Lærere har fortalt hvordan problemer dysses ned, mens skoleledelsen skyver ansvaret for å løse alvorlige utfordringer ned på dem.

* I fjor rapporterte lærerne i hovedstaden om 1.940 tilfeller av vold mot lærere. Hele 901 av dem var svært alvorlige hendelser med spark, slag med gjenstander, trusler med kniv, biting og andre alvorlige trusler. I sum er dette mer enn en dobling fra året før.

* Ingen av de alvorlige eller svært alvorlige voldshendelsene er rapportert til Arbeidstilsynet. Et klart lovbrudd, mener professor emeritus Henning Jakhelln.

* Forsker Børge Skåland ved HiOA, har skrevet doktorgrad om vold mot lærere. Et hovedfunn er at lærere som opplever vold ofte føler seg sviktet og isolert. Flere føler seg direkte motarbeidet av skoleledelsen når de vil anmelde forholdet til politiet.

Les også: Saksøker skole