Riksrevisjonen gransker fiskeripolitikken

Samtidig som regjeringen fredag legger fram en stortingsmelding som skal overhale fiskeripolitikken, gjennomfører Riksrevisjonen en omfattende gransking av hele fiskerifeltet.

Ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, Therese Johnsen, bekrefter overfor Dagsavisen at den omfattende granskingen blant annet skjer på bakgrunn av «utrolig mange tips fra interessenter og interessegrupper».

– Veldig mange har synspunkter på forholdet mellom lønnsomhet i næringen og hensynet til sysselsetting og bosetning. Mange mener at det er lagt for stor vekt på lønnsomhet, og for liten vekt på de andre hensynene, sier Johnsen.

En annen årsak til at Riksrevisjonen i januar i år satt i gang undersøkelsen, går direkte på forvaltningen av fiskeripolitikken.

– Vi har sett risiko for svakheter ved forvaltningens kunnskapsgrunnlag, eksempelvis når det gjelder effekter og konsekvenser av endringer i regelverket.

LES OGSÅ: «Utenfor demokratisk kontroll», og «uakseptabelt tillitsgap» er ord som brukes for å beskrive fiskeriforvaltningen. Det er et politikkområde vi har blikket rettet mot, svarte Riksrevisjonen i 2017

«Tar for seg alt»

Johnsen beskriver at undersøkelsen «tar for seg alt» innenfor fiskeripolitikken. Riksrevisjonen går nå inn i:

• Forvaltningen av adgangen til kvotene.

• Lov- og regelendringer over en lang tidsperiode, og grunnlaget for endringene.

• Hvilke effekt endringene har hatt.

• Næringens lønnsomhet.

• Hvordan sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene er påvirket.

• Eierskap til fartøy og eierskap til tillatelser.

• Flåtestruktur.

• Rekruttering.

– Dette er en næring som kan bli kjempeeffektiv om en bare lar noen få ta opp alt av kvoter uten at man tar hensyn til ressursgrunnlaget eller hensyn til lovverket som regulerer fisket. Det er sterke næringsinteresser her som kanskje presser på slik at intensjonene bak regelverket svekkes. Og de ulike aktørene tolker kanskje spillereglene ulikt. På dette feltet er det mange saker som har vært oppe til diskusjon, sier Johnsen.

Riksrevisjonens undersøkelse er mest sannsynlig klar til publisering i februar/mars 2020.

LES OGSÅ: Jonas Gahr Støre og to tidligere fiskeriministre var sentrale i en intern ekspertgruppe som utviklet Aps svar på regjeringens forsøk på å avvikle pliktsystemet i fiskeriene

Kystopprøret

Problemstillingene Riksrevisjonen legger til grunn for sin undersøkelse, er et ekko av kritikken mot fiskeripolitikken som er blitt framført i en årrekke – mot vekslende regjeringer.

«Kystopprøret» har blitt til permanente kampstillinger langs kysten nordpå. Påstandene opprøret bygger på, er nettopp at stadig større verdier høstes av stadig færre hender, og at store aktører i næringen – både i strid med lovverket og med bifall fra forvaltningen – har fått uthule regelverket til egen gunst.

Formålsparagrafene i lovverket som regulerer fisket, som Havressursloven, er tydelig på at forvaltningen skal sikre en samfunnsøkonomisk bærekraftig lønnsom forvaltning som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetning langs kysten.

Torbjørn Trondsen er professor emeritus i markedsføring ved Norges fiskerihøgskole, og styremedlem i Kystens Tankesmie, som er en assosiert del av Kystopprøret.

– Dette er på tide. Det som har vært ubehagelig lenge, er at det på dette feltet er stor avstand mellom lovverk og intensjonen i lovverket, og hvordan det er blitt forvaltet i praksis. Det er ikke bare et spørsmål om lønnsomhet i seg selv, men et spørsmål om lønnsomhet for hvem, sier han.

– Eierskapet er blitt stadig mer konsentrert. Og i fiskeindustrien på land har det skjedd en betydelig nedbygging over år.

LES OGSÅ: En håndfull søkkrike redere fikk torskekvotene da Høyre satt med fiskeri­ministeren. – Det norske folk ble ikke informert, sier marinbiolog Henning Røed

Uthulet lovverk

Det såkalte pliktsystemet, som skulle sørge for at de store trålerne leverte fisk til anleggene på land, er gradvis blitt uthulet. Fisken fryses om bord og sendes til utlandet, i stedet for til landanleggene. Det er eksempler på rederier som har bygd nye trålere så store at de ikke lenger kan gå inn til havnene der de opprinnelige hadde plikt til å lever råstoff.

Små og store endringer i lovverket gjennom en årrekke har svekket forpliktelsene som opprinnelig skulle sikre at de lukrative torskekvotene kom kystsamfunnene til gode – altså sikre sysselsetting og bosetning.

LES OGSÅ: Regjeringens melding om pliktsystemet for torsketrålere er kastet over ripa. Men en av frontfigurene i kystopprøret advarer Arbeiderpartiet om at deres alternativ ikke er stort bedre

Ny stortingsmelding

For drøyt to år siden avdekket Dagsavisen at daværende fiskeriminister Per Sandberg var tvunget til å gjøre noe så uvanlig som å trekke en stortingsmelding om kvotesystemet, fordi han mistet et flertall han trodde han hadde.

Fredag gjør etterfølger Harald Tom Nesvik et nytt forsøk, og legger fram en overhaling av flere deler av fiskeripolitikken.

Innholdet er ikke kjent, men Fiskeribladet har tidligere skrevet at Nesvik blant annet kommer til å skrote pliktsystemet. Regjeringen har etter det Dagsavisen forstår gjort spede forsøk på å samle bredere oppslutning om meldingen enn det knappe flertallet de borgerlige har på Stortinget.

– Nesvik hadde et møte med enkeltrepresentanter, der han egentlig ikke sa noe om hva som kommer. Så jeg opplever ingen reelle forsøk på å få til et bredt forlik i fiskeripolitikken. Det er synd, for da gjør regjeringen dette til en evig slagmark, sier SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.