Riksrevisjonen: Domstolene bruker for lang tid

Tingrettene og lagmannsrettene er ikke effektive nok. De bryter lovpålagte frister og bruker for lang tid på å behandle saker, ifølge Riksrevisjonen.

Av Marius Helge Larsen

Utfordringene gjelder både i straffesaker og i tvistesaker, ifølge en ny rapport fra Riksrevisjonen.

– At mange domstoler ikke når målene for saksbehandlingstid, særlig i straffesaker, er svært alvorlig. Det kan få konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker og for tilliten til rettssystemet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Rapporten viser at ingen av de seks lagmannsrettene nådde målet om gjennomsnittlig behandlingstid på tre måneder i straffesaker i fjor.

– Sterkt kritikkverdig

Varetektsfengslede og personer under 18 år måtte vente lenger enn fristen tilsier i halvparten av tingrettssakene i 2018, mens lagmannsrettene brøt fristen i over 60 prosent av sine saker.

− Det er sterkt kritikkverdig at varetektsfengslede og personer under 18 år må vente langt utover lovens frister før behandlingen av deres sak starter. Dette er spesielt sårbare grupper, så her må domstolene bli bedre, sier Foss.

I rapporten påpekes det også at lang saksbehandlingstid har medført at kriminelle har fått redusert straff i flere saker.

I tillegg har sentrale aktører påpekt overfor Riksrevisjonen at saksbehandlingstiden kan svekke bevisførselen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kallmyr: – Lite fleksibilitet

Rapporten ble oversendt justisminister Jøran Kallmyr (Frp) 4. september.

– Dagens domstolsstruktur, med mange små enheter og lite fleksibilitet, er etter min vurdering en av hovedforklaringene på at flere domstoler ikke når Stortingets mål for gjennomsnittlig behandlingstid, skriver Kallmyr i sitt svar til Riksrevisjonen.

Han viser blant annet til arbeidet regjeringen har satt i gang for å slå sammen tingretter, og peker på utredningen fra Domstolkommisjonen om inndeling og lokalisering av domstolene.

Brevet er datert 23. september, og i etterkant har Domstolkommisjonen lagt fram sin konklusjon om å kutte antall tingretter fra 60 til 22.

Effektivitet

Riksrevisjonen har også gjort en såkalt effektivitetsanalyse av domstolene. Her kommer det fram at tingrettene potensielt kunne ha behandlet 8 prosent flere saker, gitt ressursene de har tilgjengelig.

– Effektivitetsanalysen indikerer videre at 25 tingretter kan behandle over 10 prosent flere saker, mens 15 tingretter kan behandle mer enn 20 prosent flere saker, heter det.

Det er særlig mindre tingretter som kan bli mer effektive, ifølge Riksrevisjonen. De mottar færre saker per ansatt, har en større andel dommerfullmektiger og har færre muligheter til å organisere arbeidet.

SV: – Totalt uansvarlig

Justispolitisk talsperson i SV, Petter Eide, er svært bekymret over det han leser i rapporten fra Riksrevisjonen.

– Lang behandlingstid fører til stress og dårlig kvalitet i behandling, stor belastning for tiltalte som venter på dom, frikjennelse eller dømt, og stort psykisk press på ofre som har «livet på vent» til dom er klar, skriver han i en kommentar sendt til NTB.

Han mener regjeringen bidrar til utviklingen.

– Siden 2015 har regjeringen kuttet 77 millioner kroner, som Domstolsadministrasjonen selv har sagt at har ført til at 65 årsverk er borte. I budsjettforslaget for 2020 fortsetter regjeringen å kutte. Dette er totalt uansvarlig i lys av riksrevisjonens funn, sier Eide.