Riksrett for Storberget?

– Det finnes noen virkemidler som kan bli aktuelle å ta i bruk også for statsråder som er gått av, sier Frp-leder Siv Jensen til Aftenposten.

Mandag ble det klart at kontrollkomiteen på Stortinget får ansvaret for den videre oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport. En viktig oppgave for komiteen blir å finne ut hvorfor det er så stort sprik blant annet mellom redegjørelsen daværende justisminister Knut Storberget (Ap) holdt i november og kommisjonens funn. Ettersom Storberget er gått av, kan Stortinget ikke fremme mistillitsforslag mot ham.

Hvisking i korridorene

Om komiteen ønsker at noe han gjorde som justisminister skal få konsekvenser, må de ta i bruk sitt aller tyngste virkemiddel: riksrett. Aftenposten skriver at de i løpet av de siste dagene har registrert at det har blitt hvisket om riksrett i korridorene på Stortinget.

Frp-leder Siv Jensen mener det er sentralt for komiteen å finne ut om regjeringen bevisst har gitt Stortinget feil informasjon.

– Hele poenget med å ha en sak i kontrollkomiteen er å avdekke hvem som har hatt ansvaret for det som har skjedd, sier Jensen.

Storberget selv sier han ikke ønsker å spekulere om eventuelle konsekvenser.

– Jeg er ikke bekymret for politikeres ve og vel, vi må tåle en støyt. Det er andre mennesker vi bør ha oppmerksomheten rettet mot nå, sier Storberget.

Han understreker at han tok grundige forbehold i redegjørelsen han holdt for Stortinget i november og presiserte at det kunne komme ny informasjon på et senere tidspunkt.

Opplysningsplikt

Sittende og avgåtte statsråder kan straffes med riksrett blant annet for ikke å gjennomføre tiltak, gjennomføre tiltak i strid med Stortingets beslutning eller holde tilbake eller gi uriktige opplysninger til Stortinget.

Riksretten dømmer i saker reist mot medlemmer av regjering, storting eller Høyesterett for straffbare forhold i embetet og består av fem dommere fra Høyesterett og seks medlemmer valgt av Stortinget. Ordningen ble modernisert i 2007, blant annet ved at opplysningsplikten overfor Stortinget ble grunnlovsfestet.

Riksrett har ikke vært benyttet i Norge siden 1926