Riksmekleren om meklingen i lønnsoppgjøret: – Vi er optimistiske

Ved midnatt torsdag går fristen ut for meklingen mellom partene i frontfaget, selv om det kan fortsette på overtid hvis de er enige om det.

Kommer de ikke til enighet i forhandlingene, kan 28.000 industriarbeidere over hele landet bli tatt ut i streik fra fredag morgen. 

– Kort sagt pågår meklingen fortsatt. Det har vært bevegelse mellom partene hele veien, men det er ganske vanskelig, sier riksmekler Mats Wilhelm Ruland til Dagsavisen tidlig onsdag ettermiddag.

– Noen punkter er vanskeligere enn andre, uten at jeg kan si hvilke det er. Det er mange temaer vi skal gjennom i meklingen. Og så har vi et økonomisk bakteppe, særlig på grunn av koronasituasjonen, som gjør at dette er vrient på mange måter, fortsetter han.

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare er lønna som er oppe til forhandling, men også alle bestemmelsene i tariffavtalen. Det betyr at både arbeidstid, pensjon, overtidsbetalinger og annet kan endres. 

Det er partene i konkurranseutsatt industri som nå forhandler i det såkalte frontfagsoppgjøret. Partene er LO-forbundet Fellesforbundet og Norsk Industri i NHO, og YS-forbundet Parat og Norsk Industri. Resultatet legger grunnlaget for de andre tariffoppgjørene seinere i år.

Les også: 28.000 arbeidstakere kan bli tatt ut i streik fredag

– Optimistiske

Ruland sier det er alt for tidlig å si om de vil komme i mål til fristen, og i så fall når.

– Men vi er optimistiske, det må jeg si. Vi jobber for å finne en god løsning. Riksmekleren er alltid optimist, inntil det motsatte blir resultatet. Det er ikke slik at det ikke er konfliktfare, det vil det være i enhver mekling, sier han, og legger til at partene samarbeider godt. 

– Industrien er i en veldig alvorlig økonomisk krise, den største siden andre verdenskrig. Det gjør at rammebetingelsene er vanskeligere enn i andre økonomiske tider, svarer Ruland på spørsmål om hvordan meklingen nå skiller seg fra år uten virusutbrudd.

Les også: Fellesforbundet ser ikke grunn til å koronajustere lønnskravene

Hva forhandles det om?

Forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet sa i starten av august at det fortsatt er kravene som ble overlevert før koronapandemien satte inn, som er de det skal forhandles om. Blant dem er økt kjøpekraft for medlemmene, heving av minstelønnssatsene og krav om etter- og videreutdanningsreform.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum, administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri og riksmekler Mats Wilhelm Ruland hos Riksmekleren i Oslo. YS.forbundet Parat forhandler med Norsk Industri parallelt med Fellesforbundet. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Også Parat krever at minstelønnssatsene heves i årets lønnsoppgjør. Det skal også fremmes særskilte krav for lavtlønte, sa Parats forhandlingsleder Kjell Morten Aune før de startet meklingen.

Norsk Industri har tidligere sagt at det viktigste er å beholde arbeidsplasser, ikke å heve lønningene, skriver Dagens Næringsliv. Bakgrunnen er koronakrisas påvirkning på industrien.

Les også: Norsk Industri: – Vi trenger egentlig å forhandle lønna ned

Levert liste

Oppgjøret startet egentlig i mars, men ble satt på pause da Norge stengte ned for å hindre koronaspredning. 3. august var partene i gang igjen med frivillig mekling, men allerede etter to timer brøt Fellesforbundet forhandlingene.

Dagen etter møttes partene hos Riksmekleren for å avtale mekling. 16. august begjærte Fellesforbundet og Parat den for avsluttet, og dagen etter startet tvungen mekling.

Fellesforbundet har varslet at cirka 27.000 arbeidstakere kan bli tatt ut i streik hvis det ikke blir enighet.

– Varselet om plassfratredelse omfatter i overkant av 700 bedrifter tilsluttet Norsk Industri og bedrifter Fellesforbundet har direkteavtale med på industrioverenskomsten, skriver forbundet.

Parat vil ta ut alle sine medlemmer som er omfattet av industrioverenskomsten, som nå er frontfaget. Det gjelder rundt 1000 arbeidstakere i flere bedrifter.

Brudd 

Onsdag brøt Fellesforbundet meklingen med Byggenæringens Landsforening (BNL). Partene er kalt inn til tvungen mekling med frist ved midnatt førstkommende søndag.

Hvis de ikke kommer til enighet, kan nesten 17.000 arbeidstakere bli tatt ut i streik fra og med mandag. Høyere minstelønnssatser er blant kravene Fellesforbundet har fremmet overfor BNL.

Sjekk alle datoene som er spikret som oppstart for forhandlinger om nye tariffavtaler i staten, kommunene og ulike forbund hos FriFagbevegelse.

Les også: Kommentar: Årets lønnsoppgjør er inne i en avgjørende fase

Fakta om årets lønnsoppgjør: 

* Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det er mulig å forhandle om flere ting enn lønn, som for eksempel arbeidstid, velferdspermisjoner og tillegg.

* Teknisk beregningsutvalg anslo i juni en prisvekst på bare 1,2 prosent i år. Utvalget kom i august med et nytt anslag på 1,4 prosent etter at prisveksten i juni og juli ble høyere enn ventet.

Andre datoer å merke seg:

* 25. august: Oppgjøret i Spekter-området i staten starter (med reservedato 26. august).

* 1. september: Oppgjøret i staten starter. Her forhandler hovedsammenslutningene med arbeidsgiverne i staten representert ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

* 3. september: Kommuneoppgjøret starter.

* 15. september: Forhandlingsfrist i stat- og kommuneoppgjørene.

(Kilde: NTB, FriFagvebegelse)