Riksadvokaten ble ikke orientert om trygdeskandalen fordi saken kunne bli offentlig kjent

Nav orienterte ikke Riksadvokaten om trygdeskandalen fordi saken kunne bli offentlig kjent, viser et notat fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I notatet som Arbeids- og velferdsdirektoratet oversendte Arbeidsdepartementet 4. oktober, og som Bergens Tidende har fått tilgang til, går det fram at Riksadvokaten ikke fikk en skriftlig orientering om trygdeskandalen fordi Riksadvokaten «praktiserer full offentlighet».

Riksadvokaten ble først 16. oktober orientert om saken, som dreier seg om at en rekke personer var blitt dømt i trygdesaker som bygde på feil lovanvendelse.

Arbeids- og velferdsdirektoratet sendte imidlertid 30. august, 47 dager før Riksadvokaten ble informert, et notat til departementet om at det var sannsynlig at personer var dømt på feil grunnlag. I løpet av den perioden har personer blitt dømt og tatt inn til soning.

Les også: «Hauglie er ikke den eneste statsråden fra Høyre som henger utslitt i tauene»

Ap bekymret

Kontorsjef Liv Tove Espedal i Ytelsesavdelingen i Nav svarer i en epost til BT følgende på spørsmålet om hva de legger i at Riksadvokaten praktiserer full offentlighet: «Mailen ble sendt på et tidspunkt da det ennå ikke var avklart om rettsanvendelsen var feil. I lys av sakens alvor så vi det som nødvendig med en avklaring av lovspørsmålet før det ble offentliggjort».

Eva Kristin Hansen (Ap), som er saksordfører for trygdeskandalen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, sier at det er en uheldig praksis, og at det er intensjonen at offentligheten skal ha innsyn i slike saker.

– Dette understreker at det er viktig å få klarhet i alt om hvem som viste hva og innsyn i referater fra møter når ting har vært diskutert uten at det finnes noe skriftlig. Det er stor grunn til å tro at det har vært diskusjon. Hvem har pratet med hvem? Eller prater man på gangen? sier hun til Aftenposten, som også omtalte notatet mandag.

Ble ikke nevnt i møte

Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch informerte 28. oktober om skandalen på en pressekonferanse.

Busch fastslo i et brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at Nav burde ha varslet dem på et «langt tidligere tidspunkt». I et møte med Nav og flere andre etater 26. september spurte Busch om noen hadde noe vesentlig å melde, men trygdeskandalen ble ikke nevnt.

Minst 85 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel, minst 36 av dem til fengsel. Den lengste dommen er på åtte måneder. Minst 2.400 trygdemottakere har også urettmessig fått krav om tilbakebetaling. Nav har opprettet en egen innsatsgruppe for disse.

Fakta om Nav-skandalen:

  • Siden 2012 har Nav tolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land, feil.
  • Minst 85 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av dette, minst 36 til fengsel. Den lengste dommen er på åtte måneder.
  • Minst 2.400 trygdemottakere har urettmessig fått krav om tilbakebetaling. Nav har opprettet en egen innsatsgruppe for disse.
  • Riksadvokaten har bedt Nav om å avklare om feilen også gjelder andre trygdeytelser, samt om den gjelder lenger tilbake i tid.
  • Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har fastholdt at hun først ble kjent med saken i desember i fjor – og at den da gjaldt mindre alvorlige saker. Først i august skal departementet ha blitt klar over at saken var langt mer alvorlig, og at mange kunne ha blitt feilaktig dømt og straffet.
  • Hauglie har nedsatt et eget ekspertutvalg som skal granske saken. I tillegg har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité iverksatt en gransking.