– Rike barn studerer best

Sju av ti norske studenter sier at de ikke kan studere uten å jobbe ved siden av, ifølge en fersk europeisk studentundersøkelse. Norsk studentorganisasjon advarer nå mot et klasseskille blant studentene.

– Dette er ikke en krisemaksimering, men en realitetsorientering. Studiestøtten strekker ikke til. Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. Kun en tredjedel av det studentene trenger til livsopphold kommer fra studiestøtten, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen.

Tusenvis av norske ungdommer får i disse dager vite om de har kommet inn på drømmestudiet ved landets universiteter og høyskoler gjennom Samordna opptak (SO). For mange venter en tøff hverdag.

Kritisk grense

Ifølge den europeiske studentundersøkelsen «Eurostudent VI 2018» er studielån og deltidsjobb langt vanligere i Norden enn i resten av Europa. I Norge sier sju av ti studenter at de ikke kan studere uten å jobbe ved siden av – noe som er den høyeste andelen i Skandinavia.

Samtidig viser tall fra SSB at for mye betalt arbeid går på bekostning av studiene. I en analyse fra 2017 ble det dokumentert at heltidsstudenter som jobber over ti timer i uka også bruker mindre tid på studiene enn studenter som ikke jobber. Ifølge SSB gjelder dette 20 prosent av de norske studentene. I praksis betyr det at hver femte student jobber så mye at det går ut over studiene.

– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får enn evner og ambisjoner, fastslår NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen.

Samtidig som mange studenter jobber for mye, er det stor forskjell på hvor mye økonomisk støtte de får hjemmefra. Ifølge «Eurostudent VI» utgjør familiens bidrag i snitt 14 prosent av de norske studentenes inntekt – som er langt mindre enn i mange andre europeiske land.

Beregninger basert på tall fra Statens institutt for forbruksforskning og SSB, viser at en student i snitt går 4.640 kroner i minus hver måned. Dette er penger som for de fleste må dekkes inn enten ved støtte fra foreldrene eller jobb.

– Hele poenget med Lånekassen er at man skal prøve å eliminere økonomiske barrierer som en faktor for hvem som skal kunne lykkes i jobb og utdanning her i landet. Grunntanken er å gi samme mulighet uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Da spiller tida man har til rådighet for å studere en vesentlig rolle, sier Randgaard Mikalsen til Dagsavisen.

Det er her han mener forskjellen ligger:

– Rike barn studerer best i den forstand at de får de beste forutsetningene for å konsentrere seg om studiene istedenfor å måtte jobbe.

– Nå er det ikke noe galt i å få støtte hjemmefra. Poenget er at vi ikke kan ha et system som legger opp til systematiske forskjeller i betingelsene for det å studere og utnytte potensialet i høyere utdanning på best mulig måte. På sikt kan det skape et klasseskille blant studiene – et A- og B-lag, mener studentlederen.

Sviktet heltidsstudenten

Da bachelor- og mastergrad ble innført i høyere utdanning fra studieåret 2003-2004, var hensikten at studentene skulle bruke mer tid på studiene og lære mer på mindre tid. Tanken var å realisere heltidsstudenten og gjøre det tilnærmet mulig å leve av studiestøtten.

Som en følge av dette ble studiestøtten hevet med 10.000 kroner i løpet av et år, og utgjorde dermed nesten 1,5 G (grunnbeløp i folketrygden).

– Problemet er at dette ikke ble fulgt opp de neste årene, men tvert imot ble spist opp, sier Randgaard Mikalsen i NSO.

I 2015 var støtten redusert til 1,1 G. Som en kompensasjon for dette bestemte Solberg-regjeringen seg for at studentene skulle motta støtte for elleve istedenfor ti måneder i året, med full virkning fra studieåret 2019–2020.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Fortsatt er det et godt stykke igjen før vi kommer til et nivå der det er tilnærmet mulig å leve av det du får i studiestøtte, fastslår NSO-lederen.

Kommende studieår kan studentene motta en basisstøtte fra Lånekassen på maksimalt 108.250 kroner. Det er 34 prosent under det de skulle hatt for å motta 1,5 G som tilsvarer 145.324 kroner.

– Statsminister Erna Solberg har fremholdt viktigheten av at studentene bruker mer tid på studiene sine når de er studenter for at Norge skal kunne realisere kunnskapssamfunnet. For å få til det er vi avhengig av å kunne bruke tida vår til å studere. Her må staten ta et større ansvar, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen.