– Rettspsykiatrien som fag har fått noen utfordringer, sier psykiatriekspert Kjersti Narud som har fulgt terrorsaken tett.

- Rettspsykiatrien vil bli endret

Dommen vil få følger for rettspsykiatrien, mener flere innen fagfeltet. Arbeidet kommer nå i gang for alvor.

Professor i psykologi Svenn Torgersen kaller dommen knusende for sakkyndigrapporten til psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby, samt Den rettsmedisinske kommisjon som godkjente den.

– En rapport som får støtte av Den rettsmedisinske kommisjonen, men likevel ikke blir tatt til følge, den er diskvalifisert, og det gjelder også for Den rettsmedisinske kommisjon. Dette er knusende for begge parter, sier Torgersen til NTB.

Torgersen mener saken viser at Rettsmedisinske kommisjon ikke har nok kompetanse på å stille diagnoser, og at det var for tette bånd mellom de to første sakkyndige og kommisjonen.

Troverdigheten tilbake

Psykiater Henning Verøy mener fagmiljøet selv ser fram til en skikkelig gjennomgang. Sammen med fire andre fagfolk har han i sommer skrevet en tipunktsliste for tiltak han mener vil forbedre rettspsykiatrien.

– Rettspsykiatrien må reetablere den troverdighet som den må ha. Jeg og mange andre ser også store rom for forbedringer i måten ting gjøres på – inklusive Den rettsmedisinske kommisjon. Nå må vi tenke kvalitet og rettssikkerhet, sier han.

Verøy mener dagens ordning i for stor grad åpner for tilfeldigheter. Han har tatt til orde for en mer standardisert tilnærming til observasjon, at observasjon skal finne sted på egne klinikker og at sakkyndige skal være spesialister.

– I dag er det litt avhengig av hvem som er sakkyndig, hvor mye det observeres, hvor det observeres. Der har vi mye å lære av andre land. Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige, sier han.

Psykiatriekspert Kjersti Narud har fulgt terrorsaken tett. Hun tar det første psykiatriparet i forsvar.

– Husby og Sørheim har gjort det de så som riktig ut fra sin vurdering, og de står ved det. Det er bare å ta det til etterretning, sier hun, men legger til:

– Rettspsykiatrien som fag har fått noen utfordringer. Vi har i og for seg hatt det i mange år. Det er nå allerede tatt tak i, så håper jeg vi kan jobbe raskt med det.

– Betydning for praksis

Randi Rosenquist regnes som en av nestorene innen norsk rettspsykiatri og hadde selv flere samtaler med Breivik i Ila fengsel. Hun konstaterer at retten kom til samme konklusjon som hun selv, nemlig at tiltalte var tilregnelig. Utfallet av saken vil få følger, mener hun.

– Jeg tror det retten har skrevet om både utilregnelighetsbegrepet og usikkerhetsmomenter vil ha betydning for fremtidig rettspsykiatrisk praksis og er derfor veldig spent på å studere dommens premisser nøye. Jeg er for så vidt fornøyd med at det vi har observert på Ila ikke står i strid med det domstolen har kommet til, sier Rosenquist til Aftenposten.

Psykolog Pål Grøndahl ønsker også debatten internt i fagmiljøet velkommen. Men han advarer mot å krisemaksimere på bakgrunn av to rapporter med ulik konklusjon.

– Er det krise i jussen fordi tingretten vurderer en tiltalt annerledes enn lagmannsretten? Er det krise hvis Yr melder et annet vær enn Storm? Dette er en vanskelig sak. Vi må ta høyde for at her har det vært rom for fortolkninger, sier Grøndahl.

Kan bli bedre

– Det er viktig å ikke rette baker for smed. Arbeidsbetingelsene som det første sakkyndigeparet jobbet under, var ikke uten betydning. Lovverket har kanskje vært utydelig, men samtidig kan metodikken vår sikkert bli bedre, sier han.

Nestleder Odd Erik Skinnemoen i Norsk psykiatrisk forening og Bjørn Østberg, som leder foreningens Utvalg i rettspsykiatri, sa til NTB tidligere denne uken at fagmiljøet så vidt er i gang med den interne debatten fordi man ønsket å vente med gjennomgangen til etter at dommen var avsagt.