Rettspsykiaterne vurderer seg selv

Fagmiljøet har vært splittet. Var Anders Behring Breivik tilregnelig eller utilregnelig da han drepte 77 mennesker den 22. juli i fjor? Rettspsykiatrien som fagfelt kom også i søkelyset på en helt ny måte i forbindelse med rettssaken. Det har vært bred enighet om at det var på tide med en større gjennomgang.

Opptatt av utfallet

Arbeidet starter for fullt etter at dommen mot Breivik foreligger. Møter og seminarer står på programmet utover høsten, og en arbeidsgruppe skal nedsettes. Fagmiljøene har ønsket å avvente til saken er avsluttet i tingretten.

– Vi er opptatt av utfallet av rettssaken. Men uavhengig av det som skjer der, ser vi på dette som en mulighet til å jobbe videre med rettspsykiatriske problemstillinger, sier nestleder Odd Erik Skinnemoen i Norsk psykiatrisk forening til NTB.

Hva slags form arbeidet skal få, og hvordan det skal avgrenses, er ennå ikke klart. Mange forslag er allerede under diskusjon i miljøene.

I tillegg til dette arbeidet har justisminister Grete Faremo (Ap) varslet et utvalg som skal se på straffelovens regler om tilregnelighet. Også ordningen med Den rettsmedisinske kommisjon skal gjennomgås.

La fram tipunktsplan

Ti konkrete tiltak vil forbedre rettspsykiatrien her i landet, skriver psykolog Pål Grøndahl sammen med fire medforfattere i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening.

«Vi må se på faglige tradisjoner på nytt og kanskje legge bort stolthet knyttet til faglig posisjon, erfaring og status quo i feltet» skriver de.

I artikkelen tar de blant annet til orde for å innføre mer standardiserte utrednings- og testmetoder, som man har Sverige og Danmark. Observasjoner bør gjøres på klinikker – ikke hjemme hos tiltalte, i fengselet eller på kontoret. Psykologer og psykiatere som skal være sakkyndige, bør være spesialister. De sakkyndige bør også automatisk få tilgang til helseopplysninger og journaler i alvorlige straffesaker.

– Uansett utfall i rettssaken vil det bli en debatt om hvilke metoder vi skal bruke og hvordan vi skal kommunisere våre funn til retten slik at den forstår hva vi sier. I hvilken grad skal vi få lov til å uttrykke tvil? Og i hvilken grad kan sakkyndige være uenig med hverandre uten at det er en skandale, spør Grøndahl.

Blir dyrere

Mange av forslagene har vært gjenstand for diskusjon tidligere, også i forbindelse med høringsrunder. Grøndahl mener forslag og anbefalinger ofte er blitt liggende i skuffen.

– En årsak er at norsk rettspsykiatri er billig. Skal man for eksempel opprette egne poliklinikker for undersøkelse, vil det koste atskillig mer enn i dag, sier han.

– En annen grunn er at rettspsykiatrien ikke har vært knyttet til de helt store skandalene. Mange har derfor vært rimelig tilfreds med den tradisjonen vi har hatt, mener han.

Ikke pågående nok?

Bjørn Østberg, som leder Utvalg for rettspsykiatri, sier arbeidet med å innhente og systematisere kunnskap fra de andre nordiske landene allerede er i gang.

– En rekke spørsmål har kommet i fokus underveis i 22. juli-saken. Det berører prinsipielle spørsmål som vi i fagmiljøene har vært opptatt av i lang tid og også har prøvd å ta opp, men vi har kanskje ikke vært flinke nok til å få en avklaring, sier han.

Østberg nevner judisiell observasjon, kriteriene for tilregnelighet og utdannelsestiltak innen fagfeltet.

– Hvorfor har vi ikke nådd fram tidligere? Kanskje har vi ikke vært pågående nok, kanskje har vi også vært for forsiktige når det gjelder å eksponere ting i pressen, sier han.