Dette er noen av utfordringene medlemmene av Småkraftforeningen møter:
* Fra en søknad sendes til man eventuelt får lov til å bygge et lite kraftverk, tar det fem til seks år.
* Over 600 venter på svar på sine søknader. Bare 63 søknader ble behandlet av Norges vassdrags- og energidirektorat i fjor.
* I deler av landet, som i Sogn og Fjordane, er det umulig å komme i gang med nye småkraftverk på grunn av utilstrekkelig nettutbygging.
* Utbyggerne reagerer på et byråkrati som oppleves som stivt og vanskelig. I stedet for å legge opp til utbygging, legges hindre i veien.
* Skatteregler slår uheldig ut og fører blant annet til at det er ulønnsomt å bygge ut kraftverk på mellom fem og ti megawatt.
- Hvis politikerne mener alvor med festtalene om en omlegging fra fossil til fornybar energi, er det åpenbart at det er nødvendig med endringer, sier Henrik Glette, daglig leder i Småkraftforeningen.
- Det er klart at hvis samfunnet har et begrenset beløp med penger tilgjengelig, og man velger å pumpe en god del av dem inn i gammeldags fossil teknologi, vil det ramme utviklingen av det fornybare samfunnet.
Bedre rammevilkår
I går omtalte Dagsavisen en ny rapport fra Global Subsidies Initiative, hvor det konkluderes med at norsk petroleumsindustri subsidieres med 25 milliarder kroner i året. WWF mener dette er et kjempeproblem av nøyaktig samme årsak som Glette.
- Dette hindrer utvikling av fornybar energi, uttalte Arild Skedsmo, leder av WWFs klimaavdeling.
Glette understreker at han ikke er ute etter lettvinte penger.
- Jeg snakker ikke om subsidier til oss, men om at det skapes gode rammevilkår for dem som vil satse på småkraftverk, påpeker han.
- Utenfor vernede vassdrag er det fortsatt et uforløst potensial på 16 terawattimer, noe som tilvarer 15 prosent av forbruket i Norge.