Det er viktig for en selvstendig nasjon å ha en sterk, norsk bank, mener Hallgeir Langeland (SV).

Rekordmange grunnlovsforslag

Et samlet storting vil gå inn for å grunnlovsfeste Norges Bank. Hallgeir Langeland (SV) vil sikre norsk krone og norsk bank.

Med 200-årsjubileet for Grunnloven som bakteppe, pågår det en oppdatering og modernisering av Norges viktigste lov.

Da fristen gikk ut, hadde det kommet inn rekordmange endringsforslag til Grunnloven. Mot normalt om lag 20 forslag er antallet nå 42. Stortingsrepresentantene ber om grunnlovsfesting av alt fra forbud mot atomvåpen, stemmerett for 16-åringer og grunnlovsfesting av Norges Bank.

- Det er viktig for en selvstendig nasjon å ha en sterk, norsk bank. Det må slås fast i grunnloven at vi skal ha vår egen bank og vår egen valuta, sier stortingsrepresentant Hallgeir Langeland (SV) til Dagsavisen.

Forslaget om å grunnlovsfeste Norges Bank kommer ikke ut av det blå. Allerede for ett år siden bestilte den politiske ledelsen i Finansdepartementet en utredning om dette fra blant andre jusprofessor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo. I utredningen går det fram at Norge fra høsten 1814 til 1911 hadde en grunnlovsbestemmelse om Norges Bank.

Nå vil stortingspolitikerne med andre ord skrive banken inn i Grunnloven igjen.

 

Statskirke og atomvåpen

Før grunnlovsjubileet 17. mai 2014-200 år etter at grunnloven ble overlevert kong Christian Frederik på Eidsvold i 1814-skal loven blant annet oppdateres med menneskerettigheter og oversettes til bokmål og nynorsk.

Fredag gikk fristen ut. Dette er noen av forslagene som er sendt inn fra partiene:

* * Innføring av 16 års stemmerett (SV, Ap og V)

* * Innføring av republikk (SV og Ap)

* * Forbud mot atomvåpen i Norge (SV)

* * At Stortinget starter tidligere i ikke-valgår (Ap og SV)

* * Fjerne regjeringens rett til å sende norske soldater til utlandet uten stortingsvedtak (SV)

* * Endelig skille stat-kirke (SV)

* * Kommunalt selvstyre (Frp)

* * Jordvern (KrF, Sp og SV)

* * Norges Bank er landets sentralbank (Sp, Ap, SV, H, Frp, KrF og V)

* * Kroner og øre som norsk myntenhet (Sp og SV)

 

«Nei til euro»

Forslaget om å grunnlovsfeste Norges Bank er et av de tyngste forslagene. Det skiller seg fra flere av de andre ved at det fremmes av representanter fra alle partier.

Flere av dem som står bak er medlemmer av kontroll- og konstitusjonskomiteen, deriblant Hallgeir Langeland (SV). Han har vært med på å fremme en rekke av grunnlovsendringene og sier han ønsker en oppdatert grunnlov.

Når han argumenterer for å grunnlovsfeste Norges Bank, handler det også om forholdet til EU og eurosonen.

- Vi ønsker å beholde selvråderetten og kontrollen over egen valuta, og ikke bli dratt inn i eurosonen, som har store problemer. Vi vil satse på norske kroner og øre og en norsk valuta, sier SV-representanten.

Senterpartiet er fornøyd med bred tilslutning til sitt forslag om å grunnlovsfeste Norges Bank.

- Vi er glade for at vi har fått tverrpolitisk støtte, sier stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp).

- Sentralbanken har enerett på å utstede mynter og sedler og er långiver i siste instans. Den internasjonale finanskrisen har vist oss hvor viktige de nasjonale sentralbankene er, fortsetter han.

Også han mener forslaget om å grunnlovsfeste kroner og øre som norsk myntenhet, som ikke får like bred støtte, er et bolverk mot å bli trukket inn i eurosonen.

- Stortinget må ha herredømme over egen valuta, ellers blir det ikke en demokratisk styring av en av hovedspakene i organiseringen av norsk økonomi. Valutaspørsmål er helt sentralt for å styre et land, sier Lundteigen.

 

«Ikke mot EU»

Også Fremskrittspartiet vil grunnlovsfeste banken. Lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Anders Anundsen (Frp), sier at dette er et grep for å gjeninnføre Norges Bank i Grunnloven.

- Dette er en av våre viktigste statsinstitusjoner. Den var en del av Grunnloven til den falt ut tidlig på 1900-tallet, sier han og legger til at forslaget ikke vil endre norsk jus på noen praktisk måte.

Anundsen avviser at det har konsekvenser for forholdet til EU.

- Dette handler ikke om hvorvidt man er for eller mot EU eller den monetære unionen. Et eventuelt EU-medlemskap, som i dagens situasjon framstår som uaktuelt, vil uansett kreve endringer i Grunnloven, sier han og viser til at både tilhengere og motstandere av EU står bak forslaget.

Også Høyres Per-Kristian Foss viser til at det uansett vil kreve endringer i Grunnloven om Norge skal meldes inn i EU og bytte ut krona med euroen.

- Inntil det blir tilfelle, er Norges Bank vår sentralbank. Det er greit at det står i Grunnloven også, sier han og legger til at det handler om å gjøre Grunnloven mest mulig dekkende for samfunnet.

- Akkurat som parlamentarismen ble grunnlovsfestet først i 2007, selv om den hadde eksistert i mange år, er det nå på tide å sette Norges Banks rolle inn i Grunnloven, sier han.

samfunn@dagsavisen.no