Deltid: Mellom 1995 og 2013 har mer enn 50 prosent av jobbene skapt i OECD-landene vært deltidsstillinger, midlertidige stillinger eller selvstendig næringsdrivende. Spesielt arbeidere med lavere utdanning kommer dårligere ut når det gjelder inntekt. FOTO: HILDE UNOSEN

Rekordhøy ulikhet i OECD

Forskjellen mellom fattig og rik øker i nesten alle OECD-land, også i Norge. Flere deltidsjobber og midlertidige jobber bidrar til denne utviklingen.

 

Av Tor Sandberg og Sofie Prestegård

Denne foruroligende økningen i gapet mellom dem som har og de stadig flere som ikke har, framkommer i den nye rapporten «In it together: Why less inequality benefits all», som OECD la fram torsdag.

Foruroligende funn

Her er noen av funnene i rapporten:

  • Ikke på 30 år har forskjellen mellom rik og fattig vært større.
  • Den rikeste tidelen av befolkningen i OECD-landene, tjener nå 9,6 ganger mer enn den fattigste tidelen, mot «bare» sju ganger mer på 1980-tallet.
  • Mangel på faste gode jobber med muligheter til å gjøre karriere, bidrar til at langt flere enn bare den fattigste tidelen, kommer stadig dårligere ut økonomisk. Siden midten av 1990-tallet har mer enn halvparten av alle nye jobber som er blitt skapt, vært deltidsstillinger eller midlertidige stillinger, som innebærer kortvarig inntekt eller også minimal inntekt.
  • Dermed makter mange heller ikke å spare penger slik at de kan forbedre sin økonomiske situasjon.
  • De fattigste 40 prosentene av OECDs mange millioner innbyggere, eier bare 3 prosent av de samlede verdiene. Samtidig er mange av dem sterkt tynget av gjeld, slik at det å finne veien til et bedre liv, blir veldig vanskelig, for ikke å si umulig.
  • Til gjengjeld eier den tidelen som er rikest, så mye som halvparten av alt tilgjengelig gods og gull.

LES OGSÅ: Advarer mot de superrike

Bremser veksten

Tall som Statistisk sentralbyrå la fram på tampen av fjoråret, bekrefter at økende forskjeller også er et problem i Norge. De som tjener mest her til lands, er også de som har høyest inntektsvekst. Den rikeste tidelen i Norge eier nå 18,3 prosent av den samlede nettoformuen. Sammenlignet med andre OECD-land er Norge dermed ikke blant verstingene – enn så lenge.

Denne stadig voksende ulikheten både i Norge og i resten av OECD-området, er ikke gunstig, verken for de som blir rammet av den, men heller ikke for det enkelte land som sådan, påpekes det i den nye rapporten. Den bremser nemlig den økonomiske veksten på sikt. Anslag tilsier at veksten i OECD-landene kunne ha vært 4,7 prosent høyere enn den reelt sett var mellom 1990 og 2010, hvis forskjellene mellom fattig og rik ikke var blitt større.

Dette forklares blant annet med at mange av dem som har evner til å bidra til den videre samfunnsutviklingen, ikke får muligheten til dette fordi de ikke får den utdannelsen de trenger til å kunne komme seg opp og fram. I stedet har de mer enn nok med å klare seg fra en dag til neste.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Foreslår endringer

Ifølge OECD finnes det fire aktuelle veier ut av uføret:

1. Kvinner må i større grad komme seg ut i arbeidsmarkedet og få den samme lønna som menn har. Barrierer som forhindrer dette, må fjernes. Selv i Norge, hvor en stor andel av kvinnene i land tid har arbeidet, tjener de fortsatt bare om lag 85 prosent av hva norske menn gjør, og kvinnelige toppsjefer synes vi nærmest å være vaksinert mot. Regjeringen har riktignok lovt å gjøre noe med dette, men også i toppledelsen i departementene er mannsdominansen fortsatt massiv.

2. Jobbene som skapes må i langt større grad bli springbrett til bedre stillinger og muligheten til å gjøre en karriere enn hva som er tilfellet i dag. Det innebærer ikke minst at deltidsstillinger blir heltidsstillinger og at midlertidige stillinger blir varige stillinger.

3. Mer må gjøres for å sikre alle en god utdannelse, uavhengig av den enkelte families økonomiske utgangspunkt, slik at alle får muligheten til å få en god start når de går ut i arbeidsmarkedet.

4. Skattesystemet må aktivt brukes for bidra til mer likhet i stedet for det motsatte. Politikerne må sørge for at ikke bare rikfolk, men også multinasjonale selskaper tar sin del av skattebelastningen, påpeker OECD.

Skatt

Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning har forsket på ulikhet. Han sier det er mange teorier knyttet til hvorfor ulikheten øker i de vestlige landene.

– Det kan handle om globalisering og teknologisk utvikling, men her spiller også politikken inn, sier Pedersen og legger til:

– Det er pekt på at skattesystemene er mindre progressive og trygdeordningene mindre sjenerøse.

Sammenlignet med andre OECD-land er Norge blant landene med lavest ulikhet – inntil videre.

– Det er ikke gitt at Norge forblir i toppsjiktet. Det kan tenke seg at vi får et arbeidsliv som er mindre egalitært. Hvordan de nye endringene i arbeidsmiljøloven vil spille inn her er vanskelig å si noe om nå. Uavhengig av det har vi over årene sett at det er større lønnsforskjeller også i Norge, der tariffdekningen har vært viktig for å demme opp mot ulikhet, sier Pedersen.

Tall som Statistisk sentralbyrå la fram på tampen av fjoråret, bekrefter at økende forskjeller også er et problem i Norge. De som tjener mest her til lands, er også de som har høyest inntektsvekst.

– Fagforeningene er viktige

Høykvalitetsjobber pekes på av OECD som en del av løsningen for å takle den økende ulikheten.

Kalle Moene er leder av Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP) ved Universitetet i Oslo. Han mener at OECD hopper over tiltakene som skal til, og går rett til fasit.

– Fagforeningene er viktige her, ofte undervurdert av økonomer. Innflytelsen til fagforeningene har gått tilbake i hele Europa. Andelen som er organisert er halvert. Det er fagforeningene som ofte har vært pådriveren for langsiktige, høyproduktivitets- jobber. Det er også noe av grunnen til at de nordiske landene har klart seg bedre gjennom den økonomiske krisen, sier Moene.