Regnskog i fare

Siden 2010 har Brasil mottatt over 7 milliarder kroner i støtte fra Norge til ulike prosjekter som reduserer avskogingen.

– Summene Brasil har fått utbetalt er basert på hvor mye landet har greid å redusere avskogingen. Dersom avskogingen fortsetter å gå ned vil utbetalingene fortsette. Går den opp, kan utbetalingene bli redusert eller stanse, sier statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet.

Han omtaler Brasils bidrag for å redusere avskogingen i Amazonas til å være «blant de viktigste globale tiltakene for å forhindre klimaendringer, det siste tiåret».

5 milliarder tonn

Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) påpekte noe lignende overfor Dagsavisen i oktober.

– Bare i løpet av de ti siste årene har regnskogsatsingen bidratt til at Brasil har redusert sine utslipp av klimagasser med 5 milliarder tonn, noe som tilsvarer 100 ganger Norges årlige utslipp, uttalte han da.

Men nå kan videreføringen av dette være i spill, i og med at Jair Bolsonaro vant presidentvalget i Brasil for en drøy uke siden. Bolsonaro har lovet en rekke tiltak som vil øke presset på regnskogen, urfolkene som bor i regnskogen og miljøforkjempere som vil bevare regnskogen, påpeker Regnskogfondet. Blant disse tiltakene er:

* En nedleggelse av miljødepartementet.

* En svekkelse av det brasilianske miljøpolitiet og andre miljømyndigheter.

* Stans i opprettelsen av urfolksterritorier.

– Vi frykter dette vil føre til et «gullrush» for å starte landbruks- og gruveaktivitet i regnskogen, sier Ines Luna, leder for Brasil-teamet i Regnskogfondet.

– Dette vil igjen kunne øke konflikten med urfolk og andre skogfolk som har rettigheter til skogen. Med hele 57 registrerte drap på miljøforkjempere i Brasil i 2017, er det også sannsynlig at et slikt «gullrush» vil føre til enda flere drap og trusler mot miljøforkjempere, fortsetter Luna.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Peker på andre

Hun mener den norske støtten bør fordeles til andre aktører i Brasil, hvis Bolsonaros politikk får negative konsekvenser for arbeidet med å redusere avskogingen.

– Miljø- og rettighetsorganisasjonene i Brasil er sterke, men vil trenge ytterligere støtte både gjennom økonomisk støtte og internasjonal anerkjennelse fra land som Norge. Delstatene i Brasil vil bli enda viktigere. Flere delstater har allerede ambisiøse mål om å redusere avskogingen med 80 prosent innen 2020. Økt innsats og økonomisk støtte kreves for å oppnå dette målet.

Regjeringen vil i første omgang avvente utviklingen i Brasil.

– Brasil har gjennomført et demokratisk valg, og Jair Bolsonaro har vunnet, så fra norsk side vil vi forholde oss til Brasils folkevalgte regjering på vanlig måte, sier Rotevatn.

– Vi ser fram til å diskutere klima- og skogpartnerskapet med den nye administrasjonen. Vi vil selvfølgelig også videreføre dialogen med miljø- og urfolksorganisasjoner og næringsliv om hvordan vi sammen kan fortsette samarbeidet mot avskoging og klimaendringer, tilføyer Rotevatn.