Statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre i Stortinget. Bytter de plass etter stortingsvalget neste høst?

Regjeringsmakt i sikte

Asylbråk og ledighet satte fyr på vårsesjonen.

En mindretallsregjering puster alltid lettet ut ved stortingsslutt. Statsminister i to slike regjeringer, Kjell Magne Bondevik (KrF), erfarte at en mindretallsregjering er i fare hvor hen den går. Særlig når den går til Stortinget. Skal en regjering i mindretall overleve, må den ha gode støttespillere på tinget. Og den må være lydhør og ydmyk overfor stortingsflertallet.

Mindretallsregjeringen Solberg er ingen av delene. Det er særlig Frps solopolitikk med dobbeltkommunikasjon som provoserer stortingsflertallet, og spesielt KrF og Venstre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Regjeringen har også i denne sesjonen gått på noen smeller. De kraftigste smellene er ekko fra eksplosjonene i fjor. I høstsesjonen skapte asyltilstrømningen panikk i Stortinget. Den kraftige økningen i arbeidsløsheten skapte store problemer for regjeringen. Asylpolitikken og ledighet har også vært hovedsaker i vårsesjonen. Regjeringens håndtering av sakene imponerer ikke, for å si det pent.

Under behandlingen av det reviderte nasjonalbudsjettet presset KrF og Venstre fram en større tiltakspakke for Sør- og Vestlandet enn det regjeringen foreslo. Det var bra. Men det som likevel huskes best fra behandlingen av revidert budsjett er Frps forsøk på å løpe fra ansvaret for flypassasjeravgiften. Frp gikk opp som en løve med krav om å vurdere avgiften på nytt. Partiet kom ned som en skinnfell med ingen ting.

Asylpolitikken fikk sitt foreløpige punktum da Stortinget vedtok de tøffeste innstramningstiltakene noensinne. Det er synd og skam at Nansens land nå har en av Europas strengeste asylregimer.

Behandlingen av Listhaugs asylpakke i Stortinget savner sidestykke i politisk uryddighet. Og igjen var det Frp som stjal oppmerksomheten med sitt populistiske råkjør med egne forslag for å markere avstand til de andre partiene. Partiet vant en pyrrhosseier. Politikken ble mindre stram enn det den kunne ha blitt hvis Frp hadde holdt fast på asylforliket fra i fjor høst.

Frps opptreden har ytterligere svekket regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre. Kollega Frithjof Jacobsen i VG skrev i går at samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF er så tynnslitt at den minner mest om en av Yngve Hågensens gamle badebukser. «Få tror at den borgerlige samlingen bak Erna Solberg som statsministerkandidat overlever landsmøtene til våren.»

Hvis samarbeidsavtalen ryker, ryker trolig også det borgerlige flertallet ved valget neste høst. Ap-leder Jonas Gahr Støre tar da over som statsminister; for enten en mindretallsregjering av Ap eller for en flertallsregjering der sentrum er med. Støre og hans stortingsgruppe har brukt vårsesjonen til å legge grunnlaget for en Ap-regjering som lener seg på sentrum. Ap og KrF har funnet sammen i flere sentrale saker. Fortsetter de å finne sammen, ender de til slutt i samme regjeringen etter valget.

Kommentar: «Arbeiderpartiet svekker sin egen profil»

Siden 1928, da Ap fikk regjeringsmakten første gang, har Ap gått til valg som et selvstendig regjeringsalternativ. Partiet foretok et historisk brudd med tradisjonen da Jens Stoltenberg gikk til valg med et rødgrønt regjeringsalternativ i 2005. Støre foretar et nytt brudd med tradisjonen hvis han går til valg med åpen regjeringsdør til Sp og KrF. Med det rødgrønne alternativet tok Ap et skritt til venstre. Med et sentrum/Ap-alternativ tar partiet et skritt til høyre. Det er ikke lett å forutse hvordan velgeren vil reagere på det. Men det er lett å se at det vil åpne et rom for SV.

Ap har forbedret sin stilling på meningsmålingene. Mens Jagland i 1997 oppfattet 35 prosent som et signal om å gå av som statsminister, vil Støre oppfatte et valgresultat på 35 prosent som et signal om å gå på. Han er nesten der på meningsmålingene nå.

KrF og Venstre har ikke fått betalt for å være støttepartier. De har hentet hjem flere politiske seirer i vårsesjonen. Problemet er at velgerne ikke ser det. Samarbeidsavtalen med regjeringen stenger for utsikten. Den må vekk for at KrF og Venstre kan gå fram.