Regjeringens siste mannsbastion

Da Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) kom ut på slottsplassen onsdag formiddag skrev de historie. Det er andre gang vi får en kvinnelig statsminister og en kvinnelig finansminister. Men det er første gang to kvinner har disse mektige posisjonene samtidig.

På forhånd var det spådd at Norge i tillegg kunne få sin første utenriksminister. Det skjedde ikke.

* Den tredje av de tre tyngste statsrådspostene gikk til Børge Brende (H). I tillegg til å være utenriksminister overtar han oppgavene som tidligere har ligget hos bistandsministeren.

* Ine Marie Eriksen Søreide (H), som har ledet utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget de fire siste årene, var regnet som favoritt til utenriksministerposten. Hun ble forsvarsminister.

Skiller lag

Hadde Søreide blitt utenriksminister ville den siste mannsbastionen i regjeringen falt. Siden Kirsten Hansteen ble landets første kvinnelige statsråd i 1945 har departement etter departement falt. Vi har nå hatt kvinner i alle statsrådsposisjoner. Bortsett fra én: utenriksministeren.

Dermed skiller vi lag med noen av de landene Norge samarbeider tettest med.

* Samtlige av de fire andre nordiske landene har hatt kvinnelige utenriksministere. Sverige fikk sin første kvinnelige utenriksminister i 1976 og har til sammen hatt seks kvinner i denne posten.

* Det samme bildet tegner seg når man for eksempel ser på Nato-landene. Norge er ett av seks land, av totalt 28 medlemsland i Nato, som aldri har hatt en kvinnelig utenriksminister. USA har for eksempel hatt tre utenriksministere.

Forsvar og bistand

Rollefordelingen mellom Brende og Søreide er ikke enestående. Norge har flere ganger hatt kvinnelig forsvarsminister ved siden av mannlig utenriksminister.

Siden Eldbjørg Løwer (V) i 1999 ble forsvarsminister har vi til sammen hatt fem kvinnelige forsvarsministere.

Vi har hatt sju kvinnelige bistandsministere, mot bare tre mannlige.

- Bistand er et område som i stor grad har vært forbundet med den idealistiske delen av norsk utenrikspolitikk, påpeker stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt (Ap) og legger til at utenriksfeltet tradisjonelt har vært veldig mannsdominert.

Onsdag ble det klart at den tidligere arbeidsministeren skal lede utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Huitfeldt har vært både barne- og likestillingsminister og kulturminister for de rødgrønne. I likhet med bistand er dette to statsrådsposter der det har vært flere kvinner enn menn.

«Henger igjen»

At kvinner dominerer listen over bistandsministere, mens ingen er blitt utenriksminister, mener hun er uttrykk for at mye «henger igjen». Men Huitfeldt mener det også henger sammen med at det er en posisjon der folk blir sittende lenge.

- Det vært mindre skifter der enn i andre departementer, det er uttrykk for kontinuiteten i norsk utenrikspolitikk, sier hun.

Det er riktig at utenriksministrene tradisjonelt har sittet lengre enn mange andre ministere. Men handler det virkelig bare om dette? Siden statsrådsposten som bistandsminister ble opprettet i 1983 har vi hatt 10 forskjellige bistandsministere i Norge. I samme periode har vi hatt 12 forskjellige utenriksministere. Men vi har altså hatt sju kvinnelige bistandsministere, mot null - 0 - kvinnelige utenriksministere.

- Mindre iøynefallende

Ingen har sittet lenger som utenriksminister de siste tre tiårene enn Huitfeldts partikollega Jonas Gahr Støre. Han gir Erna Solberg ros for å ha funnet en balanse mellom statsrådene, og mener budskapet i norsk politikk er at kjønn ikke spiller en rolle for hvilken post du får.

- Nå satt jo jeg som utenriksminister i sju år, det var år da Danmark fikk sin første kvinnelige utenriksminister, sier han og legger til at han ikke vil legge seg opp i den nye statsministerens valg.

- Men hun hadde jo en åpenbart kvalifisert utenriksministerkandidat i Ine Eriksen Søreide, men hun fikk til gjengjeld en annen tung post, sier han. Støre tror det har mer med tilfeldigheter å gjøre og peker på at vi har hatt kvinner på de andre postene. Han viser til at det vakte oppsikt da Gro Harlem Brundtland ble landets første kvinnelige statsminister. Og det vakte oppsikt da Kristin Halvorsen ble første kvinnelige finansminister.

- Nå er det poenget mindre iøynefallende, sier Støre med henvisning til at de tunge posisjonene fylles av Solberg og Jensen.

- Det er langt mer oppsiktsvekkende at vi har en finansminister fra Frp enn at Siv Jensen er kvinne, mener Støre.

espen.lokeland-stai@dagsavisen.no

Ti siste utenriksministere

Ti siste

bistandsministere

Reidun Brusletten (KrF)

Vesla Vetlesen (Ap)

Kirsti Kolle Grøndahl (Ap)

Tom Vraalsen (Sp)

Grete Faremo (Ap)

Kari Nordheim-Larsen (Ap)

Hilde Frafjord Johnson (KrF)*

Anne Kristin Sydnes (Ap)

Erik Solheim (SV)

Heikki Holmås (SV)

Ti siste

forsvarsministere

Johan Jørgen Holst (Ap)*

Jørgen Kosmo (Ap)

Dag Jostein Fjærvoll (KrF)

Eldbjørg Løwer (V)

Bjørn Tore Godal (Ap)

Kristin Krohn Devold (H)

Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap)*

Grete Faremo (Ap)

Espen Barth Eide (Ap)

Ine Marie Eriksen Søreide (H)

*Satt i to perioder

Espen Barth Eide 
(Ap)

Børge Brende
 (H)

Kjell Magne Bondevik
(KrF)

Thorvald Stoltenberg
(Ap)

Johan Jørgen Holst 
(Ap)

Bjørn Tore Godal 
(Ap)

Knut Vollebæk 
(KrF)

Thorbjørn Jagland 
(Ap)

Jan Petersen 
(H)

Jonas Gahr Støre 
(Ap)