Regjeringen vil slå hardere ned på miljøkriminalitet, men har politiet kompetansen?

I starten av november var det nær 10.900 årsverk for politifaglig utdannede, over 900 årsverk for jurister og drøyt 6.200 årsverk for sivilt ansatte i politietaten.

Samtidig er det kun om lag 220 politiansatte og ansatte i mange ulike tilsynsmyndigheter, som siden 2009 har gjennomført ett eller flere av studiene som tilbys innen miljøkrim- og fiskerikrimområdet ved Politihøgskolen.

Hvor mange eller få av de rundt 220 som har vært politiansatte, og som de 12 politidistriktene dermed kan nyte godt av, har ikke Politihøgskolen oversikt over.

Les også: Styrker innsatsen mot miljøkriminalitet

«Krever spesiell kunnskap»

Dette står i sterk kontrast til et rundskriv som Politidirektoratet sendte landets politimestre for drøyt 12 år siden. Her påpekes blant annet følgende:

«Miljøfaget er komplekst og krever spesiell kunnskap. Det er viktig at politidistriktene skaffer seg tilstrekkelig kompetanse på området. Det vises blant annet til Politihøgskolens etter- og videreutdannelse i bekjempelse av miljøkriminalitet og Økokrims årlige miljøseminar.»

Politidirektoratet skriver også dette i rundskrivet:

«Politidirektoratet minner om at politimesteren har totalansvaret for all kriminalitetsbekjempelse i sitt politidistrikt. I dette ligger også at det er politimesteren som har overordnet ansvar for at det gjennomføres oppsyn, kontroll og etterforskning av miljøkriminalitet, og for at arbeidet på fagfeltet skjer på en faglig tilfredsstillende måte.»

I snitt har det årlig bare vært om lag 18 studenter ved miljøkrim- og fiskerikrimstudiene ved Politihøgskolen - inkludert mange ansatt andre steder enn i politiet. Foto: Terje Pedersen/NTB.

Har måttet avlyse studier

Det kan stilles spørsmål ved politimestrenes oppfølging av dette rundskrivet. Interessen for å gjennomføre miljøkrimstudiene har nemlig ikke vært overveldende.

– Det tilbys i dag fire ulike studier innen miljø- og fiskerikrimområdet. Hvert studieprogram går over et helt år. Noen år har miljøstudiene blitt avlyst grunnet for få søkere, opplyser politioverbetjent Henny Irene Bech.

Hun jobber i Etterforskningsseksjonen, avdeling for etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen, og er fagansvarlig for miljøkrim- og fiskerikrimstudiene.

– Er bekjempelse av miljøkriminalitet del av den ordinære politiutdanningen?

– Bekjempelse av miljøkriminalitet er ikke en del av den ordinære bachelorutdanningen i dag, bortsett fra enkelttemaer som tas inn i undervisningen, som for eksempel arbeidslivskriminalitet, svarer Bech.

Les også: Er svensk natur mye mer verdt enn norsk natur?

100 prosent er fornøyde

– Hvor mye bedre rustet blir man til å håndtere miljøkriminalitet etter å ha gjennomført miljøkrimstudiene ved Politihøgskolen?

– 100 prosent svarer at dette studiet er meget yrkesrelevant og at de føler seg tryggere i sin arbeidshverdag etter endt studie. Med det kan en vel si at studentene har blitt bedre rustet etter endt studie enn om de ikke skulle gjennomført utdanningen, svarer Bech.

Politiet må forholde seg til over 45 straffebestemmelser som helt eller delvis har til formål å verne miljøet. De er i hovedsak å finne i ulike spesiallover, slik som lov om vern mot forurensning og avfall, og lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

I tillegg må politiet forholde seg til at Norge gjennom en rekke internasjonale avtaler har forpliktet seg til å ivareta biologisk mangfold og andre kultur- og naturverdier.

Forurensning av vassdrag, ulovlig jakt på fredede dyr og ødeleggelse av gravhauger er eksempler på det som kan være alvorlig miljøkriminalitet, ifølge Politidirektoratet.

Ulovlig jakt på fredede dyr er et eksempel på hva som kan være alvorlig miljøkriminalitet, ifølge Politidirektoratet. Denne ulven ble derimot påkjørt i Elverum i fjor. Foto: Politiet Innlandet/NTB

– Akseptabelt antall

I april varslet regjeringen at den ville styrke den norske innsatsen mot miljøkriminalitet, i en stortingsmelding som ble lagt fram da.

– Det skal ikke lønne seg å begå miljøkriminalitet, uttalte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) ved den anledning.

Siden har Stortinget vedtatt blant annet en skjerping av strafferammene for en rekke former for miljøkriminalitet.

Det at bare et bitte lite fåtall i politiet har spesialkompetanse fra Politihøgskolen til å følge opp dette, bekymrer likevel ikke Politidirektoratet.

– Når det gjelder Politihøgskolens etter- og videreutdanning innen miljø, anser Politidirektoratet antall gjennomførte miljøutdannelser som akseptabelt innenfor et spisset og forholdsvis lite fagfelt i politiet.

Det skriver seksjonssjef i straffesaksseksjonen, Harald Bøhler, i en epost til Dagsavisen.

Les også: – Naturen har en for svak stemme

«Må forvente kompetanse»

I november i år erstattet Politidirektoratet rundskrivet fra 2008 med en miljøinstruks. Der pekes det igjen på politimestrene:

«Politimesteren har ansvaret for politidistriktets innsats mot miljøkriminalitet, og at politiets innsats er faglig tilfredsstillende», heter det i denne instruksen.

Men miljøinstruksen slår også fast at «Politidirektoratet har det nasjonale ansvaret for politiets samlede innsats mot miljøkriminalitet, og gir føringer til politidistrikt og særorgan gjennom styringsdialogen, instrukser mv.»

Vi kan dessuten lese følgende:

«Borgerne må forvente at politiet har nødvendig kompetanse og kapasitet til å etterforske og forebygge miljøkriminalitet.»

Dagsavisen har spurt Politidirektoratet om politiet nå virkelig har denne kompetansen og kapasiteten. Vi har også spurt om landets politimestre eller Politidirektoratet selv burde ha sørget for at flere i politiet hadde gjennomført miljøkrimutdanningen ved Politihøgskolen.

Peker på jurister og sivile

Det har vi ikke fått noen direkte svar på. I stedet skriver seksjonssjef Harald Bøhler blant annet følgende:

– Det må tas i betraktning at miljøfeltet har fått økt fokus i samfunnet de siste årene. Økt fokus på miljø i norsk politi og samfunnet for øvrig, vil trolig føre til større interesse for Politihøgskolens utdanninger innen miljø.

Bøhler påpeker videre at det finnes flere kilder til kompetanse på miljøkrimområdet i politiet. Han viser til at blant annet faglitteratur, regelverk og sjekklister om dette er tilgjengelig for politiets mannskaper i politiets digitale kompetansedelingsplattform KO:DE.

– Med den generelle etterforskningskompetansen politiutdannede besitter etter endt studie, skal de også være i stand til å håndtere miljøsaker, skriver Bøhler videre.

– Det kan samtidig nevnes at politiet rekrutterer bredt, og jurister og sivile som rekrutteres inn i politiet kan også ha kompetanse på miljøfeltet fra annen utdanning eller bakgrunn, tilføyer han.

Mulig hjelp fra andre

Bøhler peker også på kompetanse utenfor politiet.

– Forebygging skal være politiets hovedstrategi innenfor all kriminalitetsbekjempelse, også innen miljøkriminalitet. Svært ofte vil det være aktører utenfor politiet som har de rette virkemidlene og tiltakene. Et viktig mål for politiet er derfor å styrke politiets samarbeid og samhandling med andre sektorer som har en rolle og et ansvar i det forebyggende arbeidet. Helhetlig forebyggende innsats mot miljøkriminalitet gir størst gevinster.

Noe må politiet likevel sørge for selv. I rundskrivet fra 2008 stilles det krav om en miljøkoordinator i hvert politidistrikt og også at det bør være en miljøjurist der.

I den nye instruksen heter det at alle politidistrikt skal ha «én miljøkrimkoordinator, som skal koordinere politidistriktets samlede innsats mot miljøkriminalitet, og «særskilt påtalekompetanse for miljøkriminalitet» i form av miljøkrimjurister.

– Vil trenge noe tid

Hvert politidistrikt bør dessuten ha «én eller flere miljøkrimetterforskere med spesialkompetanse innen miljøkriminalitet, som for eksempel etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen».

– Har alle politidistriktene miljøkoordinator, miljøkrimjurister og miljøkrimetterforskere nå?

– Miljøinstruksen ble ferdig utarbeidet og sendt ut til politidistriktene i november 2020. Politidistriktene vil naturlig nok trenge noe tid til å etterfølge de føringer som instruksen gir, men det bemerkes at føringene i instruksen i stor grad er ivaretatt i dag, svarer Bøhler.

– Samtlige politidistrikter har miljøkrimkoordinator. De fleste distriktene har også miljøkrimjurister eller juridisk kompetanse tilknyttet enhet for etterforskning av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.