Innenriks

Regjeringen vil senke skatten for menigmann og selskaper

Les mer om skatter, avgifter og noen andre tall i forslaget til statsbudsjett for 2019.

Regjeringen vil senke maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom fra 7 til 5 promille med virkning fra og med 2020.

Samtidig foreslås det at grunnlaget for eiendomsskatt ikke skal kunne overstige 70 prosent av markedsverdien.

I tillegg foreslås det at enkeltkommunene må bruke SSBs boligverdier når de skal beregne eiendomsskattegrunnlaget for bolig.

Regjeringen foreslår også i neste års statsbudsjett å kutte skatten på alminnelig inntekt fra 23 til 22 prosent for personer og selskaper.

De siste årene har person- og selskapsskatten blitt redusert flere ganger. I 2013 var den på 28 prosent, og i år ligger denne skatten på 23 prosent.

– Når vi senker skattesatsene for personer og selskap blir det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser, vi gir familier større økonomisk frihet og gjør det mer attraktivt å jobbe, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Redusert selskapsskatt har vært et tilbakevendende krav fra norsk næringsliv, som argumenterer med at Norge vil sakke akterut internasjonalt hvis denne skatten ikke kuttes.

NHO uttalte nylig at det er nødvendig å senke selskapsskatten til 20 prosent.

Men Rødt er lite begeistret for kuttet som ble varslet mandag.

– Med kuttet i selskapsskatten er Norge med på et kappløp mot bunnen alle land taper på. Det blir en konkurranse hvor selv vinneren sitter igjen som taper, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Han viser til at skatt på næringsvirksomhet allerede er redusert med 8,8 milliarder kroner under denne regjeringen.

Jensen mener likevel den internasjonale utviklingen, med økt kapitalmobilitet og skattetilpasninger over landegrensene, taler for at selskapsskatten bør reduseres ned mot nivået til Norges nærmeste handelspartnere. Hun peker på at Sverige nylig vedtok å redusere selskapssatsen fra 22 prosent i 2018 til 20,6 prosent i 2021. (NTB)

349 millioner til forebygging av flom- og skredskader

Totalt 349 millioner kroner er foreslått til forebygging av flom- og skredskader i forslaget til statsbudsjett.

Dette er midler fra Olje- og energidepartementets budsjett. I tillegg skal 45 millioner gå til sikring i Longyearbyen, dekket av Justisdepartementets budsjett.

Det foreslås en styrking av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for at direktoratet skal være i stand til å bistå kommunene med kunnskap om avrenning og med veiledning innen arealplanlegging.

I tillegg utvides NVEs snøskredvarsling til nye regioner.

Regjeringen vil også øke bevilgningen til håndtering av overvann med 13 millioner kroner. Dette for at NVE i 2019 skal kunne bistå kommunene i håndtering av overvann i byer og tettbygde strøk. (NTB)

Vil styrke IKT-sikkerhet med 52 millioner

Regjeringen vil skjerpe IKT-sikkerheten og bevilger 52 millioner i forslaget til statsbudsjett.

Arbeidet med hybride trusler og cybertrusler i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får 25 millioner av disse. Det skal gi PST bedre kapasitet i arbeidet mot spionasje, sabotasje og påvirkningsoperasjoner.

I satsingen skal det også være grunnlag for videreutvikling av PSTs samarbeid med Etterretningstjeneten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Kripos i Felles Cyberkoordineringssenter (FCKS).

10 millioner bevilges til inntrengningstesting i regi av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Det skal øke kapasiteten for å avdekke sårbarheter, og legge til rette for risikoreduserende tiltak i kritisk infrastruktur og sikkerhetsgraderte systemer under alle departementers ansvarsområder.

Forskning på IKT-sikkerhet blir også bevilget 17 millioner kroner, fordelt på Forskningsrådets programmer SAMRISK og IKTPLUSS, som får henholdsvis 7 og 10 millioner kroner.

Basisbevilgningen til Simula til bredere kryptokompetanse og forskningen videreføres fra 2018. Den er på 5 millioner kroner. (NTB)

Bevilger penger til ny Utøya-kartlegging

4,5 millioner kroner er satt av til en ny datainnsamling av dem som overlevde terrorangrepet på Utøya og pårørende i forslaget til statsbudsjett.

De foreslåtte midlene bevilges til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2019, som skal gjennomføre kartleggingen, skriver NRK.

I 2016 gjennomførte Agenda Kaupang en kartlegging av 22. juli-rammede på oppdrag fra Helsedirektoratet. Gjennomgangen ble utført etter ønske fra Nasjonal støttegruppe etter 22. juli.

Rapporten konkluderte med at de rammede opplevde å få svært varierende hjelp. Kun halvparten opplevde de fikk god nok psykososial hjelp fra myndighetene. Mange dårlig fungerende kontaktpersoner, manglende tilgang på psykolog, sen og for lite proaktiv oppfølging og manglende oppmerksomhet om behovene til den rammedes familie, var en del av hovedkritikken i rapporten. (NTB)

Endrer ikke pressestøtten – øker lisensen

Mediebransjens organisasjoner er skuffet over at pressestøtten ikke økes for 2019. – Dette løser ikke utfordringene i bransjen, mener Norsk Journalistlag.

Medietoppene i Norge hadde mye å si etter at statsbudsjettet ble lagt fram.

– Vi er skuffet over at kulturministeren ikke prisjusterer mediestøtten på samme måte som NRK-lisensen. Dette stiller enda større krav og øker forventningene til den kommende mediemeldingen, sier styreleder i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Tove Nedreberg.

Hun er en av mange som var skuffet over det finansminister Siv Jensen (Frp) presenterte fra talerstolen på Stortinget. Regjeringen vil innføre momsfritak på elektroniske tidsskrift, men pressestøtten står uendret.

– I realiteten kutt

Det foreslås å gi 313 millioner i produksjonstilskudd, og posten er dermed uendret fra 2018.

– Det betyr i realiteten kutt. Vi er bekymret for at dette får konsekvenser for antall journalister og tilbudet til publikum, sier Norsk Journalistlags leder Hege Irene Frantzen.

– Dette budsjettforslaget løser ikke utfordringene i bransjen. Derfor blir det viktig at regjeringens varslede mediemelding kommer med klare, framtidsrettede løsninger, sier Frantzen.

Lokalavisene blir trukket fram som en bærebjelke av kulturminister Trine Skei Grande (V), men Landslaget for lokalaviser (LLA) etterlyser handling i statsbudsjettet.

– Lokalavisene har svært små marginer. Hvis avisene fremdeles skal levere god og troverdig journalistikk, trenger vi et løft i produksjonstilskuddet, sier LLAs generalsekretær Rune Hetland.

Økt TV-lisens

Regjeringen foreslår at NRK-lisensen økes til 3.031,24 kroner i 2019. Det er 61 kroner opp, en økning på 2,9 prosent. For NRK betyr det 120 millioner kroner inn i året. Kanalen ba om 75 kroner, men fikk «bare» 61. Det betyr at NRK må kutte.

– Dette innebærer fortsatt effektivisering av NRK, og det blir det femte året på rad hvor vi må effektivisere og kutte kostnadene, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen til Medier24. (NTB)

Øker satsingen på karbonlagring med 160 millioner

Olje- og energidepartementet vil bevilge om lag 670 millioner kroner til arbeid med fangst og lagring av CO2. Det er en økning på over 160 millioner fra 2018.

I forslaget er det satt av midler til videre arbeid med et fullskalaprosjekt for fangst og lagring av CO2, og videreføring av forskningsprogrammet CLIMIT, i tillegg til økt bevilgning til Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM).

Brorparten av midlene går til TCM, som blir bevilget 208 millioner kroner.

CLIMIT får 186,5 millioner kroner, mens 126 millioner bevilges Gassnova SF, som følger opp arbeidet med å etablere et fullskalaprosjekt for demonstrasjon for fangst og lagring av CO2 i Norge.

De siste 149 millioner kronene går til industriaktørenes videre arbeid med planlegging av transport, lager og to fangstanlegg for CO2.

– Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået peker på at det vil være svært vanskelig og mye dyrere å nå togradersmålet uten CO2-håndtering. Fangst og lagring av CO2 er derfor ett av regjeringens fem prioriterte innsatsområder i klimapolitikken. I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til dette viktige arbeidet, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp). (NTB)

Går inn for 180 nye politiårsverk

I statsbudsjettet går regjeringen inn for å bevilge 50 millioner kroner til ansettelse av rundt 180 nye politifolk.

Regjeringen foreslår også å bevilge 258,9 millioner kroner for å dekke helårsvirkningen av de 370 politistillingene regjeringen la til rette for i 2018.

Regjeringen har bevilget midler til ansettelse av uteksaminerte politistudenter hvert år siden den kom til makten i 2013.

– Vårt forslag viser at regjeringen følger opp målsettingen om to polititjenestepersoner per 1.000 innbyggere på nasjonalt plan innen 2020, også i 2019-budsjettet, sier justisminister Tor Mikkel Wara (Frp).

Satsingen skal ifølge regjeringen gjøre at de fleste som avslutter politiutdanningen vil kunne få jobb i 2019. (NTB)

Tobakk, drivstoff og alkohol blir dyrere

Avgiftene på tobakk, drivstoff og alkohol foreslås økt i forslaget til statsbudsjett. Snusavgiften øker mest.

Avgiften på snus og skråtobakk øker fra 105 kroner til 107 kroner, noe som er en økning på 1,9 prosent fra dagens nivå.

På sigaretter, sigarer og røyketobakk økes avgiften kun med 1,5 prosent til 263 kroner. Avgiftsøkningen følger prisveksten, som også er på 1,5 prosent.

Økningen for tobakksvarer er betydelig lavere enn det som ble foreslått i fjor. Da ville regjeringen øke snusavgiften med hele 10 prosent og øke tobakksavgiften med 5 prosent.

Avgiftsøkningen på alkohol er også moderat. Regjeringen vil følge prisveksten og øke avgiften på brennevin med 1,5 prosent, mens avgiften på vin og øl kun foreslås økt med 1,4 prosent, noe som er litt mindre enn prisveksten.

For bensin økes avgiften med 1,5 prosent til 5,25 kroner literen, mens avgiften på diesel økes med 1,6 prosent til 3,81 kroner literen. (NTB)

Øker avgiftene på tobakk, drivstoff og alkohol

I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å øke avgiftene på tobakk, drivstoff og alkohol. Avgiften på snus øker mest.

Avgiften på snus og skråtobakk øker fra 105 kroner til 107 kroner, en økning på 1,9 prosent fra dagens nivå. Avgiften på sigaretter, sigarer og røyketobakk økes med 1,5 prosent.

Økningen er betydelig lavere enn det som ble foreslått i fjor. Da ville regjeringen øke snusavgiften med hele 10 prosent og øke tobakksavgiften med 5 prosent.

Regjeringen vil også øke avgiften på brennevin med 1,5 prosent. Avgiften på vin og øl foreslås økt med 1,4 prosent.

Veibrukssavgiftene på drivstoff foreslås også økt. Avgiften på bensin økes med 1,5 prosent, mens avgiften på diesel økes med 1,6 prosent. (NTB)

Kutter støtten til glutenfritt kosthold

Bare personer med cøliaki skal heretter få støtte til glutenfritt kosthold, foreslår regjeringen, som også kutter støtten til disse med nærmere 70 prosent.

Glutensensitivitet kan ifølge medisinske fagmiljøer ikke anses som en sykdom, så sant det ikke foreligger en cøliaki-diagnose. Regjeringen foreslår derfor å kutte grunnstønaden til denne gruppen.

Grunnstønaden til personer med cøliaki kuttes også kraftig, fra 23.988 kroner til 8.232 kroner.

En fersk SIFO-rapport, bestilt av Arbeids- og sosialdepartementet, viser at merkostnaden ved et glutenfritt kosthold nå er på 7.860 kroner i året, ettersom tilbudet av glutenfrie produkter i matbutikkene har økt og prisene har falt.

Ifølge regjeringen vil endringene innebære en innsparing på 410 kroner på neste års statsbudsjett. (NTB)

Vil bruke 50 millioner på å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet

50 millioner kroner er satt av til arbeidet mot ungdoms- og gjengkriminalitet i forslaget til statsbudsjett for 2019.

I tillegg videreføres politisatsingen i Oslo sør på 30 millioner og 7 millioner i Oslo indre øst.

De 50 millionene fordeles på barnevernet (10 millioner), konfliktrådet (16 millioner) og politiet (24 millioner).

Satsingen er et forsøk på å forebygge ungdomskriminalitet, rekruttering til kriminelle miljøer og å styrke arbeidet mot etablerte gjengmiljøer.

– Vi må prioritere tidlig innsats og forebygge at ungdom begår kriminalitet og rekrutteres til kriminelle gjenger, og samtidig bekjempe de etablerte gjengene, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp). (NTB)

– Kutter all støtte til fredsorganisasjoner

Norge er ikke lenger en fredsnasjon, mener Norges Fredsråd, som viser til at regjeringen kutter all støtte til fredsorganisasjoner.

– Midlene har vært helt nødvendige for å kunne drive informasjonsarbeid og bidra til å nyansere debatten rundt norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk, sier fungerende leder Tuva Grimsgaard i Norges Fredsråd.

I fjor forsvant posten «Opplysningsarbeid for fred» fra Statsbudsjettet, men organisasjonene fikk likevel noe støtte.

– Takket være fredsprisen til Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) og Venstres innsats, fikk både Norges Fredsråd, Nei til atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen sikret midler nok til å drive videre, om enn i en veldig redusert skala. Nå har regjeringen også fjernet disse pengene, og vi står ribbet tilbake, sier Grimsgaard.

– Vi bruker hundrevis av millioner på informasjonsarbeid om forsvaret, samtidig som regjeringen ikke ser seg tjent med at noen utfordrer den rådende forsvarspolitiske linjen og fjerner midlene til dem som bringer andre perspektiver på bordet. Dette er udemokratisk, sier Grimsgaard.

– Statsbudsjettet understreker at Norge ikke lenger er en fredsnasjon, sier hun. (NTB)

Lover flere sykehjemsplasser

2,6 milliarder kroner skal brukes på flere og bedre sykehjemsplasser neste år, halvparten på nybygg, foreslår regjeringen i statsbudsjettet.

– Gjennom våre budsjetter har vi lagt til rette for at det kan bygges og moderniseres et rekordstort antall heldøgns omsorgsplasser. Alle mennesker med omsorgsbehov skal være trygge på at de får et godt og verdig tilbud når de trenger det, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen.

I 2014 styrket regjeringen ordningen ved å øke statens andel fra 35 til 50 prosent ved bygging og modernisering av plasser.

Stortinget krever at nybygg og rehabilitering av eksisterende sykehjemsplasser skal likebehandles, og halvparten av tilsagnsrammen for neste år er derfor øremerket etablering av nye plasser.

I årene 2014 til 2018 ble det satt av om lag 21,3 milliarder kroner til heldøgns omsorgsplasser, noe som tilsvarte nærmere 4,3 milliarder kroner i året.

– Under denne regjeringen har det skjedd et taktskifte i kommunenes aktivitet. Antall plasser med innvilget tilskudd per år er i snitt om lag doblet sammenlignet med årene før 2014. Regjeringen har lagt til rette for hele 13.100 heldøgns omsorgsplasser siden 2014, sier Michaelsen. (NTB)

1,6 milliarder kroner til videreutdanning av lærere

I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen opp til å gi 1,6 milliarder kroner til videreutdanning av lærere og 1,5 milliarder til økt lærertetthet.

– Elever og foreldre skal være trygge på at lærerne er fagpersoner med solid kompetanse. Det gir bedre læring til elevene. Derfor viderefører vi satsingen på videreutdanning med 1,6 milliarder kroner, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Regjeringen legger også opp til en øremerking av 1,5 milliarder kroner til finansiering av økt lærertetthet. Pengene er en oppfølging av lærernormen som ble innført i fjor, og fra høsten 2019 skal den trappes opp slik at det på 1. til 4. trinn skal være maksimalt 15 elever per lærer og 20 elever per lærer på 5. til 10. trinn. (NTB)

125 millioner kroner skal få flere i jobb

Arbeidsledigheten er lav, og det mangler folk til 44.400 jobber. I statsbudsjettet setter regjeringen av 125 millioner kroner til å få flere i arbeid.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier til Dagbladet at ledigheten er gått ned det siste året og at vi må ti år tilbake for å finne en arbeidsledighet på under 3 prosent i samtlige fylker.

Mangelen på arbeidskraft er 10.600 høyere enn for et år siden, sier Høyre-statsråden og sier det totalt mangler arbeidskraft til anslagsvis 44.400 jobber.

– Vi har en stor arbeidskraftreserve som må mobiliseres. Det handler om å skape et bærekraftig velferdssamfunn, men er også et verdispørsmål. Regjeringen mener at arbeidslivet også skal ha plass til dem med ekstra utfordringer eller hull i CV-en, sier hun. En måte regjeringen vil gjøre dette på er gjennom en inkluderingsdugnad som går langs tre spor, opplyser Hauglie.

– For det første ved å minske risikoen for arbeidsgivere når de sysselsetter nye medarbeidere. For det andre ved å styrke tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. For det tredje ved å øke kompetansen, forklarer statsråden.

For å styrke gjennomføringen av denne dugnaden, settes det av 125 millioner kroner i statsbudsjettet. (NTB)

Over 1,6 milliarder kroner til momskompensasjon

Momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner foreslås økt med 134 millioner kroner i forslaget til neste års statsbudsjett.

– Dette er penger som organisasjonene selv kan bruke i tråd med egne prioriteringer, og er derfor en viktig grunnstøtte til organisasjonen. Dette støtter opp under regjeringens politikk for en sterk og uavhengig frivillig sektor, sier kulturminister Trine Skei Grande (V) i en pressemelding.

Frivillighet er en av hovedprioriteringene på regjeringens kulturbudsjett, og med økningen kommer momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner opp i 1,6 milliarder kroner neste år, dersom forslaget blir vedtatt.

I år har over 23.000 organisasjoner mottatt penger gjennom ordningen.

Totalt foreslår regjeringen å gi 1,8 milliarder kroner til frivillighet, som er litt over 100 millioner mer enn beløpet som ble bevilget gjennom 2018-budsjettet. (NTB)

83,3 millioner til postombæring av aviser på lørdager

Regjeringen vil bevilge 83,3 millioner kroner til levering av aviser via posten på lørdager.

Tiltaket skal bidra til å finansiere postomfordelingen fem dager i uken i hele landet i 2019.

Samtidig foreslår regjeringen å bevilge 534 millioner kroner til statlig kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester. Målet er å finansiere grunnleggende banktjenester i landspostnettet og gratis framsending av blindeskriftssendinger.

I vår gikk mediebransjen hardt ut mot regjeringens forslag om halvering av postdager i 2020. Mediene fryktet at kuttet kunne føre til at det skulle bli slutt på dagsaviser utenfor tettbygde strøk. (NTB)

Sukkeravgiften endres – men ikke for brus og saft

Sukkeravgiften settes ned for sjokolade og sukkervarer i forslaget til statsbudsjett, men for saft og brus blir avgiften den samme som i år.

I fjorårets budsjettforhandlinger med Venstre og KrF ble avgiften for sjokolade- og sukkervarer økt med 83 prosent, mens avgiften for sukkerholdig drikke økte med 42,3 prosent.

– Avgiften på sjokolade- og sukkervarer er ikke godt nok utformet. Hvilke produkter som er omfattet og ikke kan fremstå som vilkårlig. Denne utfordringen ble forsterket da avgiften ble økt som en del av budsjettforliket i fjor, fordi det økte skillet mellom produkter som er avgiftspliktige og andre lignende produkter som ikke er avgiftspliktige, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Regjeringen vil også sette ned et utvalg som skal vurdere det som står igjen av sukkeravgiften.

– Vi ønsker at utvalget ser nærmere på avgrensningene i sjokolade- og sukkervareavgiften, og samtidig vurderer om det er mulig å endre utformingen av både denne og avgiften på alkoholfrie drikkevarer, slik at de kan bli mer treffsikre virkemidler i helse- og ernæringspolitikken, sier Jensen.

Ikke brus og saft

I statsbudsjettet foreslår regjeringen ingen endringer på avgiften for alkoholfrie drikkevarer. Regjeringen foreslår en lavere sukkeravgift for sjokolade og sukkervarer, men drikkevarer som brus og saft omfattes ikke av endringen. Etter det NTB erfarer omfattes heller ikke Imsdal og Farris.

– Den økte sukkeravgiften har liten helseeffekt. Når vi ser hvor vilkårlig den treffer, er det riktig å reversere den, sier stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H).

Stensland mener det er vanskelig å argumentere for avgiften ut i fra helsepolitiske vurderinger.

– Et hån mot bransjen

Fjorårets kraftige økning i sukkeravgiften har blitt møtt med krass kritikk fra både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Bryggeri- og drikkevareforeningen er svært lite fornøyd med at brusavgiften ser ut til å videreføres.

– Det er ubegripelig at regjeringen har lukket ørene for alle bekymringsmeldinger fra bedriftene og arbeidstakerne i næringen. Å opprettholde brusavgiften er bevisstløs næringspolitikk og en hån mot den bransjen i Norge som har gjort mest for å redusere sukkerforbruket i befolkningen, sier direktør Petter Nome.

En fjerning av avgiften slik den ble innført for 2018 er blitt fremholdt som et viktig tiltak for å sikre norske arbeidsplasser. Ansatte fra Freia, Nidar, Coca-Cola, Ringnes og Brynild demonstrerte foran Stortinget i forkant av forrige ukes trontaledebatt med krav om å fjerne sukkeravgiften. (NTB)

Momsfritak på netthandel beholdes

Fritaket for moms og avgifter for import av varer under 350 kroner beholdes i statsbudsjettet, ifølge NRK.

Virke, som er blant kritikerne av regelen, mener den rammer norsk handelsnæring, og organisasjonen stempler forslaget som både uforståelig og uforsvarlig.

– Det er uforståelig at regjeringen fortsetter å subsidiere multinasjonale nettselskaper på bekostning av norske arbeidsplasser, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

I utgangspunktet er det flertall på Stortinget for å fjerne momsfritaket for netthandel under 350 kroner, men kilder sier til NRK at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for å beholde ordningen i forslaget til neste års statsbudsjett.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har tidligere sagt til Aftenposten at han vil se på 350-kronersgrensen når han legger fram stortingsmelding om handelsnæringen, som kommer rundt nyttår. Virke mener det er for sent.

– Dette haster, det er uforsvarlig å vente på en stortingsmelding som først skal behandles neste år. Subsidieringen av utenlandske konkurrenter gjennom en avgiftsfri grense på 350 kroner tapper handelsnæringen i Norge for omsetning og arbeidsplasser, sier Kristensen.

En fjerning av 350-kronersgrensen vil gi staten økte inntekter på 1,4 milliarder kroner, ifølge Ap og Sp, som begge mener at man bør betale moms for all import uansett verdi.

– Dette er forsiktige anslag. Vi tjener sannsynligvis enda flere arbeidsplasser og inntekter til staten fordi netthandelen øker og fordi staten også får inn mer i andre skatter og særavgifter ved å fjerne 350-grensen. Dette er arbeidsplasser og inntekter vi sårt trenger i tiden fremover, sier Kristensen. (NTB)

Øker antallet kvoteflyktninger

Regjeringen foreslår å ta imot 3.000 kvoteflyktninger neste år, ifølge NRK og VG.

I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det angivelig opp til å øke antallet kvoteflyktninger med 880.

Regjeringen begrunner forslaget med at det er rekordlav tilstrømming av asylsøkere til Norge, ifølge VG.

For ett år siden foreslo den daværende Høyre og Frp-regjeringen at Norge skulle ta imot 1.120 kvoteflyktninger i 2018.

Etter forhandlinger med KrF og Venstre ble tallet oppjustert til 2.120.

KrF krevde i fjor at Norge skulle ta imot 2.620 kvoteflyktninger, mens Aps migrasjonsutvalg nylig tok til orde for at det skulle tas imot «flere» enn i år.

– Med forbehold om at tallene du refererer er korrekte er dette et eksempel på hvordan Venstres uansvarlige asylpolitikk har fått fotfeste og legitimitet i regjeringen, sier Christian Tybring-Gjedde (Frp) til ABC Nyheter.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har bedt Norge om å ta imot 5.000 kvoteflyktninger neste år.

Sverige tar i år imot 5.000 kvoteflyktninger, mens Danmark innførte full stopp i 2016. (NTB)

Kutter til Human Rights Service

Regjeringen foreslår å redusere støtten til stiftelsen Human Rights Service (HRS) fra 1.835.000 til 1.350.000 kroner.

HRS har de to siste årene mottatt tilskudd på 1.835.000, skriver Filter Nyheter. Nå foreslår regjeringen å kutte tilskuddet med en halv million kroner.

Filter Nyheter har publisert en liste over hvilke organisasjoner som får tilskudd til å jobbe med integrering. Der kommer det fram at støtten til HRS er kuttet.

Rita Karlsen er daglig leder i HRS, som i mange år har frontet Hege Storhaug som omstridt talsperson. Storhaug er kjent for sin sterkt islamkritiske blogg.

Integrering- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) anbefalte i 2016 at stiftelsen skulle miste støtten, men de beholdt tilskuddet i både 2017 og 2018.

– Det kan ikke være sånn at bare de med helt korrekte meninger får statsstøtte, sa Sylvi Listhaug (Frp) den gang. (NTB)

Mer til kultur

Kulturbudsjettet øker med 4,5 prosent og blir på nærmere 15 milliarder kroner neste år, foreslår regjeringen.

I forslaget til neste års statsbudsjett setter regjeringen av drøyt 14,8 milliarder kroner til kultur, en økning på 640 millioner fra inneværende år.

1,8 milliarder kroner er satt av til museum og visuell kunst, men av dette går 510 millioner kroner til Nasjonalmuseet som neste år flytter inn i nybygget på Vestbanen i Oslo.

Regjeringen vil bruke 285 millioner kroner på nasjonale kulturbygg i 2019, men har i budsjettet også lagt inn en tilsagnsfullmakt på 771 millioner kroner for ferdigstilling av prosjekt.

Frivillige organisasjoner får drøyt 1,5 milliarder kroner neste år, mens Filmfondet får 520 millioner kroner, en økning på drøyt 30 millioner kroner fra inneværende år.

Regjeringen vil også bruke 71,3 millioner kroner på intensivordningen for å lokke utenlandske film- og serieinnspillinger til Norge, en økning på 10 millioner kroner. (NTB)

2,6 milliarder mer i frie midler til kommunene

Regjeringen vil øke de frie inntektene til kommunene med rundt 2,6 milliarder kroner. Totalt foreslår de en pakke på 171,6 milliarder til kommunene neste år.

– Regjeringen sitt budsjettforslag for kommunesektoren setter kommunene i stand til å fortsette å styrke viktige velferdstjenester. Det blir lagt særlig til rette for å styrke tilbudet til rusavhengige, tidlig innsats i skolen og habiliterings- og rehabiliteringstjenestene, sier kommunalminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.

Regjeringen anbefaler å gi de tre satsingsområdene ministreren nevner, henholdsvis 200, 200 og 100 millioner kroner. De ønsker også at 100 millioner kroner skal gå til bedring av fylkesveinettet.

I kommuneproposisjonen i mai varslet regjeringen at de ville komme med en økning på mellom 2,6 og 3,2 milliarder kroner i frie inntekter til kommunene neste år. Dermed har de i forslaget til statsbudsjett falt på den nedre delen av sjiktet.

Det legges opp til at hele økningen i de frie inntektene neste år går til kommunene, og at det ikke blir noen reell økning i de frie midlene til fylkeskommunene.

Totalt foreslår regjeringen en kommuneramme på 171,6 milliarder kroner, som er en økning på 4,2 prosent, eller 6,9 milliarder kroner, fra 2018. (NTB)

Næringsrettet forskning og innovasjon får 9,7 milliarder

Regjeringen foreslår å gi 9,7 milliarder kroner til forskning og innovasjon i næringslivet neste år.

– Om ingen skaper verdier, kan vi heller ikke finansiere velferden vår eller holde på arbeidsplassene våre. Nettopp derfor er regjeringen så opptatt av å øke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon, slik at bedriftene kan utvikle nye varer, tjenester og løsninger, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Skattefunnordningen, som gir skattefradrag til bedrifter som driver med forskning og utvikling, og skatteinsentivordningen, som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper, er inkludert i de 9,7 milliardene.

Forskningsrådet anslo tidligere i år at det blir utbetalt 5,7 milliarder kroner gjennom skattefunnordningen i 2018 – en økning på over 200 prosent siden 2010. (NTB)

Mer fra Dagsavisen