Regjeringen vil innføre fritt skolevalg – det vil opposisjonen sette en stopper for

Regjeringen innfører fritt skolevalg i hele landet. Opposisjonspartiene kaller det både feilgrep, tvangsbruk og statlig overstyring – og de vil stoppe det.

Av Bibiana Piene og Alexander Vestrum

– Regjeringen ønsker at elever skal ha større mulighet til å velge hvilken videregående skole de skal begynne på enn det mange har i dag, sier kunnskapsminister Guri Melby (V) i en pressemelding søndag.

Samtidig skal det være mulig for fylkeskommunene å fastsette egne inntaksområder.

– Det betyr at fylkeskommuner ikke lenger kan ha inntak etter et nærskoleprinsipp, heter det i pressemeldingen.

I fjor høst sendte regjeringen to modeller for fritt skolevalg på høring – og fikk mange innspill i retur. Med utgangspunkt i disse skal det nå lages en ny modell, som Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide i tett dialog med KS og fylkeskommunene.

Les også: Regjeringens hemmelige barneeksperiment (+) 

Tidligst fra 2022

– Utdanningsdirektoratet skal også se på hvilke konsekvenser et friere skolevalg vil ha for blant annet kostnader til skyss, behov for elevbosteder og skolestruktur, sier Melby, som tar sikte på å spikre modellen til våren. Den kan tidligst gjelde fra høsten 2022.

Både Vestland og Vestfold og Telemark har nylig vedtatt et nærskoleprinsipp, slik at ikke inntaket kun blir basert på karakterer. Andre fylker som har vedtatt en form for nærskoleprinsipp, er Viken, Agder, Innlandet, Nordland, Trøndelag, Vestland, samt Troms og Finnmark.

Les også: Smilefjesundersøkelsen: Dette er spørsmålene barna måtte svare på

– Går til krig mot elever

Opposisjonspartiene reagerer kraftig på forslaget.

– Vi har ei regjering som går til krig mot elever, næringsliv og små lokalsamfunn i hele landet. Tross massiv motstand mot forslaget tvinger likevel Høyre-regjeringen sin modell om karakterbasert opptak på hele landet, sier Torstein Tvedt Solberg, Arbeiderpartiets skolepolitiske talsperson.

Han kaller forslaget et alvorlig feilgrep, som må stoppes.

Leder Audun Lysbakken i Sosialistisk Venstreparti kaller det «meningsløs og virkelighetsfjern tvangsbruk».

– Dette kan føre til segregering i byene og nedlegging av skoler i distriktene. Jeg hadde ventet slikt av Høyre, men det er veldig skuffende at det kommer fra Venstre, sier SV-lederen, som lover å skrote forslaget hvis partiet kommer til makten neste år.

– En sleip omkamp

Marit Knutsdatter Strand, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Senterpartiet, betegner forslaget som «en sleip omkamp og statlig overstyring».

– Regjeringa tar omkamp på en sak de ikke vant fram med i fylkestingsvalget i fjor – derimot tapte de over store deler av landet, og Sp vant fram, sier hun.

Lederen av Stortingets utdannings- og forskningskomité, Fremskrittspartiets Roy Steffensen, mener forslaget fra regjeringen kommer for seint.

– Frp fremmet konkret forslag i Stortinget i vår om fritt skolevalg i alle fylker, men regjeringspartiene stemte nei. Vi har ikke gitt oss og presset på og er glad for at de nå snur, men motviljen til regjeringen har dessverre ført til at 46.000 elever i Viken nå mister fritt skolevalg mens de venter på at regjeringen skal spikre en modell, sier han.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.