Regjeringen vil gi fastlegene færre oppgaver

I sin nye handlingsplan vil regjeringen gi 1,6 friske milliarder til allmennlegetjenesten. – Fastlegene skal ønske å bli gamle i yrket sitt, sier Bent Høie.

– Vi skal sørge for at det blir flere fastleger, at de får kortere pasientlister og at de får mer forutsigbare arbeidsdager, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Mandag ettermiddag la han fram regjeringens nye handlingsplan for allmennlegetjenesten.

I handlingsplanen legger regjeringen opp til å styrke fastlegeordningen med 1,6 milliarder kroner fram til 2024. Målet er å gjøre fastlegeyrket mer attraktivt, å sikre bedre kvalitet og å legge til rette for en riktigere arbeidsdeling mellom leger og annet helsepersonell på kontoret.

– Vi trenger fastlegene for å gi innbyggerne et godt helsetilbud og hjelp til å mestre livet der de bor. Fastlegeordningen har vært en suksess, men vi ser at ordningen nå er under press, og flere kommuner sliter med å rekruttere. Vi tar derfor grep for å beholde leger som arbeider som fastleger i dag, og sørge for at flere ønsker å jobbe som fastlege og at de får brukt kompetansen og kreftene sine på pasientene, sier Høie.

– Vi må gjøre det vi kan for at fastlegene skal ønske å bli gamle i yrket sitt, sier han.

Vil avlaste fastlegene

I fjor høst viste en evaluering av fastlegeordningen at en av ti fastleger ønsker å slutte i jobben – flertallet av dem på grunn av den høye arbeidsbelastningen. Nesten halvparten av fastlegene mener samtidig at arbeidsmengden er uhåndterbar.

Samtidig konkluderte rapporten med at ordningen er underfinansiert.

Helseministeren vil nå avlaste fastlegene for arbeidsoppgaver.

– Fastlegenes oppgaver har blitt for mange. Fastleger må få bedre tid til pasientene sine, og jobben må kunne kombineres med et vanlig familieliv, sier Høie.

Savner tydeliggjøring

Den nye handlingsplanen har blitt til i dialog med Legeforeningen, KS og Oslo kommune.

Bjørn Arild Gram i KS sier at de ønsket en tydelig avklaring av at kommunenes sørge-for-ansvar også innebærer myndighet til fritt å endre fra avtalebaserte legetjenester til ansettelser, der det ikke er mulig å skaffe nye leger ved salg av eksisterende praksis.

– For å sikre et helhetlig helsetilbud må kommunen ha nok handlingsrom til å organisere helse- og omsorgstjenestene ut fra lokale behov. Denne tydeliggjøringen har vi ikke fått. Den er heller ikke omtalt i handlingsplanen, sier Gram.

– God nyhet om regjeringen mener alvor

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol mener det er på høy tid at regjeringen gir nye midler til fastlegeordningen, og viser til at man i lang tid har visst at ordningen er underfinansiert.

– Det gjenstår å se om de årlige budsjettprioriteringene vil være tilstrekkelige til å møte krisen. Jeg vil minne om at de faktisk har hatt opptrappingsplaner på rus, rehabilitering, psykisk helse og lovet tre milliarder kroner årlig mer til sykehusene i forrige periode, som de bare gikk bort ifra. Troverdigheten på slike langtidsplaner er derfor ikke særlig god lenger, sier Kjerkol, og fortsetter:

– Men om regjeringen faktisk mener alvor med dette, er dette en god nyhet, og Arbeiderpartiet er klar til å levere i milliardklasse på fastlegeordningen, sier hun.

SVs helsepolitiske talsperson, Nicholas Wilkinson, sier at fastlegene og pasientene allerede har vært i krise i mange år.

– Vi vet ikke om 1,6 milliarder kroner er nok til å begynne å reparere det, sier han.