Regjeringen vil ha iskanten i området med 15 prosent isfrekvens

– Med en grense ved 15 prosent isfrekvens tar vi bedre vare på miljøet og reduserer risikoen for å skade sårbar natur, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Den politisk betente saken handler i praksis om hvor langt nord det kan åpnes for boring etter olje og gass.

De faglige rådene har vært delte. Oljedirektoratet kjempet for en grense der det er 30 prosent sannsynlighet for at det kommer is. Miljøekspertene i utvalget har anbefalt å legge iskanten der det er 0,5 prosent sjanse for is.

Les også: Regjeringens iskant: – Knapt til å fatte at Venstre, som kaller seg miljøparti, kan gå med på dette

Lenger sør enn 2015-definisjonen

– Når vi får ulike råd, må vi som politikere ta valg. Etter en samlet vurdering har regjeringen valgt å sette grensen for iskantsonen som særlig verdifullt område og for petroleumsvirksomhet ved 15 prosent isfrekvens, sa Rotevatn da regjeringen fredag la fram sin plan for hvor den såkalte iskanten skal ligge.

– Grensa ved 15 prosent isfrekvens går lenger sør enn den grensa som lå i iskantmeldinga i 2015, og den er i større grad en føre-var-tilnærming for å ivareta miljøverdiene, fortsatte han.

Ifølge Dagens Næringsliv vil den nye iskantdefinisjonen trekke iskanten 134 kilometer lenger sør enn 2015-definisjonen, og den vil gi et område på 55 kvadratkilometer større vern.

Sammenlignet med definisjonen som ble gjort av iskanten i 2011, og hvor sannsynligheten for is var beregnet ut fra observerte data fra tidsperioden 1967 til 1989, vil regjeringens foreslåtte iskant også gå noe sørover.

Rotevatn erkjenner at regjeringens forslag til iskantsone ligger omtrent på samme sted som 2011-definisjonen.

Les også: Kampen om iskanten: Dette handler konflikten om

På spørsmål om hvor stor forskjellen er på regjeringens forslag til ny iskantsone og iskantsonen som ble fastsatt i 2011, svarer han:

– Geografisk ligger den stort sett lenger sør enn den, med noen unntak i øst. Men når det gjelder hva den verner av iskantsona, så vil den verne betydelig mer.

– Den gangen gikk jo isen lenger sør, og iskantsona var basert på en 30-prosentgrense, som betyr at det var stor risiko for ganske mye havis sør for grensa. Nå baseres grensa på en 15 prosentgrense, som betyr at det er mindre risiko for havis sør for grensa, selv om den ligger omtrent på samme plass, men likevel litt lenger sør, fortsetter han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sårbart område

Under pressekonferansen der regjeringen la fram nye forvaltningsplaner for havområdene, understreket klima- og miljøministeren at i Barentshavet har klimaendringene gitt seg utslag i en langtidstrend med økte havtemperaturer, minkende isdekke og store økologiske endringer, særlig i de nordligste delene.

Han sa videre at klimaendringene gjør at iskantsonen og artene som finnes der, blir mer sårbare for ytre påvirkning som for eksempel oljeutslipp.

På grunn av truede sjøfugl foreslår også regjeringen å gjøre det ulovlig å lete etter olje i området rundt kystsonen i Troms og Finnmark, fra 65 til 105 kilometer ut fra kysten, i hekketiden.

Bru: Sikrer olje- og gassnæringen

– Tilgangen til nye leteområder er grunnleggende for å opprettholde verdiskapning og arbeidsplasser, sa olje- og energiminister Tina Bru (H) på fredagens pressekonferanse.

Ifølge kilder til DN vil regjeringens definisjon gjøre at oljeaktiviteten i Barentshavet blir som i dag.

Bru understreker at formålet med den nye planen også er å legge til rette for verdiskapning i tillegg til å ivareta naturmangfoldet.

– Som olje- og energiminister er jeg opptatt av å sikre forutsigbare rammevilkår for Norges største og viktigste næring, sier hun.