Innenriks

Regjeringen utsetter forslag om bedre luft for andre gang

Dårlig nytt for barn, gravide, eldre, astmatikere, diabetikere og hjertesyke. Et forslag som kan krympe utslippene av helsefarlig svevestøv, er utsatt igjen.

Først skulle Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og Folkehelseinstituttet vurdere innskjerpinger i hvor mye svevestøv som skal være tillatt, innen 1. juni.

Så utsatte regjeringen denne fristen til 1. november.

Nå er fristen utsatt på nytt, til 1. april neste år.

Det bekreftet klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i Stortinget tirsdag. Han forklarte det med at de nevnte etatene selv har bedt om å få utsatt frist.

Det ønsket ble innvilget selv om regjeringen allerede i mai 2015 varslet at den ville vurdere en innskjerping av de tillatte nivåene for svevestøv fra 2020.

– Beklagelig

– De stadig nye fristene oppleves som en aktiv trenering, sier MDGs Une Aina Bastholm.

– Jeg tror dette handler om en regjering som synes det er viktig at folk skal kunne bruke bilen så mye de vil og uten restriksjoner, og at regjeringen også er imot reguleringer, fortsetter hun.

Den viktigste kilden til svevestøv og lokal luftforurensning, er nemlig biltrafikken, ifølge Miljøstatus.no. Krav om lavere utslipp av svevestøv vil dermed kunne tvinge fram restriksjoner i bilbruken.

Bastholm mener også at den seneste utsettelsen kan ha bidratt til at flere forslag om å bedre luftkvaliteten, som MDG og SV fremmet tidligere i høst, ble nedstemt i Stortinget.

– Det er beklagelig at energi- og miljøkomiteen på Stortinget ikke ble informert om utsettelsen før etter 1. november, for da kunne vi midlertidig ha senket grenseverdiene for svevestøv ut i fra et føre var-prinsipp, sier Bastholm.

Les også: Dårlig luft tar en halv million liv

– Døde for tidlig

I stedet ligger det an til en ny vinter med helseproblemer for mange nordmenn.

– Luftforurensning er et enormt folkehelseproblem. Folkehelseinstituttet har beregnet at cirka 1.500 mennesker døde for tidlig på grunn av luftforurensning i Norge i 2015. Miljøstatus.no oppgir at 14.000 friske leveår gikk tapt i Norge i 2016 på grunn av fint svevestøv, forteller Bastholm.

Ifølge Miljøstatus.no er barn, gravide, eldre og personer med astma, hjerte- og karsykdommer, diabetes og luftveislidelser spesielt sårbare for luftforurensning.

– Luftkvaliteten har blitt bedre de seneste årene, men fremdeles er det mange som sliter og som innimellom må holde seg inne i flere dager, påpeker Bastholm.

– Jobber aktivt

I Stortinget tirsdag, forsikret klima- og miljøminister Ola Elvestuen at regjeringen tar arbeidet med å bedre luftkvaliteten på alvor, selv om fristen for å vurdere utslippene av svevestøv er utsatt på nytt.

– Jeg kan love at alle de involverte etatene jobber virkelig aktivt med oppdraget, og det er derfra ønsket om utsettelse har kommet. Det det pekes på, er at grenseverdiene for svevestøv i 2016 var basert på en forenklet metodikk, og nå ønsker man å bruke mer avanserte metoder for å vurdere luftforurensningssituasjonen, også med og uten tiltak, påpekte Elvestuen.

– Så skal man jo også komme med forslag til ikke bare hva som skal være de nye grenseverdiene, men også se på hvilke tiltak vi skal igangsette for å nå disse. Og vi vil selvfølgelig se på de rådene som vi får, og følge dem opp, slik at vi sikrer god luft og fortsetter den gode utviklingen vi har hatt med bedret luft i norske byer, fortsatte han.

Les også: Strødde til Oslo-lufta ble farlig

– Konspirasjonsteorier

Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet, avviser blankt kritikken fra MDG.

– Det er fagetatene selv som har bedt om utsatt frist for å sikre den faglige kvaliteten. Dersom MDG virkelig mener at fagetater som Miljødirektoratet driver «aktiv trenering» for at folk skal kunne «bruke bilen uten restriksjoner», viser de en oppsiktsvekkende mangel på tillit til den faglige integriteten til våre fremste miljøeksperter. Slike konspirasjonsteorier fra MDG kan jeg vanskelig ta på alvor, sier Rotevatn.

Miljødirektoratet opplyser til Dagsavisen at «oppdraget er tidkrevende, og flere deler av prosjektet inneholder elementer av utviklingsarbeid og videreutvikling, blant annet av luftkvalitetsmodellen som brukes i den nye nasjonale varslingstjenesten for luftkvalitet. Arbeidet tar derfor lengre tid enn forventet.»

Når forslaget foreligger, i henhold til den nye fristen innen 1. april 2020, skal det først vurderes av Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet før det sendes på offentlig høring.

– Det er i dag ikke mulig å si noe om når grenseverdiene eventuelt blir endret, sier Rotevatn.

Mer fra Dagsavisen