Regjeringen stopper skattelettefesten: – Vi har et stramt budsjett

For første gang prioriterer regjeringen ned skattelettelser for folk flest. Det blir ingen skattefradrag for bompenger eller lettelser på alkohol og røyk. Likevel er Frp fornøyde med årets budsjett.

For første gang siden de tiltrådte, strammer regjeringen Solberg inn på oljepengebruken. Neste år har regjeringen planer om å bruke 2,6 milliarder mindre oljekroner enn i fjor, tilsvarende et uttak på 2,6 prosent av Oljefondets verdi.

Det er heller ikke lagt inn noen skatteletter på formue eller vanlig inntekt i neste års budsjett, og ingen avgiftslettelser på tobakk eller alkohol. 

Samtidig øker engangsavgiften for bil, og skattefradraget for bompenger ser ut til å være parkert. 

Er dette i tråd med Frps finans- og skattepolitikk?

Frp har blant annet i sitt program for denne perioden at de ønsker å avvikle formueskatten, og at skatten for folk flest skal ned. Men nå er skattelettebremsen på.

–  Dette budsjettet er strammere. Her prioriterer regjeringen heller oppfølging av nasjonal transportplan, justissektoren og lavere bompenger, i tråd med bompengeavtalen, sier finanspolitisk talsperson for Frp, Sivert Bjørnstad til Dagsavisen.

Regjeringen vil bruke nesten 61 milliarder kroner på Forsvaret og 75,4 milliarder til samferdsel neste år. Også politiet får økte bevilgninger.

Bjørnstad mener det er en riktig prioritering og avviser at det betyr at budsjettet er blottet for Frp-seire.

– Frp er opptatt av mer penger til samferdsel, politi og forsvar, samt mindre bompenger, sier han.

Les også: De rike blir rikere, også i offentlig sektor

Billigere å søke om familiegjenforening

Innvandringspolitisk talsperson for Frp, Jon Helgheim, trekker fram fjerningen av flere særfordeler for innvandrere som en viktig seier.

– Vi fjerner særbehandlingen som har vært for asylsøkere og flyktninger, på flere områder. De som tidligere har fått full pensjonsopptjening fra dag én, gjør ikke lenger det. I tillegg øker botidskravet fra tre til fem år, både for å få uførepensjon og AAP, sier Helgheim.

Samtidig har Frp gått med på å ta imot 3.000 kvoteflyktninger og at det skal bli billigere å søke om familiegjenforening.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å redusere gebyret knyttet til familiegjenforening med over 25 prosent. Reduksjonen utgjør 2.700 kroner, som betyr at det det er nede i 7.800 kroner.

–  Dette er et gjennomslag som KrF og Venstre har fått. Vi synes ikke det er en riktig løsning, men noe vi fint kan stå i. Det viktigste for oss er at det er vesentlig dyrere å søke om familiegjenforening i Norge enn i andre europeiske land, slik at dette har en innvandringsregulerende effekt. Det mener vi at vi beholder med dette gebyrnivået. I Sverige, for eksempel, koster det 1.400 kroner, sier Helgheim.

Les også: – Hvis jeg var samferdselsminister ville jeg skammet meg

Frp-fylkesleder: Usosialt

Et skattefradrag for bompengeutgifter ble varslet i regjeringsplattformen, men er ikke med i forslaget til statsbudsjett som regjeringen la fram mandag. Det faller ikke i god jord hos leder i Oslo Frp, Tone Ims Larssen. 

– Jeg er skuffet. Vi trodde skattefradrag på bompenger allerede var inne, sier Larssen til Dagsavisen. 

– Det har Frp av en eller annen grunn ikke fått gjennomslag for. Vi sa for noen år siden at vi skulle legge til rette for pendling slik at folk kunne ta jobbene der de var, men det har ikke skjedd. Det er usosialt, sier Larssen videre.

Fylkeslederen for Oslo Frp er heller ikke spesielt fornøyd med at Siv Jensen stopper skattelettefesten. Slik Larssen ser det, er det de ulike klimasatsingene som tar for mye av regjeringens handlingsrom.

– De ulike reformene er kostbare og det grønne skiftet er også dyrt – og de pengene må vi få inn fra et sted. For å være mest mulig troverdig og realistisk, kan vi ikke gi skattelette når det alle vil er å få til det grønne skiftet og oppfylle Paris-avtalen, sier hun.

Bård Hoksrud, Frps mann i finanskomiteen og tidligere statssekretær i Samferdselsdepartementet, er storfornøyd med at det i budsjettet ligger inne et bompengekuttet på 1,4 milliarder, men skulle gjerne sett at bilistene fikk større lettelser.

– Vi skulle gjerne hatt enda lavere avgifter, men vi har fått til en kraftig reduksjon, sier Hoksrud. 

Hva gjelder skattefradraget på bompenger, viser Hoksrud til at dette er noe regjeringspartiene er blitt enige om i Granavolden-plattformen. 

– Granavolden blir ikke gjennomført bare på de første ti månedene, så det er det fortsatt en mulighet for å få til. 

Helt fritt for skattekutt er 2020-budsjettet imidlertid ikke. Minstepensjonister vil, siden de ikke betaler skatt, spare 3.000 kroner på at NRK nå skal finansieres over statsbudsjettet.

Les også: Hege Storhaug mener HRS burde fått doblet statstøtten

Solberg: Seire til alle

Statsminister Erna Solberg 

Statsminister Erna Solberg forklarer skatte- og avgiftsprioriteringene i statsbudsjettet slik:

– Vi har et budsjett som er stramt fordi vi skal sikre oss at vi har en negativ impuls slik at vi ikke pusher private bedrifters konkurransekraft med høyere renter og lignende. Det er det langsiktige grepet for å sikre at norsk økonomi i framtiden har flere bein å stå på, sier Solberg til Dagsavisen.

Skattesatsen på alminnelig inntekt for personer ble redusert fra 23 til 22 prosent i 2019, men holdes nå uendret på 22 prosent i 2020. For første gang på lenge foreslås det heller ingen store endringer i formuesskatten. Satsen på 0,85 prosent videreføres, og det samme gjør bunnfradraget på 1,5 millioner kroner.

Statsministeren viser til at årets budsjett har negativ budsjettimpuls. Det betyr at regjeringen regner med større vekst i økonomien enn veksten de legger opp til i oljepengebruken. Det er første gang siden 2011 at regjeringen legger opp til negativ budsjettimpuls.

Les også: Slik slår statsbudsjettet ut i hverdagen din

Færre oljekroner – stopp i skattelettelser

Etter et kommunevalg hvor de fleste av regjeringspartiene gikk tilbake, og Frp endte på skarve 8,2 prosent, har det vært uttrykt et klart ønske om tydeligere tale og rene seiere for de fire partiene i regjering.

Statsminister Erna Solberg mener dette budsjettet gir alle partiene litt.

– Dette budsjettet følger opp Granavolden-plattformen hvor det er viktige seire og prioriteringer for alle partiene, sier statsministeren.

På Kristelig Folkepartis skryteliste trekker de fram at budsjettet prioriterer bistand, barn og bedre eldreomsorg:

* Barnetrygden økes 3.600 kroner i året.

* Det bevilges 1,4 milliarder mer i bistand.

* Og det skal bygges 2.000 flere omsorgsplasser.

Venstre: Utvikling i riktig retning

Venstres finanspolitiske talsperson Abid Raja mener regjeringen leverer på klima og at det er en sentral Venstre-seier.

Han mener statsbudsjettet for 2020 bidrar til at klimamålene nås raskere og viser til framskrivninger regjeringen har fått gjort om utslippskutt.

– Utviklingen går i riktig retning. Vi er faktisk nærmere å nå klimamålene i 2030 nå. Anslaget er en nedgang på 12 prosent i 2030. Det er 0,3 millioner tonn bedre enn framskrivningene fra i fjor, sier Raja til Dagsavisen.

Han viser til at regjeringen setter av mer til kollektivsatsing i byene, togsatsing og CO2-avgiften som økes, som viktige klimagrep fra regjeringens side.

Les også: Setter av millioner til nytt fengsel i Oslo

SV: Kan begrave 2030-mål

Det er likevel ikke alle som er enige med Raja om at budsjettet er ambisiøst nok med tanke på klimamålene Norge har satt for seg selv.

Stortinget har bestemt at Norge skal redusere klimagassutslippene med 30 prosent innen 2020 sammenliknet med 1990-nivå, og med 40 prosent innen 2030.

SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes er klar i talen: Med dette budsjettet kan Norge se langt etter å nå klimamålene.

– Kan vi også begrave klimamålet for 2030?

– Regjeringen sikter seg inn på at vi ikke skal klare det heller, sier Fylkesnes og fortsetter: 

– Vi stiller oss på feil side av historien når det gjelder å bekjempe global oppvarming.

Også Rødt, MDG og Ap mener budsjettet er for svakt på klima.

Statsminister Erna Solberg har vanskelig for å begripe hvorfor opposisjonen ser så mørkt på budsjettet, som hun mener vil redusere utslippene i tråd med målene for 2030.

– Opposisjonen må være pessimistisk, mener hun og utdyper:

– Dette budsjettet sørger for at det lønner seg enda mer å kjøpe det som er miljøvennlig og skape ny teknologi. Enova har vist sin kapasitet etter at vi har økt deres budsjetter over tid. De går inn i havvind og mange enkeltbedrifter, som gjør at de blir mer miljøvennlige. I tillegg gjør vi som vi har sagt og øker CO2-avgiften med 5 prosent.

– Men bilistene skjermes.

– Ja, men utskiftingen av bilparken er noe av det som vi lykkes best med. Folk kjøper biler som slipper ut mindre. Det viktigste vi kan gjøre nå er å sørge for at også bedriftene får et tydelig insentiv for å slippe ut mindre, sier Solberg.

Hun forklarer videre at det er en grunn til at regjeringen skjermer bilistene for den økte CO2-avgiften.

– Vi har en veldig høy bensin- og diesel-avgift for øyeblikket. I tillegg er det et distriktsaspekt ved dette som ikke må glemmes. Når du møter folk som må bruke bilen sin og ikke har råd til å kjøpe ny bil, så skjønner du at det er et distriktsaspekt her. For folk som må reise lange avstander kan dette fort bli for dyrt, sier statsministeren.