Regjeringen: Risikogrupper skal vaksineres først, helsearbeidere deretter

Dette er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Disse tre gruppene skal prioriteres først:

* Alle fra fylte 65 år

* Beboere i omsorgsboliger og sykehjem

* Personer 18–64 år med en eller flere navngitte sykdommer/tilstander som gir høyere risiko for alvorlig sykdomsforløp.

Risikogruppene omfatter cirka 1,3 millioner mennesker som enten er over 56 år, eller som har en eller flere sykdommer som øker risikoen for alvorlig sykdom av covid-19.

Les også: Tre toppers tips for juleselskapet – peker ut ett spesielt smittested

Personer på sykehjem

– Derfor må vi prioritere mellom dem, men det vil bare være i begynnelsen. Ganske raskt forventer vi at alle i risikogruppen vil få tilbud om vaksine, sier helseminister Bent Høie.

Personer på sykehjem og de aller eldste vil bli prioritert tidlig. Deretter følger andre eldre over 64 år og personer i alderen 18–64 år med bestemte sykdommer.

Foreløpig er ikke helsepersonell prioritert høyere enn disse gruppene. Regjeringen anslår at det er cirka 340.000 helsepersonell som har pasientkontakt.

1,2 millioner

Det er nå fire vaksiner til vurdering i EU. Den første godkjenningen kan komme rundt nyttår, og dermed vil den være klar for Norge.

– 1,2 millioner nordmenn kan da få vaksinen i første omgang. Det er 70 prosent av alle i risikogruppen og personell som jobber med utsatte grupper, sier helseminister Bent Høie (H).

Deretter utover våren vil resten av befolkningen få tilgang til vaksinen, sier han.

– Vi forventer god tilgang i løpet av første halvår i 2021. Til sommeren kan vi dermed få en mer normal hverdag, sier han.

Helseministeren sier det ikke er nødvendig å ringe fastlegene for å komme på listen over dem som er prioritert.

– De som skal bli vaksinert, vil bli tatt kontakt med, sier Høie.

Regjeringen tar forbehold om at opplegget kan endres dersom smitten øker og når man vet mer om vaksinene.

Advarer

Helseministeren advarer samtidig mot å tro at alt vil bli som normalt med en gang vaksinasjonen mot koronaviruset kommer i gang.

– Vi får ikke tilbake hverdagen med en gang vaksineringen er i gang. Det vil være behov for smitteverntiltak mens vaksineringen pågår, sa Høie på pressekonferansen fredag.

Han la til at ting må gjøres i riktig rekkefølge.

– Vi må fortsette å holde avstand, holde hendene rene, holde oss hjemme når vi er syke, og teste oss ved symptomer.

Helseministeren sa at det er en fordel med en sterk helse- og omsorgstjeneste når vi skal vaksineres.

– Kommunene våre er vant til å organisere vaksinering. Men mange i kommunene er slitne av å håndtere pandemien, og arbeid med vaksinering kommer på toppen av dette.

– Derfor er det utrolig viktig å holde smitten nede, også etter jul, mens vi vaksinerer.

Lager håndbok

Neste uke publiserer FHI en praktisk håndbok som skal veilede kommunene med den praktiske gjennomføringen av koronavaksineringen.

Håndboken vil bli publisert på mandag, sier smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet.

– Den vil også bli utviklet videre etter hvert sammen med aktørene slik at man er praktisk rustet for å gjennomføre vaksinasjonsprosessen, sier Bukholm, som karakteriserer den kommende prosessen som «komplisert».

Vaksinen vil i første runde bli sendt til fremskutte vaksinelagre rundt om i landet som FHI vil ha ansvaret for. Her vil vaksinene bli lagret i 70 minusgrader før den så blir sendt videre ut til de nærliggende kommunene.

– Der vil den kunne lagres i normal kjøleskapstemperatur, og det vil dermed ikke være nødvendig for kommunene å gå til innkjøp av eget lagringsutstyr, sier Bukholm.

Les også: Sp fremmer sykehusforslag for Stortinget: Vil stoppe salget av Ullevål (+)

Usikkerhet rundt bivirkninger

Legemiddelverket, som står for godkjenning av vaksinene i samarbeid med EU, understreker at de ikke kan utelukke at det kan dukke opp sjeldne bivirkninger som kommer til syne lenge etter vaksinering.

Dette vil fortsatt være usikkert når vaksineringen trolig starter over nyttår.

– Det vil være en hel del vi ikke vet på dette tidspunktet, og vi krever at vaksineprodusentene fortsetter med studiene sine. Derfor får de en midlertidig godkjenning, sier direktør i Legemiddelverket Audun Hågå.

Legemiddelverket ønsker blant annet å få svar på hvordan vaksinen virker på de eldste, om man blir mindre syk dersom man blir smittet selv om man har tatt vaksinen, og om man ser sjeldne bivirkninger.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.