Regjeringen og Frp hestehandlet fram ny lov for tros- og livssynssamfunn

Av Anne Marjatta Gøystdal

Et av punktene det har vært mest debatt om, har vært hvor man skal sette grensen for at et trossamfunn skal få statsstøtte.

Minstekravet settes til 50 medlemmer, noe som er i tråd med hva regjeringen gikk inn for. I dag er det ingen nedre grense, og Arbeiderpartiet så for seg at grensen skulle settes et sted mellom 200 og 500 medlemmer.

Avtalen kom i havn etter intense forhandlinger mellom regjeringspartiene og Frp, skriver Aftenposten.

Motytelse

Som motytelse for å støtte forslaget til finansieringsmodell fikk Frp gjennomslag for at regjeringen skal utarbeide tre lovforslag som vil berøre muslimske trossamfunn, ifølge avisen.

* Forbud mot faste etter-skoletilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ kontroll eller radikalisering.

* Det skal rapporteres om etter-skoletilbud med tilbud om overnatting i den årlige virksomhetsrapporten.

* Trossamfunn som mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til religionsfrihet, kan nektes tilskudd.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forbud mot overnatting på koranskoler

Fremskrittspartiet er imot offentlig støtte av trossamfunn og har fremmet et eget forslag om avvikling av trosstøtten i sin helhet.

– Dette forslaget får imidlertid dessverre ikke flertall, og vi har derfor forhandlet fram noen viktige gjennomslag for Frp for subsidiært å kunne støtte regjeringen, sier trospolitisk talsperson Himanshu Gulati.

– Vi er stolt over å ha fått gjennomslag for forbud mot overnattings-SFO-er, såkalte koranskoler. I tillegg vil vi kutte offentlig støtte til trossamfunn som tar imot pengestøtte fra autoritære land som ikke respekterer religionsfriheten, sier han.

Rapport om likestilling

Avtalen innebærer også at tros- og livssynssamfunnene blir pålagt en årlig rapportering om likestilling.

Trossamfunnsloven viderefører i stor grad dagens finansieringsordninger som ivaretar Den norske kirke og likebehandler alle tros- og livssynssamfunn, noe alle partene trekker fram som viktig.

Det bekreftes også at Den norske kirke fortsatt skal ha en særlig stilling i det norske samfunnet.

Forutsigbare rammer

Tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier tros- og livssynssamfunn nå er sikret forutsigbare rammer og økonomiske rammebetingelser.

– Dette er godt nytt for Den norske kirke og tros- og livssynssamfunn, og er et viktig steg for å sikre et livssynsåpent samfunn, sier Ropstad.

For KrF har det vært spesielt viktig å sikre seg at trossamfunn har rett til å styre seg selv og velge sine ledere.

– Jeg er glad for at små trossamfunn ikke blir fratatt sin støtte slik som Arbeiderpartiet har forslått, sier Lossius Gleditsch, som representerer KrF i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Skiller stat og kirke

Med innføringen av den nye loven, som skal gjelde fra 2021, foretas et endelig skille mellom stat og kirke. Dette gir tros- og livssynssamfunnene rett til å styre seg selv og velge sine ledere. Det prinsipielle skillet har vært en viktig sak for Venstre.

– Jeg er glad for at vi nå endelig får et lovverk som sikrer en endelig, men lykkelig skilsmisse mellom stat og kirke, sier Carl-Erik Grimstad (V).