Regjeringen lover ikke nye krisepakker med det første

Tre omfattende krisepakker er lagt fram de siste ukene. Nå vil regjeringen vurdere effekten av dagens pakker før de lar nye koronakroner rulle.

Av Birgitte Iversen

Torsdag kveld ble den foreløpig siste biten i regjeringens tre krisepakker presentert – en kontantstøtteordning for bedrifter som har opplevd omfattende inntektsfall på grunn av virusepidemien.

Les mer her: Regjeringen vil at bedrifter skal kunne søke krisehjelp i uka etter påske

Pakker og tiltak har trillet ut i raskt tempo de siste ukene. Samtidig ropes det stadig etter hjelp og nye krisepakker fra en rekke sektorer og områder i samfunnet.

Men nå ønsker regjeringen å ta en pust i bakken og vurdere effekten av tiltakene så langt, før de varsler nye grep.

– Vi har et behov for å se om de pakkene vi har innført, treffer slik vi hadde tenkt og for å få litt oversikt over effekten av det som er gjort til nå, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NTB.

– Det er revidert statsbudsjett (12. mai, red.anm.) som er det neste store som kommer nå, men jeg utelukker ikke at det kan komme noe mer før det. Men det er revidert vi jobber mot nå, sier Nybø.

Les også: Hvem skal ta regningen for koronakrisen?: Økonomer foreslår ny koronaskatt (Dagsavisen+) 

Vil unngå lappeteppe-pakker

Budskapet er det samme fra finansminister Jan-Tore Sanner (H):

– I løpet av tre uker har det kommet enorme pakker som savner økonomisk sidestykke, og nå må vi se hvordan dette virker, sier han.

– Men det ropes om hjelp fra alle kanter av samfunnet. Hva kan du si til alle som håper at det nå skal komme en pakke til dem?

– Litt av poenget med å gjøre den ordningen vi har laget nå så bred, er for å unngå et lappeteppe av skreddersydde løsninger for enkeltbedrifter og enkeltbransjer. Men vi har samtidig sagt at vi er klare for å gjøre det som er nødvendig for norsk økonomi og norske arbeidsplasser og arbeidstakere, så det kan bety at det kan komme mer, sier Sanner.

Les også: Vil ikke love hjelp til fattige barnefamilier: – Regjeringen ser ikke hva som står på spill

Krever pakke for leverandørindustrien

Arbeidslivsorganisasjonene er klare på det må komme flere nye tiltak – og i god tid før revidert.

Både LO og NHO mener det nå haster mest med tiltak for leverandørindustrien, som leverer utstyr og tjenester til petroleumssektoren.

– Regjeringen må se på hvordan man kan sikre både investeringer og aktiviteter knyttet til leverandørindustrien vår, som nå opplever å bli truffet på to fronter, både av oljeprisfallet og korona, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

NHO-sjef Ole Erik Almlid peker på at 200.000 arbeidsplasser er tilknyttet norsk olje- og gassvirksomhet.

– Mange av dem er hjørnesteinsbedrifter langs kysten, så vi må sikre at de bedriftene kan spares på, sier han.

NHO ber regjeringen nå blant annet se på midlertidige endringer i særskattesystemet som olje- og gassnæringen har for å hjelpe sektoren.

Les også: Koronakrisen kan skvise unge ut av arbeidslivet (Dagsavisen+)

Etterlyser motkonjunkturpolitikk

Også Virke og SMB Norge (små og mellomstore bedrifter) vil ha flere tiltak så raskt som mulig.

SMB Norge ber regjeringen fjerne hele arbeidsgiveravgiften midlertidig fra perioden 12. mars til nedstengningen av Norge stanser.

Virke mener regjeringen snart må gå over i det finansminister Jan Tore Sanner har definert som fase tre av tiltakene – å bruke offentlige penger til å stimulere til aktivitet i økonomien for å få hjulene i gang igjen.

– Så fort som mulig etter påske bør vi i gang med fase tre, sier Virke-direktør Ivar Horneland Kristensen.

Jan-Tore Sanner avviser at regjeringen er klar for å gå inn i fase tre av tiltakene.

– Norge er fortsatt stengt ned med veldig sterke tiltak for å ha lite aktivitet. Fase tre starter når aktiviteten begynner å stabilisere seg og produksjonskapasiteten er på plass. Hvis vi hadde satt i gang mye mer aktivitet nå, så hadde jo det motvirket det som er det aller viktigste, nemlig å ta vare på liv og helse, sier Sanner.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

 

Fakta om korona-krisepakkene

Samler fakta om de ulike krisepakkene regjeringen har lagt fram for å demme opp for koronakrisen.

Krisepakke I

Lagt fram av regjeringen 12. mars, forhandlet fram på Stortinget i to runder, enighet henholdsvis 16. og 19. mars.

Viktigste punkter:

* Endringer i permitteringsregelverket. Arbeidsgivere betaler lønn kun for de to første dagene, mens permitterte får full lønn de første 20 dagene. Ventedagene før dagpenger fjernes, mens dagpengegrunnlaget for lavtlønte oppjusteres til 80 prosent.

* Alle flyavgifter oppheves fram til 30. juni. Flypassasjeravgiften oppheves med tilbakevirkende kraft fra 1. januar til 31. oktober.

* Skattereglene endres for bedrifter som går med underskudd.

* Arbeidsgiveravgiften senkes med 4 prosentpoeng i to måneder.

* Selvstendig næringsdrivende får utsatt første termin av forskuddsskatten fra 31. mars til 1. mai.

* Kompensasjonsordning for bortfall av inntekter med 300 millioner kroner til kultursektoren og 600 millioner til idretten og frivilligheten.

* Nav, kommuner og helsevesenet skal kompenseres økonomisk for ekstrakostnader som følge av pandemien. Det settes av 250 millioner i ekstra tilskudd til kommunene.

* Egen lånegaranti for flybransjen på 6 milliarder kroner.

Krisepakke II

Vedtatt av Stortinget 21. mars.

Viktigste punkter:

* 100 milliarder kroner i lånegarantier og obligasjoner til kriserammede bedrifter.

*Innebærer en statsgaranti på 90 prosent for nye lån i markedet for små og mellomstore bedrifter, samt et obligasjonsfond med tiltak rettet spesielt mot store selskap.

* Fristen for innbetaling av første merverdiavgiftstermin utsettes fra 14. april til 10. juni, mens fristen for innbetaling av annen termin forskuddsskatt for selskaper utsettes fra 15. april til 1. september.

* Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift utsettes fra 15. mai til 15. august.

Krisepakke III

Lagt fram av regjeringen 27. mars. Delvis forhandlet ferdig av Stortinget 31. mars. En skisse til kontantstøtteordningen ble lagt fram 2. april og skal behandles av Stortinget i helgen og etter planen vedtas tirsdag 7. april.

Viktigste punkter:

* Ny kontantstøtteordning for koronarammede bedrifter som kan søke om kompensasjon for faste uunngåelige utgifter. Beregnet å koste 10–20 milliarder kroner i måneden.

* Tiltakspakke for gründere og vekstbedrifter på totalt 5 milliarder kroner.

* 1 milliard kroner til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall

* Kommuner og fylker skal kompenseres for skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter grunnet pandemien.

* Kommunerammen økes med 3,75 milliarder.

* Fylkeskommunal ramme økes med 1 milliard, for å kompensere kollektivtrafikken.

* Arbeidsledige og permitterte som er i ferd med å gå ut maksperioden for dagpenger, får forlengelse ut juni måned.

* Nav får forskuttere dagpengeutbetalinger. De som har mistet inntekten sin, vil kunne få penger raskere inn på konto.

* Den laveste momssatsen reduseres videre fra 8 til 6 prosent fra 1. april til 31. oktober for bransjer som reiseliv og deler av idretten.

* Reisegarantifondet styrkes med 100 millioner kroner.

* Forlenger ordningen for hjemtransport av nordmenn fra 31. mars til 1. mai.

* Innen påske gjeninnføre det tidligere fritaket for CO2-avgift for ikke-kvotepliktig industri, inngå en avtale med industrien om en gradvis opptrapping over en fireårsperiode.