Regjeringen lettet over at de unge velger «riktig» fag

Av Gunnhild H. Bjerve

De unge har lite tro på en framtid i oljenæringen. Antall søkere til petroleumsfag ved norske universiteter synker som en stein i årets Samordna Opptak.

I fjor var det 286 personer som hadde NTNUs studier innen petroleumsfag som førstevalg gjennom opptaket. I år er det bare 77 – en nedgang på 73 prosent.

Berit Kjeldstad, prorektor ved NTNU, skynder seg å fortelle at de i fjor hadde rekordmange søkere til faget og at tallene dermed ser ekstra dramatisk ut. Det er fortsatt flere søkere enn det er studieplasser, som er 60, påpeker hun.

– Jeg håper at norsk ungdom forstår at vi trenger spesialkompetanse innen olje og gass også i framtiden. Jeg er overbevist om at de som starter på petroleumsstudiet nå, vil få jobb, sier Kjeldstad til NTB.

Trenden er det samme ved andre universiteter: I Bergen er nedgangen på 65,9 prosent og i Tromsø 64 prosent sammenlignet med i fjor. Ved Universitetet i Stavanger (UiS) var nedgangen i antall studenter som hadde petroleumsrelaterte fag på førsteplass ved Samordna Opptak, på 47,4 prosent.

– Kortsiktig

Ingeniørfag merker også oljepessimismen. Søkningen i bachelorutdanningen er to prosent lavere enn i fjor.

Fagforeningene Tekna og NITO advarer.

– Det er ikke så rart at antallet søkere faller, når vi ser stemningen i bransjen, og hvordan oljeselskapene har nedbemannet det siste året. Vi advarer nå både selskaper og studenter mot å tenke kortsiktig. Det tar fem år å utdanne en master i teknologi. Det går svært raskt å rasere kompetansemiljøer, men kan ta mange år å bygge dem opp igjen, spesielt om det ikke utdannes nok kandidater, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.

NITO-president Trond Markussen påpeker at det trengs ingeniører og teknologer også på andre fagområder.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H), som er settestatsråd for kunnskapsministeren, mener det er naturlig at situasjonen i oljebransjen fører til en justering i søkertallene.

– Men andre sektorer har skreket etter ingeniører som oljenæringen har tatt til seg, som kommunene, vei og fornybar energi. Det er fortsatt gode muligheter for ingeniører, sier hun til NTB.

– Klok ungdom

Samtidig viser årets søkertall fra Samordna Opptak at andre typer realfag er populært, med en økning på 11 prosent. Det er også markant økningen til helsefag og lærerutdanningene. Alle tre er fagområder der det vil være behov for mer arbeidskraft i årene som kommer.

Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) siste fremskrivinger vil det framover bli et underskudd på nær 35.000 helsearbeidere med kort høyere utdanning, 40.000 lærere og 3.000 ingeniører.

– Jeg tror dette viser at ungdom er kloke og fornuftige og tenker på jobbmulighetene, sier Aspaker.

Hun sier det er gode nyheter for norsk skole at det er flere som søker seg til lærerutdanningene. Regjeringen har vært opptatt av å øke yrkets status, og har ønsket seg studenter med høyere karakterer.

– Jeg håper vi har greid å kommunisere at også flinke elever med høye ambisjoner, bør bli lærere, sier Aspaker. (NTB)