Regjeringen bryter handlingsregelen med krisebudsjett – bruker nesten 420 oljemilliarder i år

Av Steinar Schjetne og Birgitte Iversen

Saken er oppdatert

– Med dette budsjettforslaget vil vi bidra til aktivitet i hele landet, grønn omstilling og vekst i næringslivet. Vi prioriterer også sykehusene og tjenester til sårbare barn. Unge som gamle skal føle trygghet og få den hjelpen de trenger, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Han la tirsdag formiddag fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Budsjettet er dramatisk lesning – krisebevilgningene er historisk høye og framtidsutsiktene tilsvarende mørke.

Kraftig impuls

Vi har ikke sett dystrere utsikter og mer nedslående tall for norsk økonomi siden mellomkrigsårene, poengterer professor Ola H. Grytten etter å ha vurdert regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett og prognosene det bygger på. Grytten er professor i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole.

– Man må tilbake til 1921, da man hadde en etterkrigskrise som var veldig stor i Norge, for å finne en lignende budsjettimpuls. Det er svært sjeldent at den er så ekspansiv, sier han til NTB.

Regjeringen vil bruke 174,4 milliarder oljekroner mer enn i fjor og foreslår et revidert nasjonalbudsjett med et vekstbidrag til økonomien på 5,1 prosent. Det foreslås dermed mye kraftigere grep enn de som ble tatt under finanskrisen, da budsjettimpulsen lå på rundt 3 prosent.

Selv om ledighetstoppen trolig er passert, venter regjeringen at arbeidsledigheten skal øke fra 2,2 prosent i 2019 til 5,9 prosent i hele 2020. Det er den høyeste ledigheten siden 1930-tallet.

Livet etter korona: Disse delene av samfunnet må forandres, mener forskere (Dagsavisen+)

Pøser på med oljepenger

Regjeringen venter et fall i brutto nasjonalprodukt på 4 prosent i år, og foreslår en samlet oljepengebruk på 419,6 milliarder kroner. Det tilsvarer 4,2 prosent av oljefondets verdi.

– Det har vært nødvendig å øke pengebruken i den situasjonen vi nå står i. Både for å unngå en enda kraftigere nedtur, og for å hjelpe sunne bedrifter gjennom krisen, slik at de kan skape arbeidsplasser og vekst den dagen vi tar hverdagen tilbake, sier Sanner.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB mener regjeringen gjør helt rett i å pøse på med oljepenger og gå høyt over handlingsregelen på 3 prosent i år. Anslagene i revidert nasjonalbudsjett er dramatiske, og det er riktig av regjeringen å bruke store penger nå, mener hun.

– Tallene forteller oss at vi er inne i en eksepsjonelt vanskelig periode for norske økonomi, og prognosene viser et dystert bilde. Samtidig kunne det vært verre, fordi dette er ikke blant de mest negative anslagene, sier Haugland til NTB.

Les også: – Hvis regjeringa mener dette er full krisemobilisering, viser det at de har misforstått alvoret

Sanner: Krisen har kostet mye

Regjeringen har allerede brukt 140 milliarder kroner på økonomiske tiltak og 100 milliarder på lånegarantier. På toppen av dette kommer nye milliarder til kollektivtransport, Avinor, pakkereiseselskapene og kultur, idrett og frivillighet i revidert.

I tillegg svekkes 2020-budsjettet av 60 milliarder i tapte skatte- og avgiftsinntekter og økte utgifter i folketrygden, ifølge Finansdepartementet.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1 påpeker imidlertid at Statistisk sentralbyrå (SSB) har kommet med prognoser som tyder på at fallet kan bli enda brattere enn regjeringen legger til grunn.

Eksempelvis er den ventede arbeidsledigheten et forsiktig anslag sammenlignet med prognosene til SSB og andre analysebyråer, poengterer hun.

– Det betyr at nedturen kan bli enda verre enn regjeringen tar høyde for i dette budsjett. Regjeringen kan bli tvunget til å justere dette og kommer med mer penger og tilleggsbevilgninger før året er over, sier hun til NTB.

Les reportasje: – Jeg hadde gledet meg til familien skulle samles på 17. mai. Nå må jeg bare sitte her for meg selv (Dagsavisen+)

Kamp om kommunekronene

Hvorvidt kommunene får nok hjelp til å håndtere sine ekstrautgifter under koronapandemien, tegner til å bli et av de store stridsområdene. Det er betydelig avvik mellom regjeringens anslag for kommunenes økonomiske tap som følge av koronakrisen og anslagene kommunenes interesseorganisasjon KS har kommet med.

– Det er altfor tidlig å si hvordan det vil utvikle seg. Men det er naturlig å anta at skatteinntektene blir lavere i 2021 enn det de var i 2019, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) til NTB.

Regjeringen lover kommunene mellom 1,6 og 2 milliarder kroner mer å rutte med neste år, til tross for at skatteinntektene kan rase på grunn av koronakrisen, og fastslår at kommunene og fylkeskommunene vil ha en vekst i frie inntekter på mellom 2 og 2,4 milliarder kroner i 2021.

De frie inntektene til kommunene består av tilskudd fra staten og skatteinntekter.

Se grafikk om oljepengebruken nederst i saken.

Fakta om de viktigste endringene i revidert nasjonalbudsjett 2020

* Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett foreslått å øke oljepengebruken fra 245,2 milliarder kroner (som foreslått i statsbudsjettet) til 419,9 milliarder kroner.

* Regjeringen vil gi oljeselskapene en utsettelse på skatteregningen gjennom endringer i avskrivingsreglene. Dette kan bedre selskapenes likviditet med inntil 100 milliarder kroner, ifølge regjeringen.

* Det settes av 20 milliarder kroner for å sikre innenlands handel og eksport av sjømat og industrivarer i en ny ordning i GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt).

* Sykehusene får 5,5 milliarder kroner i koronatilskudd. Samtidig foreslår regjeringen en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften som gir helseforetakene en besparelse på om lag 500 millioner kroner.

* Avinor får 5 milliarder kroner for å dekke inntektstap. Regjeringen vil hindre full stopp i viktige flyplassutbygginger, særlig i nord.

* Kollektivtrafikken får 2,5 milliarder kroner. 1,5 milliarder kroner kommer i tillegg til den ene milliarden som allerede er vedtatt.

* Nye tiltak som foreslås i Revidert nasjonalbudsjett innebærer økte bevilgninger til kommunesektoren på om lag 2,1 milliarder kroner. Inkludert i dette er 1,5 milliarder i kompensasjon for fylkeskommunene for bortfall av inntekter knyttet til kollektivtrafikk.

* En ny ordning skal gi statlige subsidierte lån for pakkereisearrangører. Rammen for lån er totalt 2 milliarder kroner og tapsavsetningen er 1 milliard kroner.

* Krisepakken til kultur, idrett og frivillighet utvides fra 1 til 1,6 milliarder kroner og skal gjelde fra 12. mars til 15. juni.

* Regjeringen vil forlenge perioden med fritak for arbeidsgiverens lønnsplikt under permittering og dagpengeperioden for permitterte til oktober. Kostnaden av dette er anslått å øke utgiftene til dagpenger med over 1 milliard kroner.

* 826 milliarder kroner ekstra til investeringer på jernbanenettet.

* Nav får 700 millioner kroner i økt bevilgning til drift for å håndtere økt belastning under koronapandemien.

* Økning i innsatsen for global helse med 541 millioner kroner, til totalt 4,152 milliarder kroner i 2020.

* Utdanningspakke på 500 millioner. 4.000 nye studieplasser og 1.000 nye fagskoleplasser.

* 500 millioner ekstra til bostøtte gjennom Husbanken.

* 400 millioner til en tiltakspakke for sårbare barn og unge som er rammet av koronatiltakene.

* Regjeringen bevilger ytterligere 300 millioner kroner til Nysnø Klimainvesteringer. Dermed har fondet fått én milliard kroner i år.

* 300 millioner i krisepakke for mediebransjen.

* Regjeringen vil gi full momskompensasjon for idrettsanlegg. Ordningen økes med 55 prosent til 301 millioner kroner.

* 266 millioner kroner til Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk i forbindelse med koronavirusutbruddet.

* 180 millioner til å dekke fattige lands løpende gjeldsforpliktelser og frigjøre midler til koronarespons.

* 160 millioner kroner ekstra til byggingen av nytt nasjonalmuseum.

* 140 millioner til digital satsing i skolen, blant annet for å styrke hjemmeundervisning.

* Regjeringen vil bruke 100 millioner kroner ekstra til å bli kvitt over 30 år gamle frakteskip.

* 102 millioner til Verdensbankens utviklingsfond for de fattigste landene (IDA).

* Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper utvides til å gjelde selskaper med flere ansatte og høyere omsetning enn etter dagens regler. Antall ansatte økes fra 12 til 23, og grensen for selskapets driftsinntekter økes fra 15 til 25 millioner kroner.

* 60,8 millioner kroner til folkehøyskoler.

* Tiltakspakke for skogbruket på 50 millioner.

* 50 millioner mer til teknologisenteret på Mongstad.

* Regjeringen foreslår ny struktur for passutstedelse, med 72 steder som kan utstede pass.

* I tillegg er det foreslått en rekke mindre endringer.

Kilde: Regjeringen/Finansdepartementet

Fakta om hovedtall i revidert nasjonalbudsjett for 2020

Anslag fra forslag til statsbudsjett for 2020 fra i fjor høst i parentes.

* Foreslått oljepengebruk i 2020 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 419,6 milliarder kroner (243,6). 174,4 milliarder kroner mer enn i 2019.

* Uttak i prosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 4,2 prosent (2,6)

* Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 5,1 (-0,2): Svært ekspansiv virkning.

* Vekst i offentlige utgifter (reell underliggende vekst – korrigert for prisvekst og enkelte andre forhold): Anslås å vokse med 12,1 prosent i 2020 (0,8).

* Statens samlede utgifter (uten petroleumsvirksomheten): 1.588,8 milliarder kroner (1.414,6).

* Statens samlede inntekter (uten petroleumsvirksomheten): 1.109,2 milliarder kroner (1.173,5)

* Oljefondets (Statens pensjonsfond utland) forventede verdi ved utgangen av 2020: 10.260 milliarder kroner, en forventet økning på 173,8 milliarder kroner fra anslått kapital ved utgangen av 2019.

* Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer innebærer skatte- og avgiftslettelser på til sammen 9,9 milliarder kroner. 8,7 milliarder kroner vil påvirke årets budsjett (bokført), mens 9,9 milliarder kroner vil være den årlige effekten av endringene fra og med 2021-budsjettet (påløpt).

Fakta om nøkkeltall i revidert nasjonalbudsjett for 2020

Regjeringen legger til grunn disse nøkkeltallene for norsk økonomi i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020. Anslag fra forslag til statsbudsjett 2020 i parentes.

* Sysselsetting: Ventet ned -1,0 prosent i 2020 (1,0)

* Ventet totale ledighetstall i 2020 (SSB/AKU): 5,1 prosent av arbeidsstyrken (3,4)

* Ventet registrerte ledighetstall i 2020 (Nav): 5,9 prosent av arbeidsstyrken (2,1 )

* Samlet verdiskaping i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Produksjonen av mengden varer og tjenester er ventet å falle med 4 prosent i 2020. (2,5)

* Samlet verdiskaping, inkludert olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart (BNP): Produksjonen av mengden varer og tjenester er ventet å falle med 2 prosent i 2020. (3,8).

* Ventet vekst i BNP hos Norges handelspartnere: -6, 0 prosent.

* Veksten i privat konsum: Ventes å falle med -8,5 prosent (2,7)

* Veksten i offentlig konsum: Ventes å øke med 3,2 prosent (1,7)

* Årslønnsveksten: Ventes å øke med 1,5 prosent (3,6).

* Råoljepris: Ventet pris i snitt per fat i løpende priser neste år: 331 kroner (476 kroner)

* Prisstigning (KPI-konsumprisindeksen): Prisene ventes å øke med 1,1 prosent (1,9)