Regjeringen bruker ikke EØS-handlingsrommet. Det er den ikke alene om.

Alle vil, men ingen får det til. Ingen norsk regjering siden 1994 har klart å føre en aktiv europapolitikk, sier forsker Torbjørg Jevnaker.

De siste ukene har både deler av fagbevegelsen og Fremskrittspartiet tatt til motmæle mot EØS-avtalen, som knytter Norge nærmere det europeiske markedet. Avtalen kom på plass i 1994 etter at Norge stemte nei til EU-medlemskap i en folkeavstemning. 

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre beskylder regjeringen for ikke å bruke handlingsrommet som tross alt er til stede i avtalen. Men knapt noen regjering har klart å utnytte dette handlingsrommet, sier Torbjørg Jevnaker, stipendiat ved Universitetet i Oslo, som forsker på nettopp EØS-avtalen. 

– Alle regjeringer siden 1994 har sagt de vil ha en aktiv europapolitikk – men ingen har faktisk hatt det, sier Jevnaker til Dagsavisen.

Les mer om EØS-avtalen: Derfor strides de om EØS-avtalen

Gjennom EØS, har Norge, sammen med Island og Liechtenstein, mulighet til å påvirke EU-kommisjonens lovarbeid ved å sende såkalte kommentarer via EØS-komiteen. Men det gjøres svært sjelden. Jevnaker har sett på energifeltet, og finner at ingen kommentarer er sendt de siste ti årene.  

– Mellom 2001 og 2017 ble det sendt 172 kommentarer totalt, og bare åtte på energi. Den siste ble sendt i 2008. Så det er en struktur som er der, som kunne blitt brukt mer. Det har skjedd veldig mye på energi i EU siden 2008, sier Jevnaker.

Les også: Flertallet av nordmenn foretrekker fortsatt EØS

Finnes rom

Fordi Norge ikke er medlem i EU, har vi heller ikke formell tilgang til utformingen av lover og direktiver, til tross for at vi brorparten av EU-lover også blir norsk lov. Men vi har kanaler der vi kan påvirke mer enn i dag, sier Jevnaker: 

– Før EU får vedtatt en lov, har Norge en litt uformell til gang til Europarådet, og heller ingen formell tilgang til Europaparlamentet. Men vi har tilgang til kommisjonen, via EØS’ tilgang til komiteer og arbeidsgrupper. EØS-komiteen kan også sende kommentarer til kommisjonens lovarbeid.

Hun tror grunnen til at så mange norske regjeringer både på høyre og på venstresiden ikke driver en mer aktiv Europapolitikk, er at Norge nettopp står på utsiden og verken har formelle oppgaver eller tidsfrister å forholde seg til.

– Mye av arbeidet blir liggende hos byråkratene, som sliter med å få politikernes oppmerksomhet. Fordi statsråder ikke har noen formell oppgave, er det også vanskelig å få deres oppmerksomhet og tid. Når det ikke er tidsfrister eller formelle oppgaver eller krav, mangler det insentiver, sier Jevnaker.

Fra SV til Frp

SV-leder Audun Lysbakken ber Stortinget gå inn for å utrede alternativer til EØS-avtalen (han får ikke flertall til det, ifølge en ringerunde fra Fri Fagbevegelse)

Dersom Fellesforbundet følger sin største avdeling og vender seg mot EØS-avtalen, kan det vippe LO over på nei-siden, skriver Klassekampen.

Avtalen fra 1994 som regulerer forholdet mellom EU og Norge, Island og Lichtenstein, er ikke tema når LO samler seg til sin Kartellkonferanse onsdag, men EØS blir trolig et samtaleemne på Gol, skriver Klassekampen.

Tidligere i måneden vedtok Fellesforbundets største avdeling å gå mot avtalen. Dersom resten av forbundet – som med knapt flertall uttrykte støtte til EØS-avtalen på sitt siste landsmøte – også snur, kan hele LO vippe over til nei-siden ved kongressen i 2021, skriver avisen.

EL og IT, Fellesorganisasjonen og Transportarbeiderforbundet går allerede i dag mot EØS-avtalen. Ledere i flere forbund som i dag kan anses som positive eller nøytrale, sier de ikke kan utelukke at deres forbund vender seg mot avtalen i fremtiden.

– Inntil det fins bedre alternativ, er vi for, sier leder Trine Lise Sundnes i Handel og Kontor og påpeker at brexit-avtalen som nylig ble lagt fram, ikke er bedre enn EØS-avtalen.

Også forbundsleder Erna Hagensen i Norsk Arbeidsmandsforbund sier usikkerheten ligger i hva slags alternativ som er mulig.

Norsk nærings- og nytelsesmiddelforbund slår foreløpig ring om avtalen, så lenge den holdes utenfor arbeidslivet, forteller forbundsleder Jan-Egil Pedersen, skriver NTB.