Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). FOTO: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Reform legger press på små høyskoler

Regjeringen vil innføre et nytt finansieringssystem og nye kvalitetskrav for høyskoler og universiteter. Det vil gjøre det vanskeligere for landets minste læresteder å fortsette alene.

Onsdag legger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fram en stortingsmelding om framtidas struktur i universitets- og høyskolesektoren.

Isaksen har lenge varslet at han ønsker en reform for å få færre og mer faglig sterke enheter. Men motsatt av det mange ventet, vil stortingsmeldingen ikke inneholde forslag om tvangsfusjoneringer, varslet departementet forrige uke.

Derimot vil den inneholde en lang liste med kvalitetskrav som studiestedene må måle seg mot nye kvalitetskrav for høyskoler og universiteter og et nytt finansieringssystem

Truer lærerutdanningene

Ett av kravene er at minst 50 prosent av de ansatte må være på doktorgradsnivå eller tilsvarende for at lærestedet skal få lov til å tilby utdanning på mastergradsnivå. Det vil bli krevende for flere av de 19 studiestedene som i dag utdanner lærere, at utdanningen skal omgjøres til en femårig mastergrad fra 2017.

Ti av lærerstedene ligger i dag under dette kravet, halvparten langt under.

– Når den nye lærerutdanningen kommer, så vil nok en del av disse studiestedene slite med å fortsatt kunne tilby en fullverdig lærerutdanning dersom de ikke gjør noen grep, fastslår Isaken overfor NTB.

Hvor flinke institusjonene er til å rekruttere studenter, hvor raskt de klarer å få dem gjennom studiene og hvor stor andel de klarer å kare til seg av europeiske og norske forskningsmidler, er blant de andre kriteriene institusjonene vil bli målt mot i framtiden.

– Hvis vi ser at en institusjon gjør det svakt på flere av punktene, så blir det tydelig at den institusjonen må gjøre noe, sier Isaksen.

Vil tape

Han mener en fusjon med sterkere enheter er de små studiestedenes beste mulighet til å framstå attraktive for studenter og ansatte.

Isaksen understreker at han ikke ønsker å legge ned noen studiesteder i distriktene.

– Vi er helt avhengig av en fortsatt desentralisert struktur, men vi kan ikke ha lavere krav til utdanningen i distriktene. Ved en fusjon kan en sterk institusjon bidra til bedre kvalitet hos en svakere institusjon, sier han.

Kunnskapsministeren vil også legge om finansieringen slik at fagmiljøer som blir større eller bedre, blir belønnet økonomisk.

– Det betyr ikke at vi skal kutte i budsjettene til de andre, men vi kan ikke få til alt samtidig, og framover vil vi prioritere dem som går sammen, understreker han.

For svake

Alle landets til sammen 33 statlige høyskoler og universiteter ble i fjor bedt om å vurdere hvem de kunne se for seg som partner. Så langt har ti av høyskolene og fire av universitetene tatt initiativ til fusjonsforhandlinger. Dersom alle disse fusjonene blir en realitet, blir det den største omorganiseringen av sektoren på mange tiår.

At institusjonene selv i så stor grad har tatt grep, gjorde at det ikke ble nødvendig for departementet å vurdere tvangssammenslåinger, forteller Isaksen.

– Men for de institusjonene som ennå ikke har funnet en partner, er ikke prosessen over. Det er noen institusjoner som vi mener er for svake til å gå videre alene, og da må vi jobbe videre med dem, sier han. (NTB)