Raser over Mongstad-vedtaket

- Vi er blitt fryktelig lurt av denne regjeringen. Denne dagen vil stå som et symbol på denne regjeringens inkompetanse på klimateknologi. Det kommer alltid til å hvile en merkelapp med påskriften «åtte tapte klimaår» på den rødgrønne regjeringen, sier Hauge.

Beskjeden om at det likevel ikke blir noen rødgrønn månelanding på Mongstad, kom ut av det blå i går ettermiddag. På kort varsel innkalte olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) til pressekonferanse.

Der kunne førstnevnte opplyse at arbeidet med å bygge et fullskala CO2- renseanlegg på Mongstad skal avsluttes 1. januar 2014. Egentlig var planen at anlegget skulle stå ferdig i 2020, etter en rekke forsinkelser av prosjektet siden igangsettelsen av det.

For dyrt og usikkert

Til tross for skrinleggingen, holder Borten Moe fast på dette årstallet.

- Vi har som målsetting å få på plass et fullskala-anlegg for CO2-rensing innen 2020, fastholder Borten Moe, skriver NTB.

Spørsmålet er bare er hvor dette anlegget skal bygges.

Borten Moe sier at årsaken til at Mongstad-anlegget nå skrinlegges, er at veien til utvikling av fangst- og lagringsteknologi er blitt lengre, tyngre og mer kostbar enn hva regjeringen hadde regnet med.

Så sent som tirsdag i denne uka, offentliggjorde Riksrevisjonen en kritisk rapport hvor det konkluderes med elendig kostnadsstyring av CO2-renseprosjektene både på Mongstad og Kårstø.

Første trinn i Mongstad-prosjektet, testanlegget Technology Centre Monstad, har kostet 5,9 milliarder kroner. I tillegg er det brukt 1,2 milliarder på renseanlegget det ikke blir noe av. Hadde satsingen fortsatt, ville de samlede kostnadene kommet opp i 14 milliarder innen 2016, ifølge Bergens Tidende.

Bellona påpeker at et lignende prosjekt i Saskatchewan i Canada, etter alle solemerker seg ut til å bli åpnet til en brøkdel av denne prisen.

I stortingsmeldingen om Mongstad-prosjektet ble partiene forespeilet byggekostnader på 4,2 milliarder kroner, skriver NTB.

Statsminister Jens Stoltenberg, som utpekte fullskalarenseanlegget som den rødgrønne regjeringens månelanding i sin nyttårstale i 2007, forsvarer skrinleggingen.

Forsvarer skrinleggingen

- Jeg er sikker på at det beste for klimaet er at vi legger om satsingen for karbonfangst, sier han til NTB.

Stoltenberg er opptatt av å skille arbeidet med fullskala-anlegget fra teknologisenteret på Mongstad.

- Vi har lykkes med å få på plass verdens største senter for teknologiutvikling. Det har krevd de største utgiftene så langt, sier han.

Også neste år vil teknologsenteret bli tilført statlige penger, 400 millioner.

- Det er en fordel for det videre arbeidet at vi styrker teknologisenteret og legger til rette for utvikling av andre prosjekter i stedet for å gå videre med fullskala-prosjektet, sier Stoltenberg.

Bellona-leder Fredric Hauge har et helt annet syn på saken.

- Dette er en av de styggeste politiske krasjlandingene vi noen gang har sett. Regjeringen har vist null evne eller vilje til å ta styringen på Mongstad-prosjektet, sier han.

Også leder i Zero, Marius Holm, reagerer sterkt på skrinleggingen.

- Det er ikke månelandingen som er umulig, men mannskapet som var for dårlig, sier han.

Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken, mener det eksisterende gasskraftverket på Mongstad nå må legges ned.

- Dette er utslipp som må bort hvis vi mener alvor med å kutte utslippene, sier han.

Leder for Natur og Ungdom, Silje Lundberg, er enig.

- Hvis regjeringen hadde ment alvor når de snakker om klima, hadde de trukket tilbake utslippstillatelsen og stengt kraftverket på Mongstad, sier hun.

Også KrF og Venstre slakter skrinleggingen av fullskalarenseanlegget.

tor.sandberg@dagsavisen.no