Truls Dragset Dydland er fornøyd med sin skolepause, selv om det ble litt lenger enn han hadde tenkt. – Jeg vokste så mye på de årene, det vil gjøre meg til en bedre student og lærer.

Raser over dropout-stempel

Myndighetene svikter 8.600 yrkesfagselever som ønsker å fullføre. Det mener Truls Dragset Dydland (24), som selv droppet ut av skolen.

 

– Det har hendt at jeg har tenkt: «Din dust, Truls! Hvorfor bet du ikke bare tennene sammen og fullførte», forteller Truls Drageset Dydland til Dagsavisen.

Dydland er tidligere bystyrerepresentant for Rødt i Stavanger, og en «drop out». I hvert fall ifølge statistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB). Etter to år på studiespesialiserende (tilsvarende allmennfag) på Hetland videregående var motivasjonen for skolearbeid så lav at han ble lokket ut i arbeid.

– Planen var jo alltid at jeg skulle tilbake til skolen etterpå, men det var lettere sagt enn gjort, forteller han.

Les også: Unge får pensjonssjokk

Står uten læreplass

På studiespesialiserende fullførte nesten ni av ti – 86 prosent, fem år etter at de har startet. Det er imidlertid ikke denne gruppen Dydland er provosert på vegne av. På yrkesfag gjennomfører kun 59 prosent av elevene.

Et av de største problemene for yrkesfagelevene er mangel på læreplasser. I 2016 sto rekordmange 8.600 elever uten læreplass, mot 7.200 i 2011.

Unge Dydland synes det er urimelig at de uten læreplass blir stemplet som «drop outs».

– Det er provoserende at du når du ønsker å fullføre, men ikke får læreplass, blir stemplet som en «drop out». Det er jo ikke du, men det offentlige som svikter, mener han.

Det er elevene som gjør det svakest teoretisk og er minst motiverte for et teoretisk påbygningsår som står uten læreplass, viser forskning.

Dydland tror derfor at lovfestet rett til læreplass og mindre teori ville bidratt til at flere yrkesfagselever hadde fullført.

– I dag er det næringslivet som avgjør hvor mange læreplasser som tilbys, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Generasjon prestasjon

De er skoleflinke, generasjonen til Dydland. Rekordhøye 73 prosent av dem hadde i 2016 fullført og bestått videregående opplæring, i løpet av fem år. Det betyr likevel at 27 prosent faller fra skolen. At flere nå fullfører kan gjøre det enda vanskeligere for dem som ikke gjør det, tror Fafo-forsker Kaja Reegård.

– Om lag en tredel av disse elevene står i fare for å falle utenfor samfunnet også, mener hun.

Reegård har forsket på frafall i mange år og mener at rammene for hva som anses som vellykket er stramme i Dydlands generasjon. Lever du ikke opp til idealet, kan det bli ekstra tungt, tror hun.

– Når vi stempler elevene som «drop outs», kan vi fort ende med en selvoppfyllende profeti. De unge opplever at de ikke mestrer eller finner mening i skolehverdagen. En ting er hva storsamfunnet sier, en annen er hva andre unge tenker og sier om deg.

Forskeren sier at du uten vitnemål har mye dårligere sjanse på arbeidsmarkedet og får lavere lønn.

– Også helsen hos de frafalne kan være verre, forteller Reegård.

Fram mot 2060 vil en større andel av Norges befolkning være eldre. Noe som betyr høyere utgifter. For å buktes med dette er Norge avhengig av at flest mulig går ut i inntektsgivende arbeid.

– Frafall er ikke bare et problem for den enkelte, men også for samfunnet, påpeker Reegård.

– Har lært lite

De siste årene har det vært bred politisk enighet om satsingen mot frafall.

– Foreldrenes utdanning er den sterkeste indikatoren på om elever kommer til å gjennomføre videregående eller ikke. Det er det svært vanskelig å gjøre noe med, forteller Reegård.

– Hva har vi lært om frafallsproblematikken?

– Forutsetningene for å måle effekten av tiltak vi setter inn er dårlig. Det er så sammensatt at vi ikke helt vet hvordan vi skal hjelpe. Men vi vet at det er nødvendig med helhetlig og tidlig innsats, og at de unge selv må se hensikten med den, mener forskeren.

– Men hvilke tiltak er det som ikke fungerer?

– Det har liten virkning å plassere elever i spesialklasser. Da risikerer vi å marginalisere dem ytterligere, forklarer Reegård.

Les også: Unge splittet i norsk klimapolitikk

– Gikk rett ut i jobb

Tilbake i Rogaland sitter Dydland og reflekter over hvorfor han selv ble en del av frafallsstatistikken.

– Det hadde sittet mye lenger inne å slutte på skolen om jeg ikke hadde jobben klar, forteller han.

Selv gikk han rett ut i barnehagejobb.

Reegård tror ikke Dydland er den eneste som har blitt lokket av jobb. Tall fra SSB viser at 13.000 færre unge (mellom 15–24 år) var i arbeid i 2016, i forhold til 2015. Reegård gir det dårlige arbeidsmarkedet noe av æren for at litt flere fullfører videregående nå.

– Vi vet at folk blir lenger i utdanning når arbeidsmarkedet er dårligere. Dersom det nå bedrer seg, kan man se for seg en liten nedgang i gjennomføring, tror Reegård.

Skal bli lærer

I vår fullførte Dydland endelig videregående, fem år etter planen. Men han angrer ikke på skolepausen.

– Jeg vokste så mye på de årene, sier han.

Verken han selv eller Reegård er spesielt bekymret for elever som ham, som bare trenger litt ekstra tid.

I høst begynner Dydland på lærerstudiet. Han tror erfaringen med frafall kan komme godt med i møte med elever.

– Hva skal du si til elever som sier: «Truls, jeg vil gjøre som deg og ta en pause»?

– Jeg ville spurt om de hadde en plan. Ikke dropp ut for å spille dataspill! For de aller fleste vil det beste være å bite tennene sammen og fullføre videregående skole. Men klarer jeg ikke overbevise dem om å bli, får jeg støtte dem. Jeg ville satt meg ned med eleven og laget en plan om hvordan de skal komme tilbake eller fullføre på et annet vis. Det er jo et mål at flest mulig skal fullføre videregående, mener Dydland.

 

Unge stemmer

* Nordmenn i 20-årene er blant dem med lavest valgdeltakelse.

* I denne serien vil Dagsavisen snakke med de unge om samfunnsutfordringene som berører dem.

 

Partienes løsning

Frp: Vil beholde aktivitetsplikt for unge på Nav for å hindre at ungdom blir passive mottakere av sosiale ytelser, og få dem i arbeid og utdanning. De mener frafall kun er et problem når unge blir passive.

Høyre: Vil beholde fraværsgrensen for å få flere elever i klasserommet der lærerne er. Høyre har programfestet et mål om at 9 av 10 fullføre og bestå videregående i 2030.

Venstre: Vil sikre gode støttetjenester og sette inn støttetiltak mye raskere enn i dag. Avbyråkratisere prosessen med utredning, vedtak og utforming av tilbud. Myke opp opplæringsloven for å gjøre det mulig å få reelt tilpasset undervisning, for eksempel med egne klasser.

KrF: Vil tilby elever uten tilstrekkelig faglig grunnlag et alternativt løp, med et ekstra år. Gi elvene mulighet til å kombinere lærlingplass og skole gjennom hele vgs. Styrke rådgivningstjenesten og bedre oppfølgingen av elever som er i faresonen for å droppe ut. De vil ha flere lærere i klasserommet.

Senterpartiet: Vil satse på de praktiske fagene og den praktiske delen av skoledagene. De mener mange faller av når faget blir for teoretisk og tror derfor dette vil gjøre utdanningen både bedre og mer motiverende.

Ap: Vil ha en lese-, skrive- og regnegaranti for å sikre tilrettelagt opplegg og systematisk oppfølging etter 2. trinn. Ansette flere lærere, styrke skolehelsetjeneste og kampen mot mobbing. Tillegge praktiske ferdigheter og praksisnær opplæring større vekt. Sikre flere læreplasser, bedre utstyr og sørge for at alle som er kvalifisert for det får læreplass.

MDG: Vil ha mer praktisk og variert undervisning i hele skoleløpet med mer fokus på mestring framfor testing. De vil ha flere yrkesgrupper inn i skolen og færre tidstyver for læreren og mer fleksibilitet i sammensetning av læretid og skole på yrkesfag.

SV: Vil målrette tiltak for å ivareta de individuelle behovene. Øke antallet lærere. Ha en mer praktisk og variert skoledag med færre prøver og tester. Øremerke midler til flere skolehelsesøstre og psykologer. Øke rekrutteringen av yrkesfaglærere, oppgradere utstyrsparken og lovfeste retten til læreplass.

Rødt: Vil lovfeste rett til læreplass og fagopplæring i bedrift, Gjøre teorifagene mer yrkesrelevante. innføre en avgift for bedrifter som ikke tar imot lærlinger. Gjøre skolen leksefri. Fjerne tidsbegrensningen på rett til videregående opplæring. Styrke nav-kontorene slik at folk som har falt utenfor lettere kan komme i arbeid, tilby kurs og utdanning til de som har vært arbeidsledige i mer enn tolv måneder.