Innenriks

Ranja (20) finner ikke jobb

Ranja er en av nær 30.000 unge som ikke får jobb. Det er sløsing med ressurser, mener Fafo.

Bilde 1 av 2

– Jeg søkte flere steder, uten å få napp. Da begynte jeg å jobbe som telefonselger, og deretter dørselger, men jeg sluttet på grunn av dårlige arbeidsvilkår.

Nå har Ranja Forodden vært uten arbeid i ett år.

For to uker siden bestemte hun seg for å begynne på Navs jobbsøker-program «Jobbfinner’n», et tiltak for å hjelpe unge inn på arbeidsmarkedet.

– Å komme seg inn på jobbmarkedet er veldig vanskelig, spesielt uten studiekompetanse, forteller Forodden.

Hun gikk møbelsnekkerlinja på videregående, men fullførte ikke. Ifølge Forodden var årsaken at hun ikke fikk lærlingplass.

– Hvorfor har du valgt å oppsøke Nav nå?

– Banken sperra bankkortet mitt, og da innså jeg at nå må jeg faktisk sette meg ned og fikse dette her. Så nå er det bare å søke på jobber og håpe på et intervju, sier hun.

Les også: –Snorre søkte jobb for første gang, og ble møtt med en "absurd" test.

– Høye tall

Tall fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at rett i underkant av 30.000 unge fra 15 til 29 deltok i arbeidsrettede tiltak (mai, 2017).

– Dette er et høyt tall, sier forsker i forskningsstiftelsen Fafo, Anne Hege Strand.

Hun utdyper at det positive er at denne gruppen i alle fall får hjelp.

– Jeg er mer bekymret for den gruppen som ikke har noen tiltak, hvor antallet er anslått å være enda høyere, forteller hun.

Strand sikter her til gruppen som ofte omtales for NEETs (Not in Employment, Education or Training), altså de som verken er i jobb, under utdanning eller opplæring.

Tall fra SSB (2015) viser at 71.000 unge mellom 15 og 29 var NEETs, hvilket tilsvarer 7 prosent av landets befolkning i denne aldersgruppen. For to uker siden var Forodden en del av denne gruppen.

– Unge utenfor arbeidslivet vil være en form for sløsing med ressurser og et tap av potensielt produktiv arbeidskraft, sier Strand.

Hun mener offentlig sektor må ta et større ansvar i framtida.

– Det må jobbes for at arbeidsgivere skal ønske å ta inn arbeidskraft som ikke alltid har en perfekt CV.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Robotene kommer

Hun tror at unge som ikke har fullført videregående utdanning vil få vanskeligheter med å få jobb.

– Den teknologiske utviklingen vil kunne fjerne mange arbeidsplasser som i dag krever lav kompetanse, sier hun.

Ifølge Anders Ekeland i SSB er de historiske erfaringene entydige. Han har analysert hvordan automatisering vil påvirke jobber i Norge.

– Det er jobber med enkle operasjoner som kommer til å bli automatisert.

Det frigir arbeidskraft og vi kan fokusere mer på komplekse oppgaver, ifølge Ekeland.

– Flere tar utdannelse og vi blir et mer intellektuelt samfunn, sier han.

– Hva med dem som ønsker enkle oppgaver i arbeidet sitt?

– Det vil i overskuelig framtid være en god del slike jobber, men de er av åpenbare grunner mest utsatt for automatisering. Høyere utdanning vil gi flere muligheter på arbeidsmarkedet, sier han.

At telefonselgerne er utsatt er det liten tvil om, ifølge Ekeland.

For høye krav til ungdom

Natalie Muller, tiltakskonsulent i Nav Sagene, jobber med «Jobbsøker’n» og unge som Ranja Forodden.

– Jeg vil påstå at det er svært vanskelig for mange ungdommer å komme ut i jobb.

Hun mener at det er en jobb i seg selv å søke arbeid, og at det krever mye motivasjon.

– Vi ønsker at det blir et samfunnsansvar der alle må bidra til at ungdom kommer lettere inn i arbeidslivet.

Muller synes det virker som om at kravene i arbeidslivet høynes fortløpende, også til ufaglærte jobber.

– Presset blir veldig stort for mange. Ungdom som ikke mestrer skolen har mange andre kvaliteter som passer i arbeidslivet, avslutter hun.

Vil ha studiekompetanse

Planen til Ranja Forodden var å gå de obligatoriske ukene på «Jobbfinner’n» for så å motta livsoppholdspenger etterpå.

Dette endret seg da hun begynte på kurset.

– Nav hjelper til med det som trengs, og nå har jeg skjønt at jeg faktisk vil jobbe.

Forodden kunne tenke seg å jobbe som Foodora-syklist nå, men på sikt vil hun ta fagene som gjenstår fra videregående, og med det få seg studiekompetanse.

– For å få en jobb man virkelig har lyst på og kan trives i resten av livet, så er studiekompetanse viktig, tror hun.

Studiekompetanse er blant annet en forutsetning for å kunne jobbe i Sporveien, Foroddens foreløpige drømmejobb.

Mer fra Dagsavisen