Rå maktkamp i politiforbundet

Kun to måneder før det avgjøres hvem som skal lede landets 13.600 politimenn, er Politiets Fellesforbund splittet i synet på hvem som er best egnet til topp­jobben av dagens leder, Arne Johannessen, og Sigve Bolstad, hans nestleder og leder av Oslo politiforening.

De siste tolv årene har Johannessen sittet med makten, men interne kilder i politiforbundet forteller Dagsavisen at motstanden mot forbundsbastionen har vokst seg stor - bak hans rygg. Nå er Bolstad få stemmer unna å rappe ledervervet foran nesa på ham.

Tilspisses

Sigve Bolstad gikk mandag ut i Dagsavisen og sa at han står parat for ledervervet, men at han ikke stiller som motkandidat hvis Johannessen skulle stille til gjenvalg. Johannessen selv sier han er i tenkeboksen, og at han vurderer å gå tilbake til jobben som lensmann i Sogndal, en jobb han har hatt permisjon fra i over et tiår.

Nå viser det seg at konkurrentenes uttalelser er en del av et rått og kynisk maktspill der den ene prøver å rydde den andre av veien. Både Johannessen og Bolstad fører i disse dager intense vervekampanjer med mailing, ringing og møter for å telle hoder blant lokallagene opp mot landsmøtet 6.-9. november i Molde. Tirsdag sendte Johannessen ut en mail til alle lokallagslederne der han beklager deler av prosessen med Bolstad. Forbundslederen bekrefter mailkorrespondansen overfor Dagsavisen, men vil ikke kommentere innholdet.

Sikter mot Unio-toppen?

En sentral kilde i politiforbundet sier til Dagsavisen at byttet av leder kommer uansett, enten nå eller ved neste landsmøte om to år. Som følge av politiets og justismyndighetenes håndtering av terrorangrepene 22. juli i fjor, har flere håndhevere av loven måttet gå. Derfor er det bare snakk om tid før det samme gjelder noen i fellesforbundet, sier kilden.

Dessuten sies det at Johannessen sikter mot lederjobben i Unio, som organiserer politiforbundet. Han vil bli sjefen over alle sjefer, og kjemper med nebb og klør for å beholde lederposisjonen i politiforbundet for dermed å holde seg oppe i makt­eliten til valget i Unio desember 2013. Rykker han ned til lensmannsnivå, blir veien lang.

Dette er i så fall ikke første gang Johannessen har siklet på en annen karriere, for han fisket etter plassen på Arbeiderpartiets stortingsliste da statsråd Reidar Sandal trakk seg i 2009.

- Vi har en Unio-leder som sitter, og posisjonen er ikke på valg nå, er Johannessens eneste kommentar til ryktene.

På vippen

Dagsavisen erfarer at en rekke av de ansatte har fått et hat/elsk forhold til de to kandidatene Johannessen og Bolstad. Noen mener Johannessen er fantastisk dyktig, mens andre mener det er på høy tid med en utlufting.

- Det vipper veldig nå. Det er avgjørende hva som skjer de nærmeste dagene. Hvis noen flagger sin støtte for den ene eller den andre siden, vil flere følge etter, sier kilden i politiforbundet.

Sigve Bolstad har alliert seg med Hordaland, Østfold og Rogaland politidistrikt i tillegg til Oslo, mens Johannessen på sin side har støtte hos mindre distrikter.

Johannessens offentlige skittentøyvask gjør nå at tvilerne trekker mot Bolstads side, noe som tilspisser maktkampen ytterligere.

Den ubestridte fagforeningslederen overtok selv etter en bitter maktkamp på slutten av 1990-tallet, så hard at daværende leder Terje Ødegård droppet å stille til gjenvalg. I år får vi altså et reelt valg mellom to kandidater, og denne gangen er det Johannessen som føler yngre krefter dytte på bakfra.

- En konkurransemann

Arne Johannessen bekrefter overfor Dagsavisen at det er steile fronter under hans ledelse - noe han betegner som svært uvanlig, og at det foregår en renspikket maktkamp mellom han og Bolstad.

- Fagforeningen er ingen søndagsskole. Jeg har vært lenge i toppen, og det er naturlig at jeg får kritikk, men jeg opplever nå at det er spill fra andre aktører bak ryggen min.

Han holder fast ved at han ennå befinner seg i tenkeboksen.

- Du har ikke vært lensmann på tolv år. Husker du i det hele tatt hvordan jobben er?

- Jeg husker hvor kontoret mitt ligger, svarer Johannessen lattermildt.

Han forteller at de siste dagenes maktkamp tross alt har gitt ham inspirasjon - muligens til å fortsette.

- Nå skal jeg bestemme meg for om jeg vil ta fighten. Jeg er en konkurransemann.

I slutten av neste uke samles samtlige lokallags­ledere til et internt møte der maktkampen eksplisitt vil bli drøftet. Johannessen vil ikke ut med hvorvidt han stiller til gjenvalg før dette møtet er overstått.

Dagsavisen forsøkte gjentatte ganger å få kontakt med Sigve Bolstad i går, uten hell.

ingeborg.huse.amundsen@dagsavisen.no

Blemmene og frustrasjonen

* Arbeidstiden

Johannessen har gått i bresjen for en arbeidstidsordning der politiet i all hovedsak jobber på dagtid på hverdager. Denne lite fleksible ordningen kom under søkelys da 22. juli-kommisjonen dokumenterte at de fleste av alle kriminelle handlinger foregår på kveldstid og på helg.

* Streiken

LO fikk som kjent til en avtale med staten, mens Unio fortsatte streiken med Johannessen som forhandlingsleder, og streiken gikk til Rikslønnsnemnda. Tirsdag i forrige uke kom resultatet, og som ventet fikk ikke Unio gjennomslag for noen av sine krav. Kritikerne peker på Arne Johannessen, og mener han ikke hadde gode nok politiske kontakter, eller ikke brukte dem godt nok i en avgjørende fase av lønnsforhandlingene.

* 22/7-håndteringen

Ifølge Aftenposten skal Arne Johannessen allerede i de første dagene etter terroren startet en lønnskamp for de 655 tjenestemennene som måtte avbryte sin ferie på grunn av terrorangrepene. Kritikere mener dessuten Arne Johannessen burde ha jobbet annerledes med utfordringene - ikke minst etter at 22. juli-kommisjonen la fram sin rapport. Han har snakket om nærpoliti, mens kritikerne skulle ønske at han hadde snakket mer om de store behovene.

* Uniform-saken

Da 4.000 politibetjenter gikk demonstrasjonstog i Oslo mot manglende ressurser og regjeringas behandling av politikrisen i 2009, fikk de ordre av både Arne Johannessen og Sigve Bolstad om å stille uniformert - noe som er stikk i strid med politiets eget uniformsreglement. Regjeringen raste mot polititoppene, som totalt feilberegnet opinionen og regjeringens synspunkter om saken.