Rå kraft på Øya

Iggy Pop kom på scenen i en svart skinnvest som ble for varm for ham etter 10 sekunder. I den neste timen ga hans band The Stooges en leksjon i rockehistorie. De sløste ikke bort tida, og gikk rett på selveste «Raw Power». «Raw power can destroy a man», sang han, men det ser ikke lenger ut som han har tatt varig skade av det selv.

Iggy Pop er ikke lenger skremmende på scenen. På sine gamle dager har han ofte sett ut som en jovial showman, nesten en klovn med sine publikumsvennlige opptrinn. Tør vi si litt Jahn Teigen? I går var alle disse tendensene blåst bort. Musikken hadde igjen en følelse av overhengende fare, selv om Iggy i årenes løp også er blitt god og sunn underholdning for unge og gamle.

Forventningene var til å ta og føle på før opptredenen på Øya i går. Før konserten traff vi flere som snakket varmt om Iggy Pops første opptreden i Oslo, i 1978, men allerede dette var sent i karrieren hans. Iggy Pop har spilt i Norge en rekke ganger siden, men aldri slik som dette. For nå er det først og fremst «Raw Power» som gjelder. Hovedsakelig låter fra albumet av samme navn, fra 1973. Iggy har igjen spilt med sitt gamle band The Stooges i flere år, men det er først når han nå har fått med seg James Williamson at det virkelig er blitt alvor. Gitaristen som kom med for «Raw Power» og tok rocken i enda en ny retning. Dette var musikk som raste mot verden. «Raw Power» var et banebrytende album, ganske riktig med en råskap som var fremmed selv for verdens mest utagerende kulturelle uttrykksform. Man kan alltids diskutere om punkrocken startet her, men som «I Got A Right» igjen beviste i går var det i alle fall ikke langt ifra.

Tittellåten fra «Raw Power» ga kjapt plass til «Search And Destroy», «Gimme Danger» og «Shake Appeal». Det er for sistnevnte Iggy altså inviterte horder av norske oljepunkere på scenen for å danse med bandet. Bak dem spilte James Williamson kveldens mest infernalske gitarsolo. De danseglade lot seg bare motvillig overtale til å forlate åstedet etterpå. Men kvelden måtte videre. Konserten på Øya var ingen ren gjennomgang av «Raw Power»-albumet. Iggy bjeffet også i gang «Now I Wanna Be Your Dog». Her var også plass til andre Stooges-favoritter, både «Funhouse» og «1970». Sistnevnte endte i fri jazz, mens saksofonisten Steve McKay siterte John Coltrane. Enda et eksempel på The Stooges’ gamle vilje til å leve livet på grensen av det forsvarlige.

Som antydet innledningsvis skremte Iggy & The Stooges vettet av regnværet over Oslo i går. Det har vel vært ute i mange slags verre uvær før. Forrige helg trosset de til og med orkanen som ødela Sonisphere-festivalen i Finland. Riktignok med et akustisk sett da strømmen ble mangelvare. Det skulle vi likt å høre, men det skurret sikkert så det holdt, det også. I går var infernoet over på en knapp time. Vi trenger ikke mer. «Raw Power»-albumet varer tross alt bare i en halvtime.

Var dette en perfekt konsert? Vel, The Stooges har aldri handlet om perfeksjon, så alle tilløp til musikalsk kaos kan noteres på plussiden. De satte et ettertrykkelig punktum med «No Fun». Da var alle enig om at det hadde vært en usedvanlig morsom kveld.